Magnus Vinstad Ilebrekke skriver i et innlegg i vernepleier.no (Ilebrekke, 2023) at begrepet «utfordrende atferd» nærmest utelukkende brukes for å beskrive den problematiske atferden til personer med utviklingshemming, og at dette er en problematisk praksis. Bruken av begrepet «utfordrende atferd» stigmatiserer dermed disse menneskene, og et fokus på å sikre grunnleggende rettigheter og tilby tilpasset støtte for økt livskvalitet er en vei ut av et overdrevent søkelys rettet mot utfordrende atferd. Konklusjonen i Ilebrekkes innlegg er at begrepet «utfordrende atferd» skrotes.
Det er vanskelig å være uenig med Ilebrekke om at mennesker med utviklingshemming systematisk blir utsatt for diskriminerende praksis, og at dette i seg sjøl kan være bakenforliggende faktorer som medfører at utfordrende atferd forekommer hyppigere hos disse menneskene. Jeg er derfor enig i at det å arbeide for å sikre grunnleggende rettigheter for alle mennesker er viktig. Ilebrekke trekker også frem å tilby tilpasset støtte for økt livskvalitet som et tiltak for å redusere fokus på utfordrende atferd. Også dette er det vanskelig å være uenig i, selv om det kan være litt diffust hva et så vidt begrep innebærer.
Jeg er ikke enig med Ilebrekke i premisset om at begrepet «utfordrende atferd» kun brukes med referanse til mennesker med utviklingshemming. Et enkelt søk på Google gir referanser til en del kilder fra arbeid med barn og unge, mye fra barnehage- og skolelitteratur, og fra arbeid med eldre mennesker med demens. Selv har jeg skrevet en bok med tittelen «Verdt å vite om utfordrende atferd» (Viken, 2021) som primært handler om hvordan utfordrende atferd kan utvikles hos normalfungerende barn.
Utfordringen med et begrep som «utfordrende atferd» er at det er tungt normativt ladet. Slik atferd handler i mange sammenhenger om atferd som andre enn den som fremviser slik atferd, opplever som utfordrende. Jeg tror at atferd som utfordrer omgivelsene er like utfordrende, enten det er et barn, en ungdom, en person med demens, eller en person med utviklingshemming som fremviser slik atferd. Utfordrende atferd har, som all annen atferd, en forklaring i at dette er atferd som på en eller annen måte «virker» for den personen som fremviser atferden. Utfordrende atferd har funksjon. Det at atferden har funksjon, kan også tolkes eller beskrives som at den er en form for kommunikasjon, da den som regel utføres i et samspill med omgivelsene.
Det er ikke en løsning å slutte å snakke om utfordrende atferd. Jeg mener at vi ikke kan skrote begrepet utfordrende atferd fordi dette er noe som mange vernepleiere rett og slett er nødt til å forholde seg til, og jobbe med. Jeg er selvsagt enig i at man ikke skal ha et overdrevet fokus på utfordrende atferd. Viktig tankegods i en vernepleiefaglig tilnærming til utfordrende atferd, er at man primært bør ha en forebyggende tilnærming slik at de bakenforliggende årsakene til utfordrende atferd så langt som mulig fjernes, samtidig som man bygger på de verdier, ønsker og ferdigheter som brukeren har.
Dette er imidlertid ikke alltid mulig eller tilstrekkelig å arbeide forebyggende, og man må ha etisk gode, og faglig sterke, tilnærminger i arbeidet med slik atferd. For å kunne forebygge og forhindre utfordrende atferd i størst mulig grad, er det ofte nødvendig å mestre bruken av funksjonelle analyser av atferd. Gode funksjonelle analyser av atferd innebærer godt planlagte kartlegginger over tid, hvor man undersøker bakenforliggende faktorer, mer umiddelbare foranledninger, og hva atferden medfører av konsekvenser. Mange vil f eks gjenkjenne FAK-analyser, deskriptive analyser eller strukturerte intervjuer som ulike måter å gjøre funksjonelle analyser av atferd.
Utfordrende atferd blir ikke borte, eller mindre utfordrende, ved at vi kaller det atferd som utfordrer eller slutter å snakke om det. Vi vernepleiere må bli enda flinkere til å forstå utfordrende atferd. Regionsenter for habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten (RHABU) har i 2023 gitt ut en behandlingslinje for utredning og behandling av utfordrende atferd (RHABU, 2023). Dette er en viktig retningslinje for alle vernepleiere som arbeider med atferd som utfordrer omgivelsene, ikke bare de som arbeider i spesialisthelsetjenesten.
Det kommer frem i denne behandlingslinja at begrepsbruken rundt utfordrende atferd er variert. Like begreper kan i noen tilfeller brukes om ulike fenomener, eller ulike begreper brukes om det samme. Det er viktig, ifølge behandlingslinja, å tydeliggjøre at utfordrende atferd ofte er situasjonsbetinget og utløst av situasjonsfaktorer, at det ikke er et enhetlig fenomen, og at årsaker og behandling ikke nødvendigvis er knyttet til individfaktorer. Sagt med andre ord, utfordrende atferd er ikke noe som bør forstås som noe som hører til personen, men noe som er opprettholdt av omgivelsene. Vår jobb som vernepleiere er å forstå disse sammenhengene slik at vi best mulig kan legge til rette for at utfordrende atferd ikke blir et problem.
Ilebrekke, M. V. (2023). «Hvorfor snakker vi så mye om utfordrende atferd?». 2023, from https://vernepleier.no/2023/12/hvorfor-snakker-vi-sa-mye-om-utfordrende-atferd/.
RHABU, Regionsenter for habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten (2023). Behandlingslinje for utredning og behandling av utfordrende atferd. Oslo Universitetssykehus. Oslo.
Viken, K. (2021). Verdt å vite om utfordrende atferd, Info Vest Forlag.
