Vær hilset, 2024!
Starten på nye år tillater alltid et tilbakeblikk på det gamle. Kanskje kan det sammenliknes med å kaste loss fra land, og se at man sakte men sikkert beveger seg bort fra fast grunn?
2023 var et godt år for Vernepleier.no. De aller fleste tirsdagene publiserte vi tidsaktuelle og interessante saker skrevet av vernepleiere – for vernepleiere.
Og selv om redaksjonen verken har overnaturlige evner eller spåkuler å titte i, tror vi det nye året vil bringe med seg flere saker som følger opp hva en vernepleier egentlig er. I tillegg tror vi debatten om utfordrende atferd holdes varm en stund til, samtidig som det garantert kommer flere spennende saker om positiv atferdsstøtte (PAS). Vi oppfordrer særlig deg som har kritiske tanker om PAS til å løfte pennen!
Når vi ser på statistikken vår over publiserte saker i 2023 er det tre saker som peker seg ut som de mest leste. La oss ta deg med tilbake i tid:
Den mest leste saken handler om når en tjenestebruker velger bort noen av tjenesteyterne, der Thomas Owren intervjuet aktører i Lillestrøm kommune. Det handler om utfordringer knyttet til å yte tjenester til Cicilie Rotnebo. Rotnebo foretrekker noen av de ansatte (“ja-personale”) fremfor andre (“nei-personale”). Det blir utfordrende både for de som velges bort, og de som har ansvar for å sikre henne forsvarlige tjenester. Denne kommunen har ambisjoner om å være ledende på menneskerettigheter, og kommunalsjef Liv Jorunn Haugen understreker Rotnebos rett til å velge hvilke ansatte hun vil samhandle med, men åpner ikke for at hennes preferanser kan få påvirke bemanningen. Saken beskriver hvordan tjenesten jobber både med tilvenning og tillitsbygging, og viser tydelig noen av de praktiske dilemmaene i å realisere menneskerettigheter i det daglige (som selvsagt er det eneste stedet de kan realiseres).
Hakk i hæl finner vi en kort fagartikkel av Hege Kylland: ‘Faste beboermøter gir bedre tjenester’. Den handler om hvordan ansatte i Drammen kommune jobber systematisk med å gi tilrettelagt informasjon og sikre personer med utviklingshemming brukermedvirkning i det daglige. Dette er rettigheter som er godt forankret i lovverk, men der det igjen kan være mer uklart hvordan de skal oppfylles i det daglige. I Flisa borettslag er en av løsningene månedlige beboermøter med opplæring og diskusjoner om aktuelle temaer. Temaene er hentet fra veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (2021) og er lagt inn i et årshjul. Noe av det mest interessante med saken er at den bryter med ideen om at medvirkning og selvbestemmelse må utøves av tjenestebrukere enkeltvis. For slik er det jo ikke for folk flest? Å ha arenaer der vi kan snakke med folk i samme situasjon kan gi både styrke og stemme – og i den grad personer med utviklingshemming trenger bistand til å få det samme, burde ikke det være en selvfølge å gi dem det? Eller er det slik at det er lettest og mest praktisk for tjenestene å fortsette å forholde seg til tjenestebrukere enkeltvis, fordi det gjør det lettere å beholde kontroll?
På tredjeplass troner Linn Løvlie Slettes sak om faktaarket som sammenstiller sykepleier- og vernepleierkompetansen. Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Fellesorganisasjonen (FO) har utviklet et faktaark som sammenstiller vernepleier- og sykepleierkompetansen. Dette verktøyet, som er basert på de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS), skal hjelpe både arbeidsgivere, ledere og tillitsvalgte til å ansette fagpersoner med rett kompetanse ut fra tjenestenes og tjenestebrukernes behov. Faktaarket tydeliggjør at sykepleiere har helsefaglig kompetanse, mens vernepleiere har helse- og sosialfaglig kompetanse, og det er spennende og fint at representanten fra NSF sier så tydelig at: “En sykepleier kan ikke erstatte en vernepleier og vise versa, men utfyller hverandre i et tverrfaglig team.” Samtidig kommer vi ikke utenom at helse- og omsorgstjenesteloven (§3-2) pålegger kommunene å knytte til seg sykepleier(e), men ikke vernepleier(e). En profesjonspolitisk jobb gjenstår, og vi i redaksjonen lover å bringe dere oppdateringer om hvordan FO jobber med dette! Selve faktaarket har fått blandet mottakelse i de vernepleierfaglige kretser, og det planlegges en evaluering basert på innspill og kommentarer for eventuell revisjon.
Vernepleier.no er som sagt et nettmagasin drevet av vernepleiere for vernepleiere, og vi ønsker ikke minst å bringe stoff fra “grasrota”. De utfordringene som dere håndterer i det daglige arbeidet der du jobber kan andre lære av! Nytt i 2024 er at vi kommer til å invitere til månedlige “drodlemøter” for vernepleiere, for alle som lurer på om de kan tenke seg å skrive noe selv til Vernepleier.no, eller intervjue en annen vernepleier om noe spennende som de jobber med, eller invitere oss i redaksjonen til å lage en reportasje der vi møter brukere, pårørende og fagpersoner med fullt navn og bilde – slik som i saken om når en tjenestebruker foretrekker noen tjenesteytere.
Første “drodlemøte” blir 17. januar kl. 17-18. Du er herved invitert! Kom som du er, enten du har en idé eller bare er nysgjerrig. Du treffer oss på denne zoomlenken.
Vi er helt sikre på at 2024 blir et godt vernepleiefaglig nytt år!
Beste hilsen,
Thomas og Linn
