Det er en tid for alt, er det noe som heter. Og nå er min tid som redaktør for vernepleier.no plutselig forbi. I alle fall for en periode.
For noen år siden fikk jeg mulighet til å tre inn i rollen som den første kvinnelige redaktøren for nettmagasinet vernepleier.no. Det var med stor ærefrykt jeg sa ja, men jeg har aldri angret på at jeg greip sjansen. Det har vært en interessant, til tider krevende, og ikke minst lærerik og nettverksbyggende reise.
I løpet av denne tiden har jeg hatt glede av å samarbeide med de to som startet nettstedet sammen tilbake i 2012, Jan Gunnar Hesthammer og Thomas Owren. Og det er her ærefrykten kommer inn i bildet! I min første periode som redaktør jobbet jeg tett med Jan Gunnar før han takket for seg i 2022. Da jeg kom tilbake etter en liten permisjon fikk jeg æren av å jobbe videre med Thomas. Og nå har tiden kommet for å slippe en annen kvinne til.
Redaksjonen til vernepleier.no gjør derfor et lite rollebytte. Thomas, som har vært min stødige co-pilot og medredaktør, går inn i rollen som hovedredaktør. Andrea Berg Foss har takket ja til å gå inn i rollen som medredaktør. Andrea er vernepleier, universitetslektor og PhD-stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, og har blant annet forsket på utviklingshemmede arbeidstakeres erfaringer med selvbestemmelse i overgangen til arbeid på ordinær arbeidsplass. Jeg er helt sikker på at denne sammensetningen kommer til å bære gode vernepleierfaglige frukter i tiden som kommer.
Jeg har ved flere anledninger testet ut om døgnet har mer enn 24 timer. Og ved hvert forsøk har jeg funnet ut at timeantallet i et døgn er konstant; og at det er lite man får gjort for å endre på slike absolutte sannheter. At døgnet ikke har flere timer er hovedgrunnen til at jeg har valgt å gå ut av redaktørrollen på ubestemt tid.
Å være engasjert i dette feltet har gitt meg muligheter jeg ikke kunne forutse, eller drømme om. På videregående var jeg ekstremt demotivert, og det var nok ingen – inkludert meg selv – som tenkte at det kom til å bli noe av meg. Det skulle dog vise seg at min oppvekst med Øyvind, en jevnaldrende gutt med utviklingshemming, tente et engasjement for denne delen av befolkningen i voksen alder. Alt jeg har lært, har jeg på sett og vis lært av ham.
I et innlegg som dette føles det også naturlig å trekke frem noen til. Det er mange å nevne, men jeg vil spesielt takke min tidligere leder i SOR, Jarle Eknes. At du hadde tro på meg tilbake i 2018, gjorde at jeg sakte men sikkert fikk litt mer tro på meg selv. Takk så hjerteligst. I tillegg vil jeg takke Thomas Owren og Gry Reinsnos for et uforlignelig redaksjonelt samarbeid. Det har vært en sann glede å drodle, utforske, diskutere og spøke med dere.
I tiden som kommer vil jeg fokusere helt og holdent på min jobb som fagsjef i Stiftelsen SOR. Her skal vi blant annet samarbeide tett med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om et spennende medvirkningsprosjekt, hvor vi skal følge opp innholdet i Stortingsmelding 8. Også skal jeg vie tiden min til flere bokprosjekt, i tillegg til å formidle faget på andre finurlige måter.
Å arbeide med å fremme mangfold er ikke bare en jobb for meg. Det er på sett og vis et levesett. Og jeg finner dyp mening i Jan Grues uttalelse om at mangfold er moralsk nødvendig. Fordi engasjementet for faget og folka er like stort, vil jeg helt sikkert ta til tastaturet og skrive om ting jeg er opptatt av i tiden som kommer. Dette er derfor ikke et endelig farvel. Plutselig dukker det opp en kort fagartikkel eller en fagdiskusjon fra meg.
Jeg gleder meg stort til å følge de gode diskusjonene, fagartiklene og intervjuene som publiseres hos vernepleier.no i tiden som kommer. Det hadde vært stor stas om enda flere vernepleiere kastet seg rundt og delte hva de er opptatt av. For én ting veit jeg, hos vernepleier.no er det rom for flere meninger og relevante erfaringer, og du blir godt ivaretatt gjennom hele prosessen.
Takk til alle dere jeg har møtt på min redaktørvei. Uten deres bidrag hadde det ikke vært noe nettmagasin av vernepleiere, for vernepleiere. Takk også til FO (Fellesorganisasjonen) for tilliten dere har vist meg i disse årene.
Og med dette sagt ønsker jeg alle en solfylt og god påske!
Beste hilsen Linn
