Under det årlige NAFO-seminaret på Storefjell, og på SOR-konferansen som handlet om PAS, holdt Fodstad Eng og Torve en workshop i å skrive gode FAK-skjema slik at man i større grad skal kunne gi tilpasset hjelp til personer som trenger det. Workshopen hadde som mål å gi en grundig opplæring i utfylling av objektive FAK–skjema, samtidig som deltakerne skulle lære noe om hvordan man kan gi opplæring til andre ved hjelp av behavioral skills training (BST).
Hvorfor skal man egentlig skrive funksjonelle analyser?
– Primært brukes funksjonelle analyser for å avdekke årsaken til atferd som utfordrer hjelpeapparatet. Vi sier ofte at vi har fire typer årsaker til atferd som utfordrer; unngåelse, oppmerksomhet, tilgang på materielle goder og sensorisk stimuli, sier Christoffer.
Spesialvernepleieren er likevel klokkeklar på at man alltid skal kartlegge eventuelle somatiske og psykiske helseutfordringer før man setter inn tiltak som baserer seg på funksjonelle analyser. For helseproblemer kan påvirke eller endre atferd-konsekvens-relasjoner i funksjonelle analyser. Dette kan igjen føre til feilaktige slutninger og tiltak som ikke er til hjelp for verken personen det gjelder eller personalet som skal bistå vedkommende. I tillegg kan miljøtiltak som kunne ha hjulpet, ikke ha den virkningen som er ønskelig, og dermed avsluttes for tidlig, som en følge av helseproblemer som ikke er avdekket.
– Vi mener at FAK-skjema ikke bare må brukes for å kartlegge årsaker til atferd som utfordrer, men også adaptiv atferd, altså atferd som kanskje forekommer sjeldent og er viktig for personen å gjøre mer av, påpeker Fodstad Eng.
Bjørn André, både du og Christoffer har solid arbeidserfaring fra Habiliteringstjenesten i Innlandet, og har veiledet mye i bruk av funksjonelle analyser. Hvilke erfaringer har dere når det gjelder bruken av slike analyser ute i tjenestene?
– Det er få som får tilstrekkelig opplæring på egen arbeidsplass. Vi gjennomførte en undersøkelse i 2022 hvor det viste seg at under halvparten av respondentene ikke hadde fått opplæring i utfylling av FAK-skjema på arbeidsplassen sin. Både tid og ressurser er en mangelvare, og ikke minst manglende forståelse for hvorfor det skal brukes. Når vi gjør opplæring i funksjonelle analyser veldig praktisk rettet, og når vi får i gang personalgrupper som i fellesskap operasjonaliserer målatferd, lykkes vi i større grad, sier Bjørn André før han fortsetter:
– I enkelte fagmiljø er det svært dyktige fagpersoner som kan skrive gode analyser, og som tar på seg en veilederrolle ute i tjenestene. Det er dessverre sjelden vi kommer til dekket bord med gode analyser ute i tjenestene. Derfor har vi noen visjoner om hvordan vi kan videreutvikle dette konseptet videre, slik at vi kan tilby opplæring til flere som bør ha både kunnskaper og ferdigheter i å skrive funksjonelle analyser.
Vi mennesker observerer og ser forskjellige ting i miljøet rundt oss, gjerne basert på egne erfaringer og kunnskaper. Kan dette være en fallgruve for gode analyser?
– Vi kan ofte ta med oss våre subjektive meninger når vi tolker hva andre gjør, og hvorfor. Eksempelvis kan man tillegge atferd som ikke har noe med diagnosen å gjøre, og man danner en konklusjon om at årsaken til atferden er diagnosen (sirkulære årsaksforklaringer), som kan være til hinder for effektive tiltak, til dem som trenger det.
Dere nevner over at dere har noen visjoner om å videreutvikle konseptet deres. Vil dere gi oss en smugtitt inn i denne visjonen? Hvordan tenker dere å videreutvikle konseptet?
– For det første må det publiseres flere artikler om funksjonelle analyser og nytten av å bruke disse. Det må vi gjøre gjennom både fagtekniske artikler, men også gjennom andre relevante tidsskrifter for å nå ut til andre fagretninger som kunne tatt i bruk denne metoden. For det andre er det krav om miljørettede tiltak, og vi vet at funksjonelle analyser er en veldokumentert kartlegging for å kunne igangsette mer effektive tiltak. Videre vet vi også at det fører til mindre inngripende tiltak. For det tredje vet man at aktive læringsmetoder er mer effektivt enn passive undervisningsformer (for eksempel tradisjonelle forelesninger). Vi ønsker at personer som har vært på vår workshop tar i bruk de aktive formene vi lærer bort, tilbake til sin arbeidsplass og deretter gir opplæring til andre. Videre hadde det vært fint å kunne gjøre dette mer tilgjengelig, for å nå ut til flere veiledere og deres arbeidsplasser.
Og helt avslutningsvis: Har dere noen gode huskeregler man kan støtte seg på når det gjelder å skrive gode FAK-skjema?
Ja, vi har lyst til å nevne fem huskeregler. Den første huskeregelen er 1) Hvem-Hva-Hvor. Hvem var til stede, hva skjedde og hvor skjedde det? Den andre huskeregelen er 2) Ikke anta noe. Antagelser og fortolkninger kan være relevante, og også faktisk stemme, men det skal ikke skrives inn i FAK-skjemaet. Det kan diskuteres med kollegaer på relevante fagmøter. Den tredje huskeregelen er 3) Ikke beskriv deg ihjel! Ta kun med det mest relevante som skjedde i situasjonen. Det gjelder for beskrivelse av målatferd: unngå operasjonaliseringer som blir så snevre at det utelater atferd som kunne vært viktig å ha med. Den fjerde, og dermed den nest siste huskeregelen er 4) Vær objektiv. Skriv det du ser og som du mener var relevant. Deretter blir den femte og siste huskeregelen 5) Det er aldri «ingenting» som skjer. Det kan ofte oppleves som at atferden «kommer ut av det blå», men ikke skriv «ingenting».
