Jeg har i mange år gjennomført ulike former for samtalebaserte tilnærminger i behandling og oppfølging av personer med utviklingshemming eller autismespekterforstyrrelse (ASF). Denne fagartikkelen bygger både på erfaringene mine fra spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester, og utvalgte fagartikler og litteratur.
Gjennom snart 15 års virke i tjenester til personer med utviklingshemming og ASF, har jeg vært privilegert til å få kunnskap og innsikt i hvordan ulike personer som opplever psykisk strev, både erfarer sine vansker og hva de tenker om situasjonen. Ofte viser det seg å være vanskelig for dem å beskrive konkret hvordan psykisk ubehag oppleves. De kan streve med å sette ord på hvilke konkrete tanker som er plagsomme, hvordan opplevelse av engstelse og ubehag kjennes ulike steder i kroppen (fysiologiske symptomer) og det kan være utfordrende å sortere ulike emosjonelle uttrykk. Videre kan det synes vanskelig for disse personene å se sammenhenger om hvilke faktorer som utløser psykisk ubehag, hva som opprettholder ubehaget, og hvilke strategier og teknikker som kan bidra til å redusere og mestre ubehag.
Til tross for slike grunnleggende utfordringer, finnes det tilnærminger, tilrettelegging og strategier for at disse personene skal kunne nyttiggjøre seg tradisjonelle samtalebaserte behandlingsmetoder med basis i kognitiv atferdsterapi (KAT) (se f.eks. Cardenas & Malt, 2018). Også tradisjonell angstbehandling i form av desensitivisering og eksponeringsterapi kan være effektivt for å gi personene erfaring med å forebygge og mestre sine angstplager (Wigaard, 2020).
Hva er kognitiv atferdsterapi (KAT)?
Det vi i dag omtaler som kognitiv atferdsterapi, hadde to sentrale pionerer: Albert Ellis, som tok utgangspunkt i at problematiske følelser og atferd skyldtes irrasjonell tenkning, og Aaron Beck som også vektla at atferd påvirkes av tanker og følelser, og inkluderte atferdsterapeutiske elementer i sin tilnærming (Martinsen et al., 2021). Becks første arbeider tok utgangspunkt i depresjonstilstander hvor han forsket på personers evne til å strukturere verden, og hvordan dette spiller inn på personers følelser og atferd. Behandlingsmetoden som Beck utviklet tok sikte på å identifisere, realitetsteste og korrigere uhensiktsmessige/dysfunksjonelle oppfatninger av en selv, omgivelsene eller fremtiden (Martinsen et al., 2021). Min erfaring er at personer med utviklingshemming eller ASF kan ha utfordringer med å strukturere verden, og nettopp derfor mener jeg at samtalebaserte intervensjoner basert på KAT kan være fornuftig.
Erfaringsmessig er det behov for ulike tilrettelegginger når det skal gis behandling for ulike psykiske helseutfordringer til personer med utviklingshemming eller ASF. Ofte kan visuelle fremstillinger på ulike måter bidra til å øke forståelse av teoretiske forklaringer på hvordan ting henger sammen. Eksempelvis kan man benytte tegninger eller illustrasjoner av en menneskekropp for å forklare hvordan vanlige fysiologiske angstsymptomer opptrer hos en person med sosial angst, eller en fobisk angsttilstand.
I samtaler der jeg sammen med målpersonen jobber med å identifisere og beskrive angstsymptomer, opplever jeg ofte at det å tegne opp en labanfigur eller et strekmenneske kan fungere godt for å visualisere hvor de vanlige angstsymptomene kan kjennes på kroppen, slik som vist i illustrasjonen over (jeg er ingen stor kunstner).
Man kan også bruke korte videosekvenser for å forklare hvordan hjernen og sentralnervesystemet fungerer, når vi gjennom vår persepsjon identifiserer noe vi tolker som farlig. Eksempelvis benytter jeg ofte denne forklaringsvideoen fra NRK P3 for å forklare hvordan panikkangst kan oppleves, og for å tydeliggjøre at det ikke er farlig, bare svært ubehagelig.
