Tekst: Anders Johansen, Rådgiver og prosjektleder i Fagteam BOA, Sandefjord kommune
Våren 2020 besluttet seksjonsleder og fag- og kvalitetsrådgiver i seksjon BOA, Sandefjord kommune, at Positiv atferdsstøtte (PAS) skulle implementeres som felles fag- og verdigrunnlag for tjenestene innen seksjonen. Dunlap et al. (2009) definerer positiv atferdsstøtte som en teknologi med fire kjennetegn:
a) anvendelse av atferdsvitenskap som er validert gjennom forskning;
b) integrasjon av ulike intervensjoner og elementer for å gi økologisk gyldig praktisk støtte;
c) forpliktelse til reelle og varige livskvalitets-resultater og
d) implementering av organisatoriske støttesystemer for å legge til rette for varige effekter.
PAS-satsningen i Sandefjord kommune er prosjektorganisert for å muliggjøre en reell satsning over tid. Prosjektet omfatter en leveranse som fokuserer både på utvikling av tjenesten eller systemet, utvikling av personer og utvikling av organisasjonen. PAS er ikke et fysisk produkt, snarere et sett av verdier og faglige tilnærminger som sammen utgjør et rammeverk med hensikt å forbedre livskvaliteten til alle som omfattes av dette, både tjenestemottakere, pårørende og medarbeidere. Endringsprosesser skal ha søkelys på kultur, identitet og atferdsendringer, og ved å være bevisst på læringsperspektivet settes fokus på både individ og grupper med vekt på felles fortolkning av verdier, normer og identitet (Alendal et al., 2018).
Prosjektet i Sandefjord tar høyde for ulikt fokus i endringsprosesser, og for nettopp de fire kjennetegnene som Dunlap et al. (2009) påpeker. De faglige tilnærmingene vi fokuserer på i kompetanseutviklingen hos vårt personell har utgangspunkt i evidensbaserte intervensjoner og kunnskapsbasert praksis. Vi tar sikte på å ruste våre medarbeidere til å kunne integrere ulike intervensjoner og faglige metoder og tilnærminger i det daglige miljøarbeidet og tjenesteytingen. Målsetningene med de ulike satsningsområdene i prosjektet er alltid å tilstrebe økt livskvalitet for tjenestemottakerne og andre berørte, og vi setter søkelys på kvalitetsforbedrende tiltak innen seksjonens styrings- og støttesystemer for å øke kvaliteten i tjenesten.
Å endre retning i en tjeneste som vår tar tid, og er en kompleks operasjon. Vi har ca. 620 faste ansatte, med tilkallingsvikarer er det snakk om inntil 800 medarbeidere fordelt på 15 enheter med til sammen 24 fysiske lokasjoner. Legger man til personene som mottar tjenester fra seksjonen, samt deres pårørende og nettverk, ender vi raskt på 2000 – 2500 personer. For å få alle disse personene til å endre kurs i felles retning – kreves tid, treffsikre tiltak og endringsvilje. Noe av det vi ser på som utfordrende er å få med alle de ulike interessentene på tanken om å øke tjenestemottakernes selvbestemmelse, tillate at mindre fornuftige valg tas, legge til rette for økt medvirkning og skape et felles fokus på økt mestring og selvstendighet som vil være livskvalitetsbringende. Når det er sagt, har vi troen på at dette er mulig!
Vi har delt prosjektet i tre faser; Kartleggingsfasen, implementeringsfasen og den siste fasen hvor de ulike etablerte strukturene, kompetanseutviklingen og vårt felles verdi- og faggrunnlag tuftet på PAS kan spores i daglig drift. I 2022 har fokuset vært på kartlegging og klargjøring for implementeringsfasen. Vi har brukt store ressurser på å utvikle en felles grunnopplæring for alle medarbeidere, samt gjort ulike tiltak for å «prime» organisasjonen for fokusskiftet vi står ovenfor. Ulike kartleggingstiltak har blitt gjennomført, deriblant en omfattende kompetansekartlegging hos våre medarbeidere. Vi har også planlagt ulike intervensjoner for å nå ut til tjenestemottakere og pårørende med undervisning og informasjon om prosjektet og den fremtidige satsningen på PAS i seksjonen.
I arbeidet med å klargjøre for implementering av PAS ble det foretatt organisatoriske grep i seksjonen, blant annet ble ordningen med fagkoordinator-funksjon ved enkelte enheter i seksjonen avviklet. Stillingene ble gjort om til fem rådgiverstillinger som utgjør et seksjonsovergripende fagteam, samt ble resterende stillingsbrøker omgjort til administrativ tid for miljøterapeuter og tjenesteansvarlige fordelt ut i turnusene ved ulike enheter i seksjonen.
Fagteam BOA ble etablert våren/sommeren 2022, og består av fem 100% rådgiverstillinger; fire vernepleiere med ulik videreutdanning og masterutdanning, samt en rådgiver som er utdannet lektor i psykologi. Fagteamet bistår hele seksjonen med kompetanseutvikling, veiledning ut i tjenesten, og kvalitets- og forbedringsarbeid.
Fra januar 2023 startet implementeringsfasen som vil foregå over minimum tre år. Ja, jeg skriver minimum tre år, da det er muligheter for at denne fasen vil ta noe lenger tid. Slik er det ofte i prosjekter, at prosjektperioden utvides, eller at milepæler i prosjektet utsettes eller korrigeres, til tross for at det kan oppleves negativt når prosjekter ikke holder tidsfrister (Andersen et al., 2016). I øyeblikket denne artikkelen skrives har vi gjennomført over halvparten av de 20 identiske grunnopplæringsdagene for medarbeidere i tjenesten. Vi ligger godt an i forhold til planen om å få minimum 600 medarbeidere gjennom grunnopplæringen i løpet av året. Utover høsten vil grunnopplæringen fortsette samtidig som det skal utvikles videre opplæringspakker og ulike kompetanseutviklende tiltak. På kvalitetsforbedringssiden har vi i løpet av 2022 og frem til nå implementert en rekke seksjonsovergripende prosedyrer. Det er gjennomført ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) av de fleste enheter i seksjonen og omfattende kartlegging av status i den enkelte enhet mht. hvordan enhetens tjenestetilbud svarer på de ulike skal og må-oppgavene i veilederen om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (Helsedirektoratet, 2021), er påbegynt.
I vår nyetablerte veiledningstjeneste for seksjonen, treffer vi medarbeiderne «i frontlinjen», og får ta del i de utfordrende situasjonene som kan oppstå i tjenesteyting. Vi har siden april 2022 vært involvert i 35 ulike veiledningsforløp innad i seksjonen, ofte i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Vi vil senere komme tilbake med flere artikler og fagintervjuer om prosjektet og PAS-satsningen i Sandefjord!
Alendal, A. S., Grainger, A. H. og Stakland, K. (2018). Implementering av Positiv atferdsstøtte blant tjenesteytere i en bolig for mennesker med utviklingshemming. SOR Rapport 5-18.
Andersen, E. S., Grude, K. V. og Haug, T. (2016). Målrettet prosjektstyring. (7. utg.). NKI Forlaget.
Helsedirektoratet (2021). Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.
Dunlap, G., Sailor, W., Horner, R. & Sugai, G. (2009). Overview and History og Positive Behavior Support. Sailor, W., Dunlap, G., Sugai, G. & Horner, R. (Red.). Handbook of Positive Behavior Support. Springer
