Av Linn Løvlie Slette (hovedredaktør for Vernepleier.no og fagsjef i Stiftelsen SOR), og
Oliver Hoksrød (fagkoordinator ved Ragna Ringdals dagsenter)
Dette budskapet sto klart og tydelig på en LinkedIn-post fra ei dame i kommunikasjonsbransjen. Og det har fått oss til å tenke litt over tingenes tilstand i de vernepleierfaglige kretser. Er det slik at vi forstår PAS bedre enn vi forstår anvendt atferdsanalyse?
Denne teksten presenterer tre påstander med påfølgende refleksjoner fra innleggsforfatterne, som så kommenteres av to faglige ringrever – Jon Arne Løkke og Kjetil Viken.
Det er godt kjent at flere kommuner og leverandører av helse- og omsorgstjenester arbeider med å implementere PAS som faglig og verdimessig rammeverk for tjenestene. Rent metaforisk skyller PAS-bølgen over landet med nasjonale konferanser, egne temanummer i SOR Rapport, og en egen PAS-bok (som kommer i 2026/2027).
Som du kan se lenger ned i saken, er det ikke alle som er enig i at PAS representerer noe nytt. Men hva er det da med PAS som gjør at Helsedirektoratet anbefaler dette som faglig rammeverk for tjenestene, og at stadig flere organisasjoner implementerer rammeverket i sine tjenester, om det ikke er noe nytt å hente? Hva er det med PAS som er mer forståelig enn anvendt atferdsanalyse? Å arbeide etter kjernekomponentene i PAS krever fortsatt høy atferdsanalytisk kompetanse ute i felt, noe som tvinger oss til å ha et bevisst forhold til det mange kanskje anser som utilgjengelig. For litt PAS er ikke PAS, og litt atferdsanalyse er ikke atferdsanalyse.
Det tar oss over på neste påstand.
I dette innlegget påpeker Børge Holden at folk må få mer kunnskap om anvendt atferdsanalyse ute i tjenestene av ulike grunner. Vi tror dog at ord og begreper fra atferdsanalysen i stor grad representerer noe som både er enkelt å misforstå (ordet forsterkningsskjema er et eksempel), men som også representerer det vanskelige og noen ganger litt utilgjengelige (stimulusekvivalens er et annet eksempel). Så kan man spørre seg: er en av atferdsanalysens hovedutfordringer at det ikke finnes tilstrekkelig med populærvitenskapelige skriverier som tilgjengeliggjør og bryter ned det som fremstår utilgjengelig?
Vi tror samtidig at atferdsanalysen fortsatt lider av noen absolutte usannheter som kloke atferdsanalytikere i en årrekke har jobbet for å begrave (eksempelvis Børge Holden tilbake i 2006 og 2007). Noen miljøer tar fortsatt til orde for at atferdsanalytiske metoder først og fremst har til hensikt å påføre individet ubehag. Kaldt, mekanisk og instrumentelt er andre stikkord. Det hjelper jo heller ikke når nasjonale medier ruller opp saker der ansatte i tjenestene spruter vann med trykksprøyte på folk som utfordrer hjelpeapparatet. Men om man er litt bevandret i de atferdsanalytiske kretser, vet man at også atferdsanalytikere er opptatt av folks verdier, preferanser, ønsker og følelser (Løkke & Salthe 2012; Løkke & Dechsling, 2023). Det har antakelig forsvunnet litt i kritikken.
Med dette ønsker vi å frembringe en diskusjon knyttet til om atferdsanalysen egentlig bare har fått på seg nyvaska klær (altså PAS), eller om de gamle klærne egentlig ikke passer lenger? Og representerer PAS noe vi i større grad forstår, og er det derfor tjenestene kjøper rammeverket?
Det skrives om klær – som moter i et terapimarked med 500 ulike terapiformer. Du kan gå inn i et orgonskap, dra til med primalskrik eller be om dialektisk atferdsterapi. Noen av terapiformene er enkle å forstå og bruke – andre krever mye trening og lesing. Atferdsanalyse har i 50 år aldri vært hverken lett eller på moten i Norge. Utenfor det lokale markedet er terapiformer basert på atferdsanalyse populære og har godt belegg (som ACT). I ACT er verdier og medvirkning sentralt. PAS er en ny aktør i markedet, og folk liker nye terapitrender og moter.
«Positiv atferdsstøtte (PAS) er en helhetlig tilnærming som vektlegger miljøets betydning heller enn de interne drivere for atferd» (NAKU 12. januar 2023). Det er en tro kopi av det filosofiske grunnlaget for atferdsanalyse. PAS er «atferdsvitenskapelig» og opptatt av «funksjonelle analyser». Noe nytt? Nei. PAS har noen innholdskjerner fra atferdsanalyse og den verdiorienteringen som kjennetegner kontekstuell atferdsterapi og moderne anvendt atferdsanalyse– det er bra for PAS. Men, det er disse kjernene som er viktige – uansett hvilke 3 bokstaver som settes sammen i salgsøyemed.
Når en tilnærming som PAS brukes på en god måte og medfører godt dokumenterte endringer, er dette i tråd med den pragmatiske tilnærmingen som mange atferdsanalytikere har. At PAS er å helle gamle viner på nye flasker, er egentlig helt greit så lenge dette får flere vernepleiere til å arbeide ut ifra en faglig plattform som setter tjenestemottakere i sentrum og hvor verktøykassa som anvendes er faglig robust.
Jeg tror ikke at noen skal la seg lure til å tro noe annet enn at PAS stort sett er synonymt med anvendt atferdsanalyse, slik dette har blitt praktisert de siste par tiårene. Fokuset på personsentrerte løsninger og brukermedvirkning har lenge vært en grunnleggende del av anvendt atferdsanalyse og målrettet miljøarbeid.
Derimot, hvis tilnærmingen kun blir personsentrert uten at det er basert på gode funksjonelle analyser av atferd, og med godt definerte mål og tiltak, er det ikke nødvendig PAS lengre og det blir heller ikke nødvendigvis bra.
Jeg er skeptisk mot tilnærminger som kaller seg for «positiv ditt eller positiv datt». Ingen tilnærminger blir bedre av at man kaller det positiv, personsentrert, inkluderende eller noe annet fint. Gode tjenester er først og fremst gode når de oppleves som gode av dem som mottar tjenesten, og når de har målbare endringer som kan dokumenteres og evalueres.
Gi en lyd her: redaksjonen@vernepleier.no. Vi vil gjerne høre fra deg, og vi publiserer ingenting uten at vi har avtalt det, og du har samtykket!