I noen tilfeller hvor jeg har jobbet med å hjelpe personer til å strukturere spesifikke situasjoner som påvirker deres hverdagsfungering, erfarer jeg at instruktive videoer fra meg som terapeut, kan fungere godt for å bidra til at personen holder fokus. Dette i kombinasjon med selvrapportering om måloppnåelse på sms kan være en effektiv måte å innhente data på, samtidig som den bidrar til økt selvstendighet og mestring. Vanligvis anbefaler jeg personen å ha videoen lagret på telefon eller nettbrett, slik at personen kan se på videoen før eller underveis i situasjonen, dersom vedkommende opplever behov for en påminnelse. Videoene utformer jeg som korte sosiale historier og/eller konkrete atferdsbeskrivelser om hva personen skal foreta seg i den spesifikke situasjonen.
Innen KAT råder det en del grunnleggende elementer som gjenspeiles i tekniske og strukturelle «maler» til hvordan man kan bygge en samtale basert på KAT. Metoden er utviklet gjennom psykologisk og psykiatrisk forskning, og det finnes ulike utdanningstilbud for å bli kognitiv terapeut (www.kognitiv.no). Jeg er selv utdannet kognitiv terapeut (trinn 1), og tenker at de tekniske og strukturelle «malene» ikke må komme til hinder for å tilpasse og tilrettelegge for at personer med utviklingshemming eller ASF kan nyttiggjøre seg samtalemetoden. Samtidig har mange av «malene» en benytter seg av i KAT, visuelle elementer ved seg, som jeg mener er hensiktsmessige fremstillinger for personer med kognisjonsutfordringer eller personer som har vansker med å forstå sammenhengene mellom egen atferd og konsekvenser i omgivelsene. Ett eksempel på slik «mal» er «Diamanten», som er gjengitt som figur 1.1 i Berge og Repål (2022, s. 24):
Den visualiserer hvordan ulike faktorer, som tanker, følelser, kroppsreaksjoner og handlinger, påvirker hverandre gjensidig, og at vi i tillegg påvirkes av omgivelsene våre.
Lorentzen (2008) konkluderer i sin artikkel med at det kan være terapeutisk utfordrende å benytte KAT i samtaler og oppfølging av personer med utviklingshemming, samtidig understreker hun at svekkelse i kognitive evner ikke trenger å være en hindring i terapien, da det viktigste fokuset vil være på det emosjonelle og relasjonelle planet. Snarere kan et nært og oppmerksomt nærvær være nøkkelen for å lykkes med terapien.
Cardenas og Malt (2018) har gjennomgått ulike studier knyttet til KAT som behandling for angst, depresjon og sinnevansker hos personer med utviklingshemming. Deres gjennomgang konkluderer med at forskning på KAT tyder på at det kan være en effektiv behandlingsmetode, spesielt for personer med lett grad av psykisk utviklingshemming. De hevder også at det bør gjøres en egnethetsvurdering basert på personens motivasjon, sosiale støtte, verbale ferdigheter og emosjonell- og kognitiv fungering, før slik behandling tilbys. I tillegg er det som oftest nødvendig med individuelle terapeutiske tilpasninger.
Referanser
Berge, T. & Repål, A. (red.) (2022). Håndbok i kognitiv atferdsterapi (3. utg.). Gyldendal Norsk Forlag AS.
Cardenas, Y.E.G., & Malt, E.A. (2018). Kognitiv atferdsterapi for angst, depresjon og sinnevansker hos personer med utviklingshemning. Egnethetsvurdering, effekt og terapeutiske tilpasninger. SOR Rapport, 4, 42-55.
Lorentzen, E. (2008). Psykoterapi med mennesker med psykisk utviklingshemning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, 120-126.
Martinsen, E.W., Falkum, E., Haavet, O.R. & Røssberg, J.I. (2021). ABC i kognitiv terapi. Startbok for helsearbeidere (2. utg.). Fagbokforlaget.
Wigaard, E. (2020). Utviklingshemming og angst. [nettdokument]. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Sist faglig oppdatert 8. mai 2020.
Foto: Nik Shuliahin, Unsplash
