Sandefjord kommune gjennomfører et prosjekt om velferdsteknologi for barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelse. Som ledd i prosjektet har Sandefjord kommune initiert et tverrkommunalt læringsnettverk om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). I alt 7 kommuner/bydeler deltar, med i alt 12 ulike forbedringsteam. Læringsnettverket finansieres med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Oslo Universitetssykehus ved Avdeling for nevrohabilitering bidrar med kompetanse inn i nettverkssamlingene. Jeg har intervjuet Tuva Pernille Bjørkli, vernepleier i Øvre Eiker kommune om hennes opplevelse av å delta i læringsnettverket.
Jeg tenker det som er veldig positivt med læringsnettverk er arenaen som åpnes for å utveksle ulike perspektiver og vinklinger. Det er mange flinke, og forskjellige, fagfolk der ute, som sitter med årevis av erfaring og kunnskap. Det er veldig inspirerende å høre om de forskjellige casene og hvordan det jobbes rundt om i ulike bofellesskap, skoler, og andre instanser. I tillegg tenker jeg at det faglige påfyllet vi får ved å høre på de som foreleser innenfor temaet, bidrar til å gi tjenestene vi yter til tjenestemottakerne et varig, faglig løft. Ringvirkninger, fundamentert på en solid faglig grunn. Jeg tror alle tjenestemottakere profiterer på det vi lærer, men tidlig innsats er også et viktig poeng. Jeg tenker da på de kursdeltakerne som jobber med barn. Det å kunne formidle hva du mener, tenker og føler er nok noe mange tar for gitt. Det vi lærer på kursene, er nok med på å forebygge senere atferd som utfordrer, som det dessverre kan bli en økning av på grunn av mangelfull kommunikasjon eller utfordringer med kommunikasjon.
Jeg er veldig heldig, og har superengasjerte kollegaer i forbedringsteamet jeg har vært en del av til nå. Teamet består av to fra boligen, meg selv, primærkontakten, og to som følger opp tjenestemottaker på dennes arbeidsplass på daglig basis. I tillegg er det også noen godt kjente, faste ansatte i boligen som blant annet har vært med på å besvare spørreundersøkelser og gjennomføre kartlegginger hos tjenestemottakeren. Det er stort sett primærkontakten som har holdt tak i arbeidet mellom samlingene, og vi har hatt møter både for boligen, og alle samlet, for å drøfte det vi har jobbet med på hvert sted. Det har jeg opplevd som svært ryddig.
Vanligvis, når vi jobber med nye ting hos bruker har jeg nok en litt veiledende rolle inn i arbeidet. Men innholdet i forbedringsarbeidet vi har foretatt oss nå har vært veldig nytt for oss alle. Det har derfor ikke vært forskjell på meg som vernepleier og de andre i teamet med annen faglig bakgrunn. Vi har alle hatt en ganske lik rolle hvor vi har deltatt på samlingene og drøftet oppgavene i fellesskap. Det har jeg opplevd som veldig innbydende for et eierskap til både metode og resultat. Ekstremt lærerikt og morsomt å være med på!
Før vi startet på forbedringsarbeidet opplevde jeg/vi det som svært utfordrende å komme i posisjon til å utvikle kommunikasjon og ta i bruk kommunikasjonsverktøy hos tjenestemottaker. Vi visste rett og slett for lite om kommunikasjonsverktøyet og hvordan vi kunne tilnærme oss i kommunikasjon med vedkommende. Usikkerheten hos oss bidro nok til en enda større usikkerhet hos tjenestemottaker. Underveis i arbeidet, og spesielt etter kartleggingene og spørreundersøkelsene, ble vi nok tryggere på kommunikasjonsverktøyet og fant ut hvor utfordringene faktisk lå. Det gjorde at vi ble mer kapable til å hjelpe vedkommende mer konkret. Når vi fikk lagt inn flere ord på kommunikasjonsverktøyet, ble det også mer attraktivt å bruke det. Dette skjedde nesten over natten!
Det ble lettere for oss å forstå flere ord og etter hvert setninger, og jeg vil si at per i dag kan vi ofte føre enkle samtaler med vedkommende, med et positivt utfall. Vedkommende har mer tillit til oss, og kommer ofte med kommunikasjonsverktøyet sitt for å få hjelp til noe, eller forklare noe. Så jeg opplever i alle fall per dags dato en reell forskjell, og ut ifra det vi har funnet ut av i senere kartlegginger, ser det ut som om tjenestemottakeren opplever dagene som mer harmoniske og rolige.
Jeg har utelukkende positive tilbakemeldinger angående læringsnettverket. Det at vi får muligheten til faglig vekst, som er med på å styrke tjenestene vi gir, viser at vi har kommet et godt stykke på veien mot helhetlige tjenester. I tillegg opplever jeg at det vi tar med tilbake fra samlingene, faktisk får grobunn i miljøet. Måten vi har klart å formidle kunnskapen videre, har gjort at flere og flere får et eierskap til ASK! Hos oss er vi tydelig på at alt arbeid vi foretar oss, skal være transparent, slik at alle som jobber hos oss skal føle at det er noe de kan ta del i. Det har læringsnettverket lagt veldig bra opp til, da innholdet er såpass lett fordøyelig at de fleste kan relatere til det, og det er lett å lære bort videre. Så vi har fått god hjelp på veien, til å kunne implementere dette i våre tjenester. Når vi får muligheten til å jobbe i faste team rundt et tema, får vi også muligheten til å bli enda bedre kjent med hverandre kollegialt og profesjonelt. Det er veldig morsomt å se den enkelte blomstre opp, og bli tryggere i den rollen de er blitt tildelt, ved å veilede andre ansatte eller pårørende. Mange både trenger og ønsker nok å øve seg på dette, og det er en perfekt anledning når man har et fast team å lene seg på i prosessen.
Nettressurser
Her er noen nettressurser du kan sjekke ut, dersom du vil lese mer om ASK, eller få gode tips og råd knyttet til ASK:
Statsped – Planarbeid for oppfølging av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Statsped – IPCA-kartlegging av kommunikative uttrykk
Samarbeid og kompetanse – Helsedirektoratet
Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) | udir.no
FOTO: Tuva Pernille Bjørkli
