Jomar er 79 år og har demens. Han har et seksualisert språk. Ansatte får tydelige beskjeder om hva han vil gjøre med dem seksuelt, og hva han vil ha utført av seksuelle tjenester. Han kan komme med fysiske tilnærmelser mot kvinnelige ansatte. Denne væremåten kommer i veien for hans behov for helsehjelp, da forsøk på å hjelpe han ender med grensesetting og krangel. Han motsetter seg hjelpen, og blir gående ustelt og våt av urin over lang tid.
Seksualitet er et privat tema som berører oss som fagpersoner ulikt. Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) fremhever seksualitet som en livgivende og helsebringende kraft for mennesker i alle aldre. Det sees som viktig at seksuell helse hos eldre settes på agendaen, men vi erfarer at temaet blir lite adressert, spesielt når eldre mennesker blir syke og får behov for heldøgns omsorg. Pasienter kan synes det er vanskelig å ta opp seksualitet med helsepersonell, og venter på at helsepersonell skal adressere temaet. Helsepersonellet, på sin side synes ofte at temaet er vanskelig, og venter på at pasientene skal ta opp eventuelle spørsmål (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017, s. 26; Hjalmarsson & Lindroth, 2020). Det kan også være at vi til en viss grad er preget av fordommer – og en forventning om at eldre ikke er seksuelle (Aars, 2022).
Bodil Pedersen og Julie Krutå, vernepleiere/demensveiledere ved Ressurssenter for demens, Enhet for friskliv, læring og mestring, Trondheim kommune
Som vernepleiere og demensveiledere ved Ressurssenter for demens i Trondheim er en stor del av jobben vår å veilede ansatte på sykehjem. I fagartikkelen tar vi utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen om Jomar og beskriver veiledningsprosessen med hans personale.
I første veiledningsmøte brukte vi tid på å utforske de ansattes holdninger og erfaringer. Seksuelt utfordrende atferd risikerer å privatiseres (Hjalmarsson & Lindroth, 2020; Eriksen, Gjessing & Sellevold, 2021). Jomars språk og handlinger ble håndtert ulikt, og hvert personal kunne fortelle om hver sin individuelle måte å møte Jomar på. De ansattes opplevelser av Jomars tilnærmelser og seksualiserte språk varierte fra bagatellisering, til å tenke «Dette må vi tåle siden han er syk», til opplevelse av krenkelse og avmakt i møte med atferden hans. Det var første gang ansatte delte erfaringer og synspunkter om problemstillingen.
Vi delte opp veiledningen i to tema. Det første var: Hvordan skal dere som ansatte ruste dere til å møte atferden til Jomar?
Dette ga blant annet rom for å finne felles mestringsstrategier i stedet for private praksiser. En svært viktig refleksjon var at “mine erfaringer er bare mine”. Man vet ikke om sine kollegaers seksuelle historie, og eventuelle vanskelige erfaringer. Ansatte ble enige om hvordan nyansatte kan introduseres for temaet, og få opplæring i å møte atferden.
Det andre temaet var: Hva er Jomars perspektiv og opplevelse, hva kan være utløsende faktorer for atferden?
Det kom fram at Jomar er gammel sjømann, han har et seksualisert språk, og til tider grov humor. Han liker å være midtpunktet. Vi snakket om hvordan demenssykdommen kan ha påvirket hans personlighet og atferd. Seksualisert atferd forstås sjeldnere som et resultat av demens enn andre former for utfordrende atferd. Personalgruppen bekrefter at seksualitet utfordrer på en annen, og mer privat måte.
Det ble en viktig bevisstgjøring for de ansatte å se Jomars atferd i lys av demenssykdommen. Ansatte bekreftet at han har utfordringer knyttet til planlegging, impulskontroll og følelsesregulering. De ble bevisst hvordan hans atferd muligens ble forsterket av å møte ulike reaksjoner fra ansatte – fra fleip og bagatellisering, til streng grensesetting og avvisning. Et viktig element i veiledningen ble å få øye på hvem Jomar er som person, uten at den seksualiserte atferden definerer ham.
Prosessen førte til følgende tiltak:
I oppfølgende veiledning beskrev personalgruppen at de opplevde endring i hverdagen. Erfaringene med kommunikasjonsplanen viste at det enkle ofte er det beste. Jomar opplevde tydelige grenser, men ble aldri avvist som person. Kommunikasjonsplanen hjalp de ansatte til å vite hva de skulle svare, svare det samme, og å komme videre i gjøremålet. Jomar opplevde å få hjelp, bli tatt på alvor – og samtidig bli hjulpet ut av sitt handlingsmønster. Når han kom med forslag eller krav om seksuell aktivitet sa ansatte, “Nei, det skal du ikke – men jeg skal hjelpe deg med …”. På denne måten kom de uten unntak videre i samhandlingen, og fikk gitt helsehjelp. De ansatte erfarte at Jomar framstod som tryggere, og stort sett sluttet å be om seksuelle tjenester. I stedet ble de kjent med han og hans interesser, og beskrev morsomme og givende samtaler om uventede tema, blant annet mote.
Personalgruppen beskrev viktigheten av kollegastøtte og åpenhet. De fortalte hvordan det å snakke om temaet hadde gjort dem tryggere og mer bevisste på at hver og en sin opplevelse stod for seg selv. Selv om enkelte ikke definerte atferden som spesielt vanskelig, ble de bevisste på at alle hadde ulike erfaringer og reaksjoner. Lojaliteten til tiltaket var stor.
Endringene gjorde det også enklere å gi opplæring til nyansatte.
Vi antar at suksesskriteriene for endring av Jomars miljøbetingelser er at
mange deltok i veiledningen, inkludert assistenter og avdelingsleder. De etablerte et felles språk om atferden – og i møte med den. Seksualisert atferd øker risikoen for at vi som hjelpere mister nysgjerrigheten i møte med personen, i stedet for å se bak atferden og ønske å bli kjent med vedkommende. Å snakke om seksualitet er å anbefale, om man trenger starthjelp kan veiledningsheftet «Seksualitet og demens» fra Aldring og helse lastes ned gratis.
Historien om Jomar er konstruert for å illustrere veiledningsprosessen. Historien bygger like fullt på reelle problemstillinger vi har erfart i ulike veiledningsløp.
Litteratur
Aars, H. (2021). Hva er seksuell helse? Sykepleien, 109 (83165) (e-83165)
Eriksen, S., Gjessing, R. & Sellevold, G. S. (2021). Sykepleiere kan ikke overse seksualiteten. Sykepleien 01/21
Hjalmarsson, E, & Lindroth, M. (2020). “To live until you die could actually include being intimate and having sex”: A focus group study on nurses experiences of their work with sexuality in palliative care. Journal of Clinical Nursing, 29(15-16), 2979-2990 https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/jocn.15303
Hjulström, S. & Persson, P. A. (2020).Seksualitet og demens, et veiledningshefte for helse – og omsorgspersonell. Forlaget Aldring og helse.
Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017-2022. Regjeringen.
Hovedbildet er tatt av Rosy / Bad Homburg / Germany fra Pixabay
