I seksjon BOA i Sandefjord kommune er vi godt i gang med å implementere positiv atferdsstøtte (PAS) som faglig rammeverk. Dette gjør vi for å sikre et felles verdi- og faggrunnlag for tjenestene. Veien til målet er lang, og krever mange ulike deloperasjoner. I denne artikkelen trekker jeg frem noen av deloperasjonene. En kritisk suksessfaktor for å lykkes med implementeringsprosessen er tilstrekkelig forankring av prosjektet; altså å få med alle som berøres av satsingen på en eller annen måte. Når man beslutter å gjennomføre en implementeringsprosess bør noen ting vurderes grundig før man setter i gang. To spørsmål som dukker opp vil være: Hvem berøres av implementeringsprosessen? Og hvordan sikre bred involvering av berørte parter (Tanggaard, 2016)? Har man ikke svar på disse to spørsmålene må man først og fremst begynne her. For implementeringsprosessen vil påvirke organisasjonsatferden, altså hvordan summen av atferd blant organisasjonens medlemmer arter seg (Sandaker, Andersen og Ree, 2014).
Prosjektperioden i Sandefjord strekker seg fra 2022 til 2026/2027, og vil berøre om lag 2500 personer. I hovedsak de som mottar tjenester, deres pårørende og ansatte. I tillegg vil ulike samarbeidspartnere, andre tjenesteleverandører i kommunen og de folkevalgte være viktige interessenter i vår helhetlige satsing. Dette betinger at vi har god kjennskap til hvordan folk i en eller flere organisasjoner fungerer. Glenn og Malott (2004) foreslår at organisasjonsatferd bør forstås som atferd i komplekse systemer, og at organisasjonsendringer skjer på bakgrunn av to seleksjonsprosesser; atferdsmessig og kulturell seleksjon. De påpeker også at denne forståelsen alene ikke er tilstrekkelig. Organisasjonsatferd påvirkes også av miljøbetingelser som eksempelvis produktutvikling/tjenesteutvikling, myndighetenes lovreguleringer og økonomiske rammebetingelser (ibid.). For å forberede menneskene som berøres av vårt prosjekt, har vi støttet oss til ulike tiltak og metoder. Noen av dem blir omtalt senere i artikkelen.
For å dokumentere en vellykket implementeringsprosess er det helt nødvendig å kunne sammenligne data fra før implementeringsprosessen startet, med data etter implementeringen. Altså må definerte områder kartlegges både før og etter intervensjonen – på samme måte som når vi arbeider etter vernepleierfaglige arbeidsmodeller (GAVE-modellen (Nordlund et al., 2015), VAM-modellen eller sjekklisten til Løkke og Salthe (2012)).
Ved implementeringen av PAS i BOA har vi kartlagt ulike data før implementeringsfasen startet. Vi har hentet ut statistiske data fra våre fagadministrative systemer, og fra elektronisk pasientjournal. Eksempler på slike data kan være hvor mange tvangsvedtak som er fattet etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9, hvor mange personer i våre tjenester som står registrert med individuell plan, hvordan pårørende og mottakere av tjenestene skårer på årlige brukerundersøkelser, og hva avviksstatistikken sier om hvor hyppig medarbeidere utsettes for vold eller trusler om vold.
Vi gjennomfører også en omfattende kompetansekartlegging blant våre medarbeidere. Her kartlegger vi medarbeidernes kompetanse innenfor ulike fagområder og verdigrunnlaget i PAS. Spørreundersøkelsen gjennomføres i et pre-post-test design. Det vil si at samme undersøkelse gjennomføres to ganger; en gang før vi startet med opplæringsaktiviteter knyttet til PAS, og en gang etter at medarbeiderne har vært gjennom en obligatorisk grunnopplæring i PAS. I begge undersøkelsene svarer medarbeiderne på fagteoretiske spørsmål, samtidig som de vurderer egen kompetanse innenfor spesifikke fagområder. Undersøkelsen vil se på korrelasjonen mellom medarbeidernes egenvurdering av kompetanse og den faktiske kunnskapen de viser på de fagteoretiske spørsmålene.
Når det gjelder system og struktur, som er en viktig komponent i PAS, har vårt kvalitetsteam, som er en del av fagteamet, gjennomgått sjekklisten fra veilederen om gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (Helsedirektoratet, 2021) sammen med enhetslederne ute i seksjonen. Gjennomgangen viser behov for kvalitetsøkning på flere tjenesteområder i seksjonen. Kvalitetsteamet har også bistått lederne med systematiske ROS-analyser av virksomhetene. Dette kartleggingsarbeidet har gitt viktig innsikt når det gjelder hvilke områder av tjenesten det er vesentlig å øke kvaliteten på i årene som kommer.
