Tekst: Ingeborg Isaksen Kihle, studerer vernepleie deltid ved Nord Universitet i Bodø.
Det blåe kommunetøyet. Mitt første møte med fenomenet var etter jeg flyttet nordover i landet. Jeg troppet opp i omsorgsboligen jeg hadde blitt ansatt i, full av mot. Det var en hektisk morgen. Jeg ble raskt sendt opp i garderoben full av dette blåe kommunetøyet. Jeg hev på meg klærne som jeg ble instruert til. Samtidig fikk jeg en følelse av å kommet til feil plass. Jeg hadde jo søkt meg som miljøpersonell i hjemmet til personer med utviklingshemming, ikke på et sykehjem. Kanskje var beboerne sykere enn jeg hadde blitt informert om? Joda, de hadde en alvorlig utviklingshemming, men syke var de ikke. Vel og merke var arbeidstøyet et nytt fenomen her, et resultat av pandemien. De viste seg å være ganske ålreit å bruke disse klærne, hørte jeg i gangene. En slapp jo tross alt daglig klesvask og slitasje på egne klær, fortalte de ansatte.
Underveis i vernepleierstudiet bygde det seg opp sterkere verdier i meg. Jeg forsto hvilken grunnleggende makt vi har som hjelpere, og hvordan den virker i møte med de vi hjelper. Etter litt tid forsto jeg at det heller ikke forelå noe krav om bruken av arbeidstøy.
De ansatte hadde nok viklet seg inn i en form for gruppetenkning. Begrepet gruppetenkning stammer fra Irving Janis. Det betegner et fenomen der en gruppe mennesker søker konsensus og harmoni, ønsker å unngå ubehaget som kommer med å skille seg ut, og ender opp med å være konforme i tenkningen (DiPierro, mfl., 2022). Janis viste også til hvordan en kan motvirke fenomenet gruppetenkning. En av anbefalingene handler om å jevnlig dele gruppen inn i mindre grupper for å evaluere, hvor gruppelederen skal sørge for å ønske kritikk velkommen (Janis, 1982, i DiPierro mfl., 2021, s. 311). En studie av Cleary mfl. (2019, i DiPierro mfl., 2022, s. 311) viser at det å utpeke individer i en gruppe som critical evaluators også er med å motvirke gruppetenkning. Rollen innebærer å være en person som står ansvarlig for å oppmuntre til åpenhet hos alle individer i gruppen. Jeg tenker at det å jevnlig evaluere tiltak eller planer inngår her, hvor en også er opptatt av å etterspørre kritiske blikk fra ansattgruppa. Studien viser også at dårlig beslutningstaking innen helse gjøres når individer er mer opptatt av å tilfredsstille hverandre og skape enighet, enn å åpne opp for debatt og gode refleksjoner (Cleary, mfl., 2019).
Å øke evnen til kritisk tenkning er også en måte å minimere gruppetenkning (Janis, 1982 i DiPierro, mfl., 2022). Uavhengig av hvilken akademisk utdannelse vi tar, er det én ferdighet vi ofte sitter igjen med – evnen til kritisk tenkning. Universitetet lærer oss å stille spørsmål til status quo og hvor informasjon kommer fra (Kuhn, 1999). Slik jeg tolker Janis er evnen til kritisk tenkning mer enn problemløsning, det handler også om evnen til å utvide eksisterende tankemønstre, nysgjerrighet og ikke minst eget selvbilde.
Det viste seg etter hvert at arbeidsklærne bare var en av flere «tankeløse rutiner» som bare ble gjort på arbeidsplassen, begrunnet med den ikke-faglige modellen «sånn gjør vi det her». Etter hvert begynte jeg en slags stille protest, jeg troppet opp i egne klær. Ja de var fulle av slev når jeg kom hjem, men jeg satt igjen med en følelse av å sette ned foten for noe jeg ikke synes er greit. Enda bedre føltes det den dagen pårørende kom på besøk, og kunne fortelle hvor fint det var å se noen i egne klær. Det føltes mer som er hjem nå, enn en institusjon, sa de. Noe det også var og skulle være. Her skulle disse menneskene med all sannsynlighet tilbringe hele sitt liv.
