Hilde Eide Tørring er utdannet sykepleier, har master, og jobber som lektor ved Fagskolen Vestfold og Telemark ved helsefagavdelingen. Det siste året har hun vært prosjektleder for utviklingen av utdanningen «Habilitering og atferdsstøtte – i tjenester til personer med utviklingshemming». Anders Johansen har vært med i prosjektgruppen som har jobbet med å sette sammen den faglige strukturen i utdanningen. Her har de en dialog om hvordan det har vært å jobbe med dette prosjektet, samt litt om hvordan sluttresultatet blir.
Hilde: – Det har vært en berikende opplevelse. Vi har hatt ulike perspektiver, kompetanser og erfaring som har bidratt til å forme utdanningen på en helhetlig måte. Sammen har vi jobbet med å strukturere faginnholdet og sikre at det møter behovene til både studenter og tjenestemottakere.
Hilde: – Vernepleiere spiller en sentral rolle i tjenestene til personer med utviklingshemming, men det er viktig med tverrfaglig samarbeid for å tilby gode, trygge og forsvarlige tjenester. Denne utdanningen vil bidra til kompetanseheving for yrkesgrupper som er vernepleiernes nærmeste medarbeidere. Det handler om å forstå individuelle behov, fremme mestring og livskvalitet, og bidra til at personer med utviklingshemming kan leve likeverdige og selvstendige liv.
Anders: – Når starter denne utdanningen opp, hvem kan søke og hvordan søker man på den?
Hilde: – For å søke på utdanningen må du være helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider, barne- og ungdomsarbeider eller aktivitør. Det kan også gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret, har relevant arbeidserfaring fra kommunal og/eller privat helse- og omsorgstjeneste, barnehage, grunnskole og/eller videregående opplæring og realkompetanse tilsvarende Vg3-nivå for ett av yrkene nevnt under opptakskrav. Søkere med bachelor innen helse, oppvekst eller sosialfag kan også realkompetansevurderes. Søknadsfristen er 15. april på Samordna opptak.
Foto: Kristoffer Rye Tørring
Hilde: – Dette er en modulbasert utdanning som starter opp høsten 2024. Hver modul gir 10 studiepoeng og gjennomføres over ca. 10 uker. Utdanningen er hovedsakelig nettbasert med nettsamlinger 2 timer på dagtid en fast ukedag. Hver modul har også en fysisk samling à 2-3 dager. Studentene må gjennomføre fire obligatoriske og to valgbare moduler for å oppnå en fagskolegrad. Valgmulighetene gjør det mulig for studentene å skreddersy sin fagskoleutdanning ut fra egne ønsker og behov på arbeidsplassen.
Anders: – I mine snart 20 års praksis som vernepleier har jeg møtt mange dyktige helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, hjelpepleiere og pleiemedarbeidere/assistenter som bare «har det i seg». Du vet, den egnetheten som ikke kan måles i studiepoeng eller vekttall, men som gjør seg til syne når de samhandler med tjenestemottakere, med pårørende og med kollegaer. Det at disse folka nå får en mulighet til å sette sammen sin egen videreutdanning i samarbeid med arbeidsgiver – det har jeg skikkelig trua på!
Hilde: – Studentene kan forvente seg økt kompetanse om utviklingshemming, syndromer og tilleggslidelser for å forstå og møte individuelle behov. Studentene skal også lære å utføre målrettet miljøarbeid til personer med utviklingshemming i tråd med rammeverket for positiv atferdsstøtte for å fremme mestring og livskvalitet hos tjenestemottaker og deres pårørende. I tillegg kan studentene velge mellom ulike valgbare moduler med tema som forebygging og regulering av tvang og makt, alternativ og supplerende kommunikasjon, tilpassing av arbeidssituasjon, helseoppfølging og palliasjon. Avslutningsvis vil studentene gjennomføre en modul som handler om kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid der de skal gjennomføre et prosjekt på egen arbeidsplass.
Anders: – Som vernepleier må jeg bare få skyte inn noe. Både undervisning og studiekrav er lagt opp slik at det skal være praksisnært og av relevans for studentenes arbeidssituasjon. Flere av studiekravene er knyttet opp mot spesifikke metoder eller modeller som vi vernepleiere gjerne kjenner til. Eksempler på slike modeller kan være VAM-modellen, eller vernepleierens arbeidsmodell slik den omtales i Løkke og Salthe (2012). Den biopsykososiale forståelsesmodellen som vi bla. annet kjenner som en av nøkkelkomponentene i positiv atferdsstøtte (Gore et al., 2022) og etiske refleksjonsmodeller som eksempelvis SME-modellen som er anbefalt i veilederen for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (Helsedirektoratet, 2021). Studentene får veiledning knyttet til forståelse av pensum og de ulike studiekravene gjennom hele studieforløpet. Flere av studiekravene kan løses ved at studentene tar utgangspunkt i egen arbeidssituasjon og jobber med de konkrete situasjonene de gjerne ønsker en endring på, gjennom tiltaksarbeid, utprøving av metoder eller ved å se på situasjonene med nye forståelsesmodeller de skal tilegne seg.
Hilde: – De som skal undervise på denne fagskoleutdanningen vil ha formell kompetanse som vernepleier eller sykepleier, og relevant videreutdanning. I tillegg vil de ha erfaring fra tjenester til personer med utviklingshemming og/eller spisskompetanse i temaene det undervises i. Deres faglige og pedagogiske kompetanse vil bidra til å skape et læringsmiljø som gir studentene verdifull innsikt og ferdigheter som kan brukes i tjenestene.
Du kjenner kanskje en helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider, barne- og ungdomsarbeider eller aktivitør? Her er en QR-kode der de (eller du) kan lese mer om utdanningen:
Litteratur:
Gore, Nick J., Sapiets, Suzi J., Denne, Louise D., Hastings, Richard P., Toogood, Sandy, MacDonald, Anne, Baker, Peter A., Allen, David, Apanasionok, Magdalena M., Austin, Debbie, and others. (2022). Positive Behavioural Support in the UK: A State of the Nation Report. International Journal of Positive Behavioural Support, 12.
Helsedirektoratet. (2021). Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Nasjonal veileder
Løkke, J. A., & Salthe, G. (2012). Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 39(1), 17–32.
