Simulering som pedagogisk metode – både for studenter og vernepleiere i praksis.

Fagintervju med Inger Hjelmeland, vernepleier og senterleder for SimFredrikstad, Høgskolen i Østfold.

På siden din på HIOF står følgende: Når jeg får legge til rette for å delta i læringsprosesser som beveger kunnskap fra hodet, via hjertet, og ut i hender og kropp, da har jeg en fin arbeidsdag! Med andre ord, mine faglige interesser er å fasilitere for ferdighetstrening og simulering for ulike profesjoner her i SimFredrikstad – Høgskolen i Østfold (hiof.no).

Kan du si litt om hva simulering er?

– Simulering er en læringsmetode som innebærer å etterligne et virkelighetsnært scenario for å øve på og lære fra erfaring. Det kan benyttes simulatorer (datateknologiske dukker) eller markører (mennesker) avhengig av type scenario.

– I simulering setter du ferdigheter inn i en autentisk kontekst og skaper hendelser. I simulering spiller du som deltaker, eller aktør som vi kaller rollen, kun deg selv. Er du vernepleierstudent i 2. studieåret så vil scenariet handle om hva du skal gjøre som vernepleierstudent i 2. studieår.

Har du noen eksempler på simulering for vernepleierstudenter?

– Majoriteten av de praksissituasjoner vernepleiere står i som krever handlingskompetanse vil det kunne utarbeides scenarioer for. I undervisningssammenheng vil læringsutbyttet være av betydning for hvilken type undervisningsmetode som anvendes. Simulering er en av mange.

– Eksempler kan være: Terapeutisk konflikthåndtering, håndtere etiske dilemmaer, løsningsskapende samtaler, en vanlig dag i hjemmesykepleien og proACT (Tidlig oppdagelse, rask respons og teamarbeid ved forverret somatisk tilstand).

Hva annet kan de øve på her?

– Fredrikstad kommune har ulike undervisningstilbud og kurs her. For å nevne noen, HHLR (hjerte-lunge redning for helsepersonell), HLR (Hjerte lunge redning), ProAct, Trold (Håndtering av utfordrende atferd) og forflytning. Det er kompetansebehovet ute i kommunen som avgjør hva man skal komme hit og trene på. Når det er sagt, så er nok ikke vernepleierne ute i kommunen de vi ser flest av her, så dette kan jo være en sterk oppfordring til å sette ferdighetstrening og simulering av ulike situasjoner på opplæringsplanen.

Er det noe spesielt du vil fremheve som viktig ved simulering?

– Ja, jeg har ved flere anledninger hørt at deltakerne etter en runde med flere simuleringer fremhever hvordan de oppdager på en ny måte hvor flinke og dyktige kolleger de har. Simuleringspedagogikken legger opp til å hjelpe deltagerne å bygge opp psykologisk trygghet til å vise seg frem og lære sammen. Dette er jo unektelig noe som er viktig også i et arbeidsmiljø.

– Noe annet er jo at en del situasjoner i praksis kanskje ikke hender så ofte. Eksempelvis samtaler om sykdom, død, omsorgsovertakelser, avslag e.l. Det å ha gestaltet en hendelse gjennom simulering vil gi deltakerne en erfaring å ta med seg inn i arbeidet sitt.

Hva sier forskning om effekten av simulering?

– Nyere forskning viser at simulering som læringsmetode kan være en effektiv måte å lære på. Simulering gjør det mulig for studentene å lære gjennom prøving og feiling, og å se konsekvensene av sine handlinger. Dette kan føre til bedre forståelse av fagstoffet, og større trygghet og selvtillit når de skal bruke kunnskapen sin i virkelige situasjoner.

– Simulering som pedagogisk metode har flere fordeler og her er noen av de viktigste funnene:

• Aktiv læring: Simulering gir mulighet for aktiv læring, der studentene er engasjert og deltar aktivt i læringsprosessen. Dette kan øke motivasjonen og forståelsen for fagstoffet.
• Kontekstualisering: Simulering gir en mulighet til å sette fagstoff inn i en virkelig eller fiktiv kontekst. Dette hjelper studentene med å se relevansen og anvendelsen av det de lærer, og kan øke kunnskapsoverføringen til praktiske situasjoner.
• Feiling og læring: Simulering gir en trygg arena for å prøve og feile uten konsekvenser. Dette oppfordrer til eksperimentering og utforskning, og gir studentene mulighet til å lære av sine feil og justere strategier.
• Refleksjon: Simulering kan også fremme refleksjon over egen læring og praksis. Gjennom debriefingssesjoner etter simuleringen kan studentene analysere og evaluere sine handlinger og beslutninger, samt diskutere alternative tilnærminger.
• Praktiske ferdigheter: Simulering er spesielt nyttig for å utvikle praktiske ferdigheter. Studentene kan trene på konkrete oppgaver og situasjoner, og få tilbakemelding som hjelper dem med å forbedre sine ferdigheter.
• Selvtillit og trygghet: Simulering kan bidra til å bygge selvtillit og trygghet hos studentene. Ved å gjenta og øve på oppgaver og utfordringer i en simulert setting, kan studentene gradvis bygge opp en følelse av kompetanse og mestring.

– Mens det er mange positive funn om bruk av simulering som pedagogisk metode, er det også viktig å merke seg at det ikke er en universell løsning og at det er variasjoner i effektiviteten avhengig av kontekst og implementering. Det er viktig å vurdere nøye hvilke læringsmål simulering kan være egnet for, og hvordan man kan innlemme det med andre læringsmetoder for å oppnå best mulig resultater.

Til slutt: hvis du skulle komme med et ønske for SIM eller simulering rent generelt, hva skulle det være?

– At våre utdanninger kunne samarbeidet systematisk om å lage tverrfaglige scenarioer hvor alle profesjoner kunne trene seg i sine egne roller og oppgaver og samtidig få kunnskap om hvordan andre profesjoner arbeider. I SimFredrikstad har vi mulighet til å følge mennesker, pasienter gjennom hele behandlingskjeden. Det er i overganger mellom mennesker institusjoner eller forvaltningsnivåer at feil ofte skjer. I SimFredrikstad har vi muligheter for å trene hele denne kjeden. Det skulle vært fint å se et slikt scenario før jeg takker for meg!

Les mer:

Nytt senter skal hindre at studenter får «praksissjokk»: – Dette er unikt | Fontene.no

SimFredrikstad – en topp moderne øvingsarena ved Høgskolen i Østfold (youtube.com)

FOTO: Marian Bringa Arntzen