14. august var det studiestart for oss studenter ved Universitetet i Agder. I dagens spalte har jeg lyst til å fortelle litt om sommerjobben jeg har hatt.
Som vernepleierstudent valgte jeg meg en sommerjobb i et bofellesskap for mennesker med funksjonsnedsettelser. Denne jobben har vært en uvurderlig læringsmulighet. Jeg fått innsikt i arbeidet med å støtte og bistå mennesker med ulike funksjonsnedsettelser i deres hverdag. Å se hvordan smerteplaster skal byttes og hvordan man lager sjokolademousse er bonuskunnskaper som kommer ved å jobbe i et bofelleskap.
Fra første dag på jobb ble jeg ønsket velkommen av et dedikert team av erfarne fagpersoner som har delt sin kunnskap og veiledet meg underveis. Jeg har fått muligheten til å jobbe tett sammen med dem og ta del i ulike aspekter av omsorg og støtte som gis til beboerne. Jeg merket raskt hvem som var primærkontakt for hvem. Dette merket jeg ved at enkelte av fagpersonene jeg jobbet sammen med, hadde mer utdypende informasjon om den enkelte beboer. Jeg satt litt igjen med tanken om at det virket som de hadde spesialisert seg i den enkelte beboers behov og funksjonsevne. Det har gitt meg en unik forståelse for hvordan teoretiske prinsipper og kunnskap om menneskelig utvikling og funksjonshemninger blir omsatt til praktisk og individuell støtte.
Underveis denne sommeren dukket det imidlertid opp flere og flere av sånne som meg; studenter som egentlig «ikke har peiling». Men også vi som «ikke har peiling» har vært på jobb, og blitt kjent med ulike beboere. Jeg var heldig og kom godt overens med flere, men merket at jeg med enkelte beboere opplevde at min tjenesteyting ikke var av den kvalitet jeg selv skulle ønske. Dette merket jeg for eksempel da jeg forårsaket en utagering med en godt voksen beboer som jeg skulle lage grøt til. Jeg har nå erfart at det ikke bestandig er sukker som står ved siden av kanelen.
«Like barn leker best» er det et gammelt ordtak som lyder. Et spørsmål jeg har stilt meg mange ganger denne sommeren, er hvorfor er det slik at man får kjemi med enkelte beboere, mens en opplever rake motsetningen med andre?
I bofellesskapet har jeg fått se betydningen av en helhetlig tilnærming til omsorg. Jeg har blitt involvert i utformingen og gjennomføringen av individuelle omsorgsplaner og støtteprogrammer. Dette har inkludert alt fra personlig pleie og medisinsk oppfølging til sosiale aktiviteter. Jeg har fått erfaring i å tilrettelegge aktiviteter og miljøer for å møte hver enkelt beboers unike behov og interesser. Det er merkelig hvor mye flinkere jeg er til å legge til rette for aktiviteter som jeg selv liker. Jeg har til og med blitt tatt inn på medisinrommet. Der innrømmer jeg til tider å ha følt meg kunnskapsløs i møte med 30 år eldre yrkesutøvere.
En av de mest verdifulle aspektene ved jobben har vært muligheten til å utvikle en relasjon med de ulike beboerne. Jeg har blitt kjent med deres personligheter, styrker og utfordringer. Eller bedre sagt; jeg har blitt kjent med hva jeg tror er deres personligheter, styrker og utfordringer. Gjennom tålmodig kommunikasjon og observasjon har jeg lært å forstå deres uttrykk og behov, selv om noen av dem har begrenset eller ingen verbalt språk. Det har vært inspirerende å se hvor mye mer «samkjørt» en kan bli etter å ha tilbragt tid sammen.
Som vernepleierstudent har jeg også hatt muligheten til å observere og lære av erfarne kolleger. Jeg har sett deres faglige kompetanse, empati og respekt i møte med beboerne. De har vært gode rollemodeller og veiledere som har delt sine erfaringer og kunnskap med meg. Denne sommerjobben har dermed ikke bare gitt meg praktisk erfaring, men også en dypere forståelse av betydningen av kontinuerlig faglig utvikling og refleksjon.
Videre har jobben i bofellesskapet gitt meg et innblikk i samarbeidet med andre yrkesutøvere, spesielt sykepleiere. Vi har jobbet sammen for å sikre en helhetlig tilnærming til omsorg og støtte for beboerne. Dette tverrfaglige samarbeidet har vært en viktig del av arbeidsmiljøet og har vist meg viktigheten av å se hele mennesket og ikke bare begrense seg til én faglig tilnærming.
Sommerjobben har vært en flott opplevelse. Den har ikke bare gitt meg verdifull praktisk erfaring som vernepleierstudent, men har også bidratt til min personlige og faglige utvikling. Jeg er takknemlig for den tilliten og støtten jeg har fått fra beboere, ansatte og andre fagpersoner i bofellesskapet. Denne erfaringen vil være med meg i fremtiden som en påminnelse om viktigheten av respekt, empati og inkludering i arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
Denne jobben tar jeg med i bagasjen før jeg kaster meg ut på 2. året. I år skal vi i Grimstad blant annet ha juss, sosialantropologi og omsorgspraksis. Til jul er vi faktisk halvveis i studieforløpet. Dette er både gøy (og skummelt) og tenke på.
