Fagintervju

E-plan: et verktøy for beslutningsstøtte

03. mai 2024

CRPD har for alvor tatt deler av helse- og omsorgstjenestene inn i et perspektivskifte, der vi tidligere la vekt på kontroll, pleie og medlidenhet, til i større grad å tenke at hovedpersonens ønsker, drømmer og preferanser skal stå sentralt i tjenesteytingen. Dette skiftet fordrer at vi i enda større grad tilbyr individuelt tilrettelagt støtte der personen trenger det, noe vi kjenner igjen fra retten til, og teorigrunnlaget bak beslutningsstøtte. Men hvordan kan vi innfri denne retten i praksis? Vi har tatt en prat med vernepleier ved Avdeling for nevrohabilitering på Oslo Universitetssykehus, Morten Berger, om hvilke muligheter som finnes i teknologien han har utviklet.  

Morten, du har vært vernepleier i 23 år. Hvordan har tjenestene endret seg fra du begynte som vernepleier og frem til i dag? Ser du noe til dette perspektivskiftet vi snakker så mye om? 

– Jeg har vært så heldig å jobbe med habilitering i spesialisthelsetjenesten både med barn, unge og voksne i over 20 år som vernepleier. I rollen som habilitør jobber jeg mye ambulant der folk lever livene sine og har møtt en stor rekke tjenestemottakere, nærpersoner og utallige tjenesteytere i mange ulike tjenesteformer. Det er helt klart positive endringer å spore siden jeg ble introdusert for faget på slutten av 90-tallet. Tjenestene jeg møter i dag fremstår langt mindre paternalistiske. Der det er behov for spesifikke tiltak blir de i større grad utformet på tjenestemottakers premisser, og i tråd med den enkeltes egne vaner og preferanser.

– Tjenesteyternes holdninger og etiske refleksjonsevne oppfatter jeg også som gjennomgående bedre, men savner noen ganger en mer aktiv, praktisk og kreativ tilrettelegging i tjenestene. Evnen til å utforme og igangsette skreddersydde tiltak virker å være noe mindre fremtredende enn tidligere. I en del tilfeller ser vi at manglende tilrettelegging bidrar til atferdsutfordringer, tap av ferdigheter eller isolering. Utfordringen er etter min mening å ivareta behovet for individuell tilrettelegging og samtidig sikre retten til selvbestemmelse. På mange måter synes jeg det er dette beslutningsstøtte bidrar til. Ikke bare har personen rett til å delta i beslutninger om eget liv, men tjenestene plikter å aktivt tilrettelegge for å gi personen gode forutsetninger for å gjøre det.

Skjermdump av e-plan. Les mer her.

Vidar Antonsen og du har, på bakgrunn av disse erfaringene, utviklet e-plan, som er et digitalt planverktøy med mål om å fremme beslutningsstøtte. Hvordan fikk dere ideen til dette verktøyet?

– Både Vidar og jeg jobber med å bistå personer som yter tjenester til de av oss med habiliteringsbehov, der hovedmålet er en bedre hverdag. Ofte innebærer det å utforme individuelle løsninger som gir mer forutsigbare tjenester og muligheter til å være en aktiv deltaker i eget liv. Tradisjonelt har analoge/laminerte formater vært viktig for å lage tilpasset materiell, men vi erfarte at stadig flere etterspurte digitale alternativer når vi skulle utforme dagsplaner, tegnøkonomisystemer og atferdsavtaler. Vi undersøkte hva som fantes av ulike hjelpemidler og i ulike apper, men vi fant ingen løsninger som svarte ut det vi opplevde var et stort behov i tjenestene. Da bestemte vi oss for å ta saken i egne hender og lage vår egen digitale løsning!     

Det er jo innovasjon i praksis. Kan du fortelle oss hvordan e-plan fungerer som et beslutningsstøtteverktøy?

– Kjernen i beslutningsstøtte dreier seg om å gi hver enkelt forutsetninger for, og anledning til å fatte både små og store beslutninger i eget liv. Vi ser at e-plan kan bidra til å øke disse forutsetningene ved å formidle tilpasset informasjon til hver enkelt. For mange vil visuell støtte i form av fotografier eller symboler være avgjørende, mens andre kan ha bedre nytte av å få informasjonen tilpasset i form av tekst eller tale. Direkte tilgang til videoanrop og nettressurser gjør også at mange får den støtten og tryggheten de trenger for å delta mer aktivt i eget liv. Det er det viktig å skreddersy tilretteleggingen, og gi hver enkelt anledning til å ta beslutninger i hverdagen. I e-plan finnes mulighetene for å takke nei til tilbud om enkeltaktiviteter. I tillegg kan man formidle valg mellom ulike handlingsalternativer. Vi har erfart at visuell støtte i hverdagsbeslutninger bidrar til at valgene samsvarer bedre med den enkeltes preferanser sammenlignet med hva tjenesteyterne ofte tror personen har lyst til. Vi har også laget vår egen versjon av nøkkelhullmerking i e-plan. Ved å symbolmerke handlingsalternativene kan man både gi tips til «smarte valg» og samtidig ivareta retten til å ta avgjørelsen selv.

Jeg tenker jo at dette er mye av det som er kjernen i godt beslutningsstøttearbeid. Slik du erfarer det, hvilken effekt har e-plan på livskvaliteten til de tjenestebrukerne du følger opp?   

– Vi har samarbeidet med, og fulgt opp mange e-planbrukere siden oppstart for 5-6 år siden. Det er vanskelig å beskrive én bestemt effekt siden løsningen dekker ulike behov hos hver enkelt. Mange vernepleierstudenter har brukt e-plan med hell i sine bacheloroppgaver, der de blant annet har demonstrert økt egenmestring og brukermedvirkning. Selv kjenner jeg mange som har fått mer forutsigbare tjenester og blitt mer aktive deltakere i egne liv. Vi vet også at løsningen har bidratt til å forebygge tvangsbruk i mange tilfeller, og også bidratt til bedre samhandling mellom tjenesteytere og tjenestemottaker. E-plan er imidlertid ikke en metode i seg selv, men et verktøy som etter vår oppfatning kan bidra til å formidle godt fag; ikke bare på et holdningsnivå, men helt ut til de som mottar tjenestene hver eneste dag. Vi har også en klar målsetning om å gjøre dagsplaner mer innholdsrike og spennende og med det gi de som bruker e-plan en god grunn til å få lyst til å stå opp på morgenen.