Positiv atferdsstøtte (PAS) og anvendt atferdsanalyse (ABA) står ikke i noen sterk kontrast til hverandre. Ulf Berge (Berge, 2024) ripper opp i en ganske gammel debatt og bruker en del avleggs kritikk. Mye av tankegodset til PAS har utgangspunkt fra atferdsanalyse, og er utformet av atferdsanalytikere. Det er forskjeller mellom ABA og PAS, til tross for at de har mye av det samme tankegodset. Jeg vil i dette innlegget prøve å klargjøre følgende: 1) noen av utfordringene ved fremstillingen, og 2) hva som bør være viktig når man driver med faglig arbeid og kaller dette PAS.
Argumentasjonen mot atferdsanalyse er til dels stråmannargumentasjon. Det skapes et bilde av ABA som passer argumentasjonen, mer enn det passer virkeligheten. Argumentene fra diskusjonene fra 1990-tallet og tidlig 2000-tallet er foreldet, etter mitt syn. Det er ikke riktig som Berge hevder, at ABA representerer bruk av aversive straffeteknikker.
Bruk av straffende tiltak er i strid med atferdsanalytikeres generelle etiske retningslinjer. En oppfatning av at atferdsanalytikere bruker straff i pedagogiske og atferdsbehandlende tiltak faller på egen urimelighet i et pragmatisk perspektiv. Forskning og praksis tilsier at bruk av straff har dårlig effekt og skaper uheldige sideeffekter (Viken 2022). Atferdsanalytikere er klar over dette, samtidig som at fagfeltet har fulgt med på utviklingen med fokus på økte bruker- og menneskerettigheter.
Kritikken er utdatert når Berge hevder at ABA henger igjen i individrettede tiltak, mens PAS tar høyde for at det er samfunn og miljø som skal endres. GAP-modellen er like mye utgangspunkt for atferdsanalytisk arbeid som det er for andre tilnærminger. Det er ikke mer normalitetstenkning blant atferdsanalytikere enn det er hos dem som sverger til PAS.
Det er heller ikke riktig når det hevdes at ABA nødvendigvis er opptatt av å kunne bevise virkningsmekanismer, på bekostning av etiske forhold, i tiltaksarbeid med sårbare tjenestemottakere. Den pragmatiske tilnærmingen er i tråd med PAS, om at ønsket endring hos tjenestemottakeren er viktigere enn eksperimentell kontroll når det kommer til miljøterapeutisk arbeid.
Det er derimot et etisk viktig punkt for atferdsanalytikere at man bør sørge for fortløpende evalueringer av de tiltakene man setter i gang. Tiltak som ikke virker, bør som regel justeres eller avsluttes. Dette er så viktige beslutninger at de normalt sett ikke bør overlates til synsing, men suppleres av målinger.
Som nevnt, er PAS og ABA «støpt i samme form». PAS hadde sitt utspring fra ABA, av anerkjente og dyktige atferdsanalytikere, mot slutten av 1990-tallet og med en stor vekst på begynnelsen av 2000-tallet. Det lå på det tidspunktet et behov for å mykne noen av den tilnærmingen som dessverre rådet blant noen atferdsanalytikere. Bruken av aversiver var nok en av hovedgrunnen til at PAS oppstod, men det er i dag lite bruk av aversiver i atferdsanalytisk arbeid. I Norge har man tatt avstand fra bruken av aversiver i tiltak hos mennesker med utviklingshemming og andre funksjonsutfordringer ganske tydelig de siste tjue årene.
Det er godt mulig at faglige krefter innenfor PAS ønsker å kategorisere denne tilnærmingen bort fra ABA. Slik jeg kjenner PAS fra norske miljøer, er derimot fokuset på en funksjonell forståelse av atferd sentral. Ofte er det lurt å forstå utfordringen godt før man setter i gang med tiltak. Vi arbeider tross alt med sårbare menneskers liv, helse og velvære, og tiltakene som settes ut i live bør være godt planlagt.
Mitt hovedpoeng i en tidligere kronikk her på vernepleier.no (Viken, 2024) hadde dette som hovedpoeng. Gode vernepleiere bør ha grunnleggende forståelse og evne til å gjøre funksjonelle analyser av atferd for å kunne møte kompliserte utfordringene i vår arbeidshverdag. Mange av tjenestemottakerne vi møter har vansker med å fortelle oss hva disse forholdene er. Skal man legge til rette for gode proaktive tiltak, må man kunne en del om atferd. I noen tilfeller er det faktisk også slik at man må benytte reaktive tiltak, eller aktive tiltak som Holden beskriver dem (Holden 2013), fordi man ikke når frem med passive metoder. Da er funksjonelle analyser helt avgjørende i mange tilfeller.
Dette er tematikk som kan forstås som å bevege seg langs en skala hvor man på det ene ytterpunktet lar alle beslutninger styres av hva som er vitenskapelig dokumentert, og hvor etiske vurderinger kommer i andre rekke. På den andre enden av skalaen er verdier styrende, og hensyn til effekt er underordnet. Dersom faglige beslutninger er utelukkende styrt av hva som kan gi effekt, kan man i et tenkt tilfelle se for seg at tiltak som inneholder aversive elementer kan være mer effektive enn tiltak uten aversiver. For eksempel, kan det å ta fra en person goder fordi det fremvises uønsket atferd, være mer effektivt enn om man prøver andre passive tiltak. Det regnes derimot som invaderende og aversivt for tjenestemottakeren at man tar fra personen goder.
Hensikten med denne skalaen er at det finnes ytterpunkter som står langt fra hverandre og som gir helt ulike tilnærminger når de følges. Det er derimot grunnlag for å si at slike polariserte løsninger sjelden er hensiktsmessige, eller veldig vanlige. ABA er ikke en utelukkende effektstyrt tilnærming, og PAS er ikke en rendyrket verdistyrt tilnærming. De fleste av oss beveger oss gjerne inn mot midten av skalaen hvor både effekt og etikk må vurderes i tiltaksarbeidet.
For eksempel, har både ABA og PAS fokus på proaktive/ passive tiltaksformer som en strategi for å forebygge utfordrende atferd. Begge tilnærminger baseres på en grunnleggende antakelse om at det mest effektive er å dempe de bakenforliggende årsakene til at utfordrende atferd oppstår. Det å forstå atferd funksjonelt er grunnleggende viktig når man skal lage gode proaktive tiltak. Når man har kunnskap om atferdens funksjon, er det mer sannsynlig at slike proaktive tiltak skal dempe utfordrende atferd. I de tilfellene hvor utfordrende atferd er så utfordrende at det også må vurderes reaktive tiltak, er etter min mening funksjonelle analyser, som har god forskningsmessig støtte, eneste farbare vei.
Dersom man innenfor ABA, PAS, eller andre tilnærminger, kutter ut forskningsbasert kunnskap som et fundamentalt element i tilrettelegging for gode liv, tar man også skrittet ut av det som kalles kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis består av tre ulike kilder til å støtte faglige beslutninger. Disse er erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning, samt forskningsbasert kunnskap. Både ABA og PAS er tjent med å legge seg opp mot kunnskapsbasert praksis.
Berge, U. W. (2024) Atferdsanalyse og PAS. www.vernepleier.no.
Holden, B. (2013). Miljøbehandling: en atferdsanalytisk tilnærming. Oslo, Gyldendal akademisk.
Viken, K. (2022). «Et atferdsanalytisk menneskesyn.» Norsk tidsskrift for atferdsanalyse 49(1): 1-17.
Viken, K. (2024) Vi må forstå utfordrende atferd, ikke slutte å snakke om det. www.vernepleier.no.
