I forbindelse med deltakelse på Norec-konferansen i Tanzania (se oppslag på vernepleier.no 7. november), var jeg nysgjerrig på erfaringene lærerne fra Høgskolen i Molde og Høgskolen på Vestlandet har, og om de har et budskap til vernepleierstudenter for å inspirere dem til å søke utveksling. Jeg snakket med Siv Sæbjørnsen og Thrine Nøst Bromstad fra Høgskolen i Molde, og Hege Aarlien fra Høgskolen på Vestlandet, alle vernepleiere. Spørsmålene mine ble møtt med et sterkt engasjement og glød for prosjektet, som ikke like lett lar seg gjengi innenfor rammen av dette innlegget.
– Hva tenker dere vernepleiere i Norge kan lære av hvordan de jobber her i Tanzania?
Thrine: – Ja, det er det jo en spesiell ting som vi har snakket mye om i det siste. Jeg synes vi i Norge har en tendens til å glemme fokuset på deltakelse. Vi er veldig gode på å beskytte, men kanskje bør vi ha litt større oppmerksomhet på deltakelse. Det å få være med i ulike situasjoner og bli utsatt for inntrykk. Det ser jeg at de er mye flinkere til her og ikke være så bekymret for at noen skal bli redd. Selvfølgelig så må vi beskytte, men også sørge for at de skal få delta. Det er de gode på her, og også det å legge personlige preferanser til side, gå inn i en relasjon og ikke være så redd for å by på seg sjøl.
Hege: – En av de tingene, jeg tror jeg har lært mest er at her nede, så er de mye friere på veldig mange ting. De er mye friere i å se muligheter, mye flere muligheter enn det vi klarer å gjøre. For eksempel at man kan lage materiell ut av egentlig ingenting, det synes jeg er fantastisk å se!
Siv: – Jeg blir overrasket over hvor lite viktig det er å ha det rette materialet i motsetningen hvor viktig den rette innstillingen, den rette motivasjonen og rette engasjementet. Hvorfor skal alt være så ferdig? Tror vi at de trenger en IPad? De kommer jo mye lenger og vi ser det også på hvordan de kommuniserer med elevene sine, for de har bare seg selv.
– Men hva kan så vernepleiere fra Norge bidra med av kunnskap og kompetanse?
Thrine: – Det med å se den enkeltes ressurser. Her har de har en tendens til å forvente resultat. Man skal gjøre det som er riktig og forventet, men forstår ikke at det er viktig også å gripe noen i å gjøre noe bra og gi oppmerksomhet på når de forsøker. Altså disse små tingene, som gjør at barnet føler seg sett og lagt merke til.
Hege: – Det er dette med miljøterapeutisk arbeid, kunnskap ut om ulike utviklingshemninger som fins. Og så dette med kommunikasjon. Jeg har jobbet såpass mye med barn med utviklingshemming at jeg vet at kommunikasjon ikke er mottatt selv om den er sendt.
Siv: – Vernepleierne har mer boklig kunnskap, en del mer om metodikk og måter å jobbe på. For eksempel så er det jo nytt for de som jobber her å ta i bruk kunnskapen om at belønning er mer effektivt enn avstraffelsesmåtene hvis de faktisk vil at ungene skal lære noe på skolen.
– Jeg har jo selv erfaring som lærer ved vernepleierutdanninger siden 1992 og vet at det ikke alltid er så lett å få studenter til å reise på utveksling. Har dere noen ord for å inspirere studenter til å benytte denne muligheten for læring?
Hege: – Jeg var på utveksling selv og det har nok vært med på å inspirere meg. Jeg synes jo det er utrolig gøy, både for studenter og å utvikle vernepleiestudiet i et internasjonalt perspektiv. Jeg tror kanskje det viktigste er å vite at med å reise ut så lærer man noe som en aldri kunne lære hjemme.
Siv: – Jeg pleier å fokusere både på det de lærer seg personlig, det de lærer seg som kommende vernepleiere og det de får bidra med inn her. Og det de får igjen med å bare være utlendinger, altså være nordmenn i Tanzania, fordi det er et flott land med flotte folk og fin natur, så det er noe å hente på i alle fall hver finger. Det er jo også bare å se hva studentene selv sier. Alle melder tilbake at de føler de har bidratt med noe veldig viktig, og alle melder tilbake at de hadde valgt det om igjen uansett om noen av dem har vært syke og hatt det tøft i en periode. Og alle melder tilbake at de har fått mer tro på seg selv, de har blitt tøffere, fått mer selvtillit og er mer uredde.
