Maria Therese Aasen-Stensvold, du er nå avdelingsleder for hjemmetjenesten i Kristiansund kommune. I den forrige stillingen din var du med å gjøre en studie av medikamenthåndtering for vernepleiere i primærhelsetjenesten. Problemstillingen var: Hvilke utfordringer opplever vernepleiere det er med legemiddelhåndteringen til personer med utviklingshemming? Du skrev artikkelen sammen med tre sykepleiere, men kom først med i analysefasen, forstår jeg. Hvordan gikk det til?
– Jeg jobbet en periode i en prosjektstilling på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Møre og Romsdal. Vi fikk prosjektmidler for å finne ut hvordan vi kunne heve kompetansen i tjenester til personer med utviklingshemming i kommunene. Jeg ble spurt om jeg ville sitte i et panel når studentene (både vernepleiere og sykepleiere) ved «Trygg legemiddelhåndtering», som er del av studietilbudet ved Høgskolen i Molde, skulle legge frem prosjektarbeidet sitt. Når de hadde framlegg av status og tiltak i tjenester til personer med utviklingshemming poengterte jeg flere ganger i min tilbakemelding at det er det samme regelverk for legemiddelhåndtering om det er hjemmetjenester, sykehjem eller tjenester til personer med utviklingshemming.
– Ja, etter det økte engasjementet mitt om å løfte tema om vernepleieren og legemiddelhåndtering, selv om jeg nok var opptatt av det tidligere også. Både sykepleiere og vernepleiere skal være bevisst og reflektert over at det er ikke egne regler for personer med utviklingshemming, men at det er andre utfordringer og kan være annen kultur enn i for eksempel hjemmetjenesten. Det handler også om at vernepleieren ofte skal bistå personer med enda mer sammensatte og komplekse utfordringer.
– Jeg ble med på arbeidet med studien fordi jeg ønsker å synliggjøre hvor sammensatte og varierte oppgaver en som vernepleier står i. Det er viktig en får trygghet på de ulike ansvarsområdene en møter i arbeidet sitt som vernepleier i tjenester til personer med utviklingshemming. Det er mange påstander jeg kanskje kommer med nå, men jeg tenker vernepleiere i tjenesten til personer med utviklingshemming bør ha enda mer trygghet i sin rolle og hvor viktig den rollen er, for å sikre gode og forsvarlige tjenester. Da trenger vi vernepleiere som kan noe så viktig som trygg legemiddelhåndtering.
– Jeg har selv erfart alle seks utfordringene i min hverdag som vernepleier. Det å sette fokus på noe så konkret som legemiddel er på grunn av konsekvensene feil i legemidler kan føre til. Og så vet vi at mange personer med utviklingshemming har høyere forekomst av fysiske og psykiske helseplager enn befolkningen ellers. Ofte er behandlingen av disse plagene medisiner, og om de ikke kan formidle eventuelle bivirkninger selv, trenger de en kompetent vernepleier til å bistå seg.
– Jeg var ikke med på selve intervjuene, men kom inn i analysefasen. For meg har det vært viktig at det er det samme regelverket vi har å forholde oss til enten vi er vernepleiere eller sykepleiere og uavhengig av arena. Men betingelsene for å gjøre legemiddelhåndteringen trygg var noe forskjellig, for eksempel er det forskjell på å gjøre i stand medisin på et pauserom i forhold til et medisinrom. En viktig observasjon er at det er forskjell på hvor mye orden det er på de ulike tjenestestedene når det gjelder legemiddelhåndtering.
– Til vernepleieren: Du må være bevisst og reflektert over hva som er dine profesjonelle ferdigheter, og begrensninger når det gjelder legemiddelhåndtering. Du må vite hva det forventes at du kan og når du skal søke støtte. Det forventes at du holder deg faglig oppdatert.
– Til ledere: Dere må legge til rette for at vernepleierne får utført de oppgavene som ligger til rollen. Det er Ikke riktig at vernepleieren skal gjøre like mange praktiske gjøremål som andre ansatte som ikke har medisinansvar, for så å gå på kontoret for å legge medisin i dosetten. Trygg legemiddelhåndtering krever tid, ro og konsentrasjon.
– Til utdanningsinstitusjonene: Jeg vet at det er litt forskjell på vernepleierutdanningene når det gjelder legemiddelhåndtering, og jeg har jo ikke innsikt i hvordan de ulike utdanningene legger opp til at studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter på området, så det er litt vanskelig å komme med råd. En generell refleksjon er jo at det må tas høyde for at mange vil bli ansatt i tjenester for personer med utviklingshemming og hvor det kanskje er få som har medisinansvar. Så de må trygges i oppgaven de vil få, de trenger rett og slett å øve nok i løpet av utdanningen for å bli trygge. Det er når du går ut at du skal praktisere og da er det viktig å ha en trygghet på oppgaven. Feilmedisinering kan som vi vet gi svært alvorlige konsekvenser.
FOTO: Maiken Ohr, Kvernberget foto
Måløy, E., Aasen-Stensvold, M.T., Vatne, S & Julnes, S. (2023). Intellectual disability nurses’ challenges in medication management in primary health care: A qualitative study. Journal of Intellectual Disabilities, 2023, s. 1-18. Online ahead of print.
