Bente Kristoffersen, du er utdannet sykepleier, og har ansvaret for å koordinere og gjennomføre brukerundersøkelser med utviklingshemmede som mottar helse- og omsorgstjenester i Hole kommune, hvor omfattende er dette arbeidet?
Jeg fikk i oppdrag å koordinere, og gjennomføre brukerundersøkelser med brukere og pårørende i hele kommunalområde Velferd, dvs. pleie- og omsorg (PRO), tiltak for funksjonshemmede (TFF) og Nav/psykiatri.
Å høre med brukerne av tjenestene hvordan de opplever hjelpen de mottar, samt deres innspill til forbedringer. Ved å innhente tilbakemeldinger vil vi kunne kalibrere tjenestene enda bedre!
Jeg møtte raskt på utfordringer med å hente ut lister med navn og adresser av hensyn til personvernet (GDPR). Jeg hadde kun tilganger til min avdeling i journalsystemet. Jeg fikk derfor med meg systemansvarlig i kommunen, og vedkommende bisto mye i prosessen videre. Vi opplevde hvor viktig det er å oppdatere adresser til både brukerne og pårørende i den elektroniske pasientjournalen, siden flere brev kom i retur. Dersom vi skal gjøre ny undersøkelse i 2026, vil vi ha med en fra hver avdeling for å unngå utfordringer med tilgangsstyring. Vi vil også passe på å minne alle tjenesteledere om å påse at personopplysninger og kontaktinformasjon er oppdatert i journalsystemet.
Når det gjelder tjenester til funksjonshemmede (TFF), gjorde vi innledende vurderinger om hvem som skulle delta i undersøkelsen for å få ett mest mulig realistisk resultat. Vi vurderte grense for nedre alder for deltakerne, og landet på at personene som ble forespurt om å delta skulle ha fylt 18 år. Videre vurderte vi om tjenesteomfang og tjenestetype skulle ha noen innvirkning på hvorvidt personene ble forespurt om å delta. Vi landet på at alle brukere av alle tjenestetyper kunne bli forespurt. Brukere av BPA (brukerstyrt personlig assistent) og støttekontakt-tjenester ble rekruttert via koordinator for disse tjenestene, og koordinatoren bisto oss med å vurdere hvem som var samtykkekompetente til å delta. I avdelinger med døgnbemanning ble samtykkekompetansen hos deltakerne vurdert av helsepersonell ved avdelingen, og det ble besluttet at brukerundersøkelsen for disse brukerne skulle gjennomføres som intervju. Vi tilpasset intervjuguide og gjennomførte intervjuene med utgangspunkt i den enkeltes kommunikasjonsferdigheter og kognitive fungering.
Vi hadde et intervju som kun bestod av ja/nei spørsmål og hvor spørsmålsformuleringen var enkel. Så hadde vi ett intervju som ble gjennomført som et «vanlig intervju» hvor spørsmålene var mer åpne, og deltakerne kunne svare utfyllende eller kort, ut i fra hvordan de selv foretrakk å svare. Den siste varianten vi benyttet var et digitalt spørreskjema som deltakeren svarte på helt selvstendig via en lenke de fikk tilsendt på e-post. Vi sendte også ut spørreskjema på papir med et informasjonsbrev om samtykke og deltakelse i undersøkelsen, hvor også lenke til digitalt spørreskjema lå. Det lå også med en ferdig frankert svarkonvolutt i denne utsendelsen, slik at de som valgte å svare på papir enkelt skulle kunne returnere svaret sitt, uten kostnad.
Jeg startet med å informere om spørreundersøkelsen på ledermøte, og ba om innspill på hvilke ukedager som ville passe best driftsmessig for avdelingene, å ta imot meg for intervjuer med deltakerne. Videre ba jeg de aktuelle lederne gi meg oversikt over hvilke brukere og pårørende som skulle få forespørsel om å svare på undersøkelsen. Jeg ba også om at de sammen med sine fagfolk, vurderte hvilke personer som kunne fylle ut skjema selv, hvem som kunne svare elektronisk og hvem som foretrakk/måtte intervjues med vanlig eller forenklet intervju. Når jeg hadde fått oversikt over antall brukere og pårørende, sendte vi ut et informasjonsbrev der vi skrev hva hensikten med brukerundersøkelsen var, informerte om samtykke og kriterier for deltakelse samt muligheter for å trekke samtykke. Sammen med dette brevet lå den aktuelle undersøkelsen, lenke til de som ønsket å svare elektronisk og ferdig frankert svarkonvolutt. I informasjonsbrevet sto det at dersom deltakeren hadde behov for hjelp til å fylle ut skjemaet, kunne de kontakte meg, eller annet helsepersonell for å få hjelp til å svare på undersøkelsen. Ved å ha flere alternative måter å svare på, håpet vi på god svarprosent.
Svarprosent var 47% blant brukerne som ble forespurt og 30% av de pårørende som ble forespurt. Generelt virker det som brukerne er fornøyde, men noen påpeker at de merker at ansatte har dårligere tid. Noen skulle ønske de klarte mer selv og ikke var avhengig av andre. De ønsker at personalet har tid til en prat. På spørsmål om de trenger mer hjelp, svarer noen at de ønsker mer hjelp for å kunne reise ut på aktiviteter eller for å reise på turer. De fleste har dagtilbud der de møter venner og kollegaer. Sitat fra en av deltakerne: «Noen ansatte er flinke og forstår meg, og noen ikke». Pårørende rapporterte i sine svar at det stort sett var bra ute i tjenestene, men noen ganger erfarte de at beskjeder ikke kom frem i form av at deres innspill ikke alltid følges opp. Tidvis savner pårørende informasjon om den de er pårørende til (eks. informasjon etter legetime o.l.).
For meg var det viktig å høre med de som kjente brukerne godt, om de trodde de kunne svare selv eller måtte intervjues. Det at vi gjennomførte spørreundersøkelsen som intervju, med de som hadde behov for slik tilrettelegging, sikret at alle som ønsket fikk en reell mulighet til å delta. Ett lite tips: Det finnes et kurs på Forside | Bedrekommune som kan være lurt å gjennomføre, før man starter å gjennomføre selve spørreundersøkelsen. Kurset gir gode tips og råd om hvordan spørreundersøkelser kan gjennomføres.
FOTO: Ellen Gussow