Jeg har tidligere jobbet i tjenester for utviklingshemmede andre deler av landet, hvor sivil bekledning har vært en del av det miljøterapeutiske aspektet. Hvor målet er å skape mest mulig normalitet rundt en gruppe som ofte møter noe annet. Som har en historie med avmakt og institusjonalisering. Institusjonalisering defineres som en prosess der beboeren venner seg mer og mer til institusjonslivet, og ikke får hjelp til å leve et godt liv ute i storsamfunnet (Storø & Løkke, 2021). Det skiller seg fra institusjon ved at institusjonalisering i hovedsak forstås som et negativt ladd begrep. Hvorfor trekker jeg linjer fra institusjonalisering til uniformert personell i hjemmet til personer med utviklingshemming? Jo, et slikt klesplagg sier noe om hvilket rom vi befinner oss i, at det er en arbeidsplass fremfor et hjem. Et sted der beboere omtales som brukere av tjenestene dine, og må følge arbeidsplassens rutiner og strukturer. Det sier også noe om hvem som har makt, og på andre siden hvem som opplever avmakt.
Ved å ta på oss denne uniformen, skaper vi en avstand og signaliserer at du og jeg ikke lenger er lik. Rommet består nå av to type mennesker: «oss» og «dem». Avmakt, bygger på begrepet makt, som favner bredt. Denne typen makt jeg beskriver kan knyttes til det Engelstad (1999, i Vik & Refstie, 2014) kaller «strukturell makt». Den type makt som ikke har en direkte hensikt, men som er til stede likevel og hemmer eller fremmer muligheten til å påvirke egen situasjon. Hernes (1975, i Vik & Refstie, 2014) påstår at avmakt oppstår når noen hindres i målrettet handling, og ikke kan påvirke sine rammebetingelser. Med min påstand om at vi kles opp i avmakt, ønsker jeg å sette lys på at vi i utgangspunktet opptrer i et skjørt punkt mellom makt og avmakt, og at bekledningen på mange måter forsterker det vi allerede vet. At maktbalansen er ulik mellom hjelper og den som trenger hjelp.
Bruken av arbeidsklær er bare en liten kamp i et stort system. Likevel synes jeg det er et godt bilde på helheten. Jeg mener at bruken av uniformer i hjemmene til personer med utviklingshemming tar oss nærmere en institusjonalisering igjen. Det er med på å skape avstand, avmakt og er med på å trekke oss tilbake til en medisinsk forståelse av funksjonshemming.
Cleary, M., Lees, D. & Sayers, J. (2019). Leadership, thought diversity, and the influence of groupthink. Issues in Mental Health Nursing, 40(8), 731–733.
DiPierro, K., Lee, H., Pain, K.J., Durning, S, J. & Choi, J. (2022). Groupthink among health professional teams in patient care: A scoping review. Medical Teacher, 44(3), 309-318.
Engelstad, F. (red.). (1999). Om makt: teori og kritikk. Gyldendal
Hernes, G. (1975). Makt og avmakt: en begrepsanalyse. Universitetsforlaget.
Janis I.L, (1982) Groupthink: psychological studies of policy decisions and fiascoes, 2. utg. Houghton Mifflin.
Kuhn, D. (1999). A developmental model of critical thinking. Educational Researcher, 28(2), 16-46.
Storø, J. & Løkke, J. A. (2021). 333 ord du trenger når du studerer barnvernspedagog, sosionom og vernepleie, 1.utg. Fagbokforlaget
Tøssebro, J (2021). Hva er funksjonshemming? Universitetsforlaget
Vik, M.L. & Refstie, H. (2014). Medvirkning, makt og avmakt i planlegging – Norge og Malawi.Kart og plan, 74, 280–290.
