I de forrige spaltene har jeg skrevet om hvordan det kan oppleves å være vernepleierstudent. I dagens spalte skal vi få et innblikk i hvordan det er å sitte på den andre siden av bordet. Jeg var så heldig at jeg fikk tatt en prat med førstelektor og studieprogramansvarlig Kristian Leonard Melby og Universitetslektor Marianne Hovet Steig ved universitetet i Agder (UiA).
– Vi begynner med et enkelt spørsmål dere; hvordan lager man en vernepleier?
Marianne: Det er ganske komplekst. Det blir jo litt som «byggeklosser» som en setter sammen. Det handler om et samspill med den enkelte student og den enkelte foreleser.
Kristian: Jeg tenker at et viktig kriterium for å bli vernepleier, er at en er interessert i faget. Det er også som Marianne sier, at mye av «den gode læringen» foregår i samspill mellom student og foreleser.
– Hvis dere skulle valgt et typisk menneskelig kjennetegn ved en vernepleier, hva skulle det ha vært?
Kristian: Noe av det typiske som jeg kan se går igjen, er at vernepleiere er opptatt av praksis. Det kan se ut som at vernepleiere ofte har i bakhodet hvordan teori kan bli satt ut i praksis.
Marianne: Vernepleiere er (heldigvis) mye forskjellige folk. Vernepleiere kan jobbe med mange ulike menneskegrupper, derfor er det flott at det er stor variasjon også mellom den enkelte vernepleier.
– Hva synes dere er mest utfordrende å forelese om?
Marianne: Det jeg ikke kan så mye om. Det er også en interessant utfordring at en ikke kan kjøre samme opplegg på hvert kull, men at en må tilpasse forelesningene år for år.
Kristian: Det som kan være vanskelig, er når teorien blir komplisert. Det er utforende når det er vanskelig å konkret koble teori opp til praksis. Dette resulterer i en pedagogisk utfordring.
– I vernepleierfaget kan det til tider være uenigheter om hva det er viktig å legge vekt på. Hvordan løser foreleserne denne utfordringen seg imellom?
Kristian: Vi har klare retningslinjer for hva vernepleierutdanningen skal innholdet. Ofte er utfordringen at vi ønsker å ha med mer fagstoff, enn hva det er plass til.
Marianne: Vi har drøftinger med hverandre om hva som er mest sentralt, men som Kristian sier så er vi styrt etter de nasjonale retningslinjene for vernepleierutdanningen.
– Hva er det første dere ser etter når dere treffer studenter ute i praksis?
Marianne: Jeg ser etter litt forskjellig avhengig av hvilken praksis og på hvilket år den enkelte student går. Noe av det jeg tenker er viktig er at studenten er reflektert over sin egen læreprosess. Mange studenter er nervøse når de får besøk av en praksisveileder (hvilket er forståelig) så dette blir selvsagt ikke tatt med inn i vurderingen.
Kristian: Det er utfordrende å si kun én ting, da det er en kombinasjon av flere ulike faktorer. Et godt tegn er hvis studenten virker engasjert og «påkoblet». Noe av det jeg legger vekt på er om studenten har satt seg grundig inn i læreplanen, og om studenten har gjort seg tilstrekkelig kjent ved praksisplassen. Jeg tenker også det er viktig at vi som kommer fra universitetet på besøk til den enkelte praksisplass ikke lar oss styre av førsteinntrykket. Som Marianne sier er det ofte at studenter er nervøse med en gang de får besøk, men som oftest roer stressnivået seg underveis ved besøket.
– En del vernepleierstudenter har arbeidserfaring fra helsevesenet fra før. Ser dere på dette som en fordel eller en ulempe?
Kristian: Jeg tenker det er bra at det er variasjon. Det er fint at studentene kan dra nytte av hverandre ved for eksempel gruppearbeid. Jeg tenker at det viktigste er at de som har erfaring fra før, er åpne for ny kunnskap.
Marianne: Jeg sier som Kristian: Ja takk begge deler! Jeg tenker at noe av det fineste med å være foreleser, er å se hvordan den enkelte student vokser i løpet av studiet. Alle, uavhengig av alder og bakgrunn kan vokse som fagperson.
– Hvilke studenter er det «gøyest» å forelese for?
Marianne: Det er gøyest å forelese for engasjerte studenter. Noen studenter er aktive med å stille spørsmål under forelesninger. Andre studenter blomstrer i praksis, og noen utvikler seg mest i mindre studiegrupper. Jeg opplever det som givende å kunne bidra til at studenter får et nytt perspektiv på ulike temaer.
Kristian: Jeg opplever det som gøyest å forelese der det er interaktivt. Det er mest givende med samhandling med studentene, rene monologer er noe jeg ikke er så glad i. En foreleser jeg hadde en gang i tiden snudde om på et ordtak: «du lærer så lenge du lever – du lærer så lenge du har elever». Dette er et utsagn jeg har tatt med meg.
– Noen mennesker kommer en bedre overens med enn andre. Hvordan oppleves det å være foreleser for en student en opplever at en ikke kommer godt overens med?
Kristian: Noen matcher en bedre væremåten til enn andre. Men jeg syntes det fint å bli utfordret på å møte andre væremåter. Hvilke talenter finnes i den væremåten den enkelte student har?
Marianne: Jeg tenker det samme om studenter som hva jeg tenker når jeg jobber klinisk; jeg finner det som er bra. Vi som jobber som forelesere har som jobb å bidra til å øke kunnskapsnivået, men vi skal ikke nødvendigvis endre væremåten til den enkelte student. Men det er også slik at vi har et ansvar for å gi tilbakemelding til den enkelte student, dersom vi tenker at væremåten kan føre til utfordringer i samhandling med tjenestemottakere eller kolleger.
– Hva er det «tøffeste» i jobben som universitetslektor?
Marianne: Det er nok at det er mange baller i luften, hele tiden. Selve forelesningene er bare en liten del av hva det innebærer å være en universitetslektor.
Kristian: Vi har mange systemer å forholde oss til, så dette kan være tidkrevende.
– Hvis dere skulle valgt dere et annet yrke en vernepleier, hva ville dere ha valgt?
Kristian: Det er jeg ikke sikker på, men hvis jeg måtte velge noe utenom «menneske-fagene», måtte det kanskje blitt noe innen teknologi. Kanskje ingeniør?
Marianne: Jeg har alltid vist at jeg ville jobbe med mennesker. Jeg hadde riktignok en tanke om å jobbe i brannvesenet da jeg var fire år, men den tanken varte ikke lenge.
Jeg tror vi skal være glade for at Kristian ikke ble teknologi-ingeniør eller at Marianne ble brannmann (dame). Sammen med de andre foreleserne utgjør de en kunnskapsrik gjeng ved universitetet i Agder. De har tatt på seg det store samfunnsoppdraget å skulle forme ut morgendagens helsepersonell. Jeg takker de hederlig for at de stilte opp til intervju.