I 2022 har fagteam BOA, som leder implementeringsprosessen, brukt mye tid på å utvikle en grunnopplæringsdag for alle faste ansatte. Opplæringsdagen avholdes som et kurs på seks timer, hvor ulike faglige tema gjennomgås, for eksempel verdigrunnlaget i PAS.
Kursholderne fra fagteam har presentert de ulike temaene til lederne i seksjonen, med påfølgende refleksjon og tilbakemeldingsrunde. På denne måten har tjenestelederne fått medvirke på hvordan vi faglig belyser de ulike temaene, og hvordan vi pedagogisk legger opp undervisningen i kurset. Dette har resultert i at lederne er godt kjent med hva alle deres medarbeidere skal kunne etter at undervisningen er gjennomført. Dette anser vi som en viktig del av forankringen av PAS.
Fagteamet har også fått god kontakt med de fleste tjenestestedene gjennom en intern veiledningstjeneste. Ved interne veiledninger og møter har fagteamet vært bevisste på å benytte begreper og faglige tilnærminger som står sentralt i PAS, nettopp for å «nudge» medarbeiderne i riktig retning. Nylenna (2017) beskriver “nudging” som en bevisst valgarkitektur, bestående av små planlagte grep med hensikt om å endre folks atferd. Før jul i fjor dro vi derfor i gang en digital adventskalender til hele seksjonen. Denne kalenderen inneholdt daglig en kort introduksjonstekst til et videoklipp med relevans til PAS. På denne måten “nudget” vi medarbeidernes oppmerksomhet mot de verdiene og faglige temaene de vil møte gjennom implementeringsperioden.
I januar 2023 gjennomførte vi to kick-off samlinger for tjenestemottakere, pårørende og medarbeidere i seksjonen, for å markere starten på implementeringen av PAS. Om lag 400 personer deltok, hvorav 100 av disse mottar tjenester. Kort tid etter ble ulike kompetanseutviklingstiltak lansert for medarbeidere, tjenestemottakere og pårørende.
Seksjon BOA har også holdt en tydelig utadrettet profil mot andre fagmiljøer i Norge, og i sosiale medier. Dette har vært et bevisst valg, nettopp for å skape forankring også utenfor egen kommune, og for å skape en form for sosial forpliktelse.
I PAS er man opptatt av at strukturer og system, teori- og kunnskapsgrunnlag samt verdigrunnlag er tre likeverdige komponenter. Alle komponentene må være til stede for å kunne hevde at vi arbeider under rammeverket positiv atferdsstøtte (Gore et al., 2022). Bakgrunnen for implementering av PAS var blant annet at det i liten grad bar preg av å være tydelige strukturer og systemer for tjenestene på seksjonsnivå. Det var noe «tilfeldig» hvordan de ulike lokasjonene fokuserte på verdier og rettigheter i hverdagen til tjenestemottakerne. Hvilke faglige metoder, intervensjoner og kunnskapsgrunnlag som lå til grunn for det miljøterapeutiske arbeidet var også variabelt rundt om i seksjonen. Når det er sagt, er det viktig å understreke at folk har mottatt gode tjenester, og det er mange dyktige, reflekterte og handlekraftige medarbeidere ute i tjenesten. Og ved å fokusere på å etablere et felles verdi- og faggrunnlag som rammeverk for tjenestene vil kvaliteten bli enda bedre!
Glenn, S. S., & Malott, M. E. (2004) Complexity and selection: Implications for organizational change. Behavior and Social Issues, 13, 89-106.
Gore, Nick J., Sapiets, Suzi J., Denne, Louise D., Hastings, Richard P., Toogood, Sandy, MacDonald, Anne, Baker, Peter A., Allen, David, Apanasionok, Magdalena M., Austin, Debbie, and others. (2022) Positive Behavioural Support in the UK: A State of the Nation Report. International Journal of Positive Behavioural Support, 12.
Helsedirektoratet. (2021). Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Nasjonal veileder. Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming – Helsedirektoratet
Løkke, J. A., & Salthe, G. (2012). Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 39(1), 17–32.
Nordlund, I., Thronsen, A. & Linde, S. (2015). Innføring i vernepleie. Oslo: Universitetsforlaget.
Nylenna, M. (2017). Nudging på norsk: dulting. Tidsskrift for Den norske legeforening 2017 137: 120.
Sandaker, I., Andersen, B., & Ree, G. (2014). Byråkrati, variasjon og læring. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 41(1), 33 – 43.
