Dette intervjuet er en del av en serie intervjuer der redaksjonen hos vernepleier.no utforsker hva en «fagvernepleier» eller lignende stillingsbetegnelse egentlig gjør i jobben sin.
– Jeg er opprinnelig omsorgsarbeider, og tok fagbrevet på tidlig 2000-tallet før jeg jobbet i åtte år på somatisk avdeling og i habilitering både i Gjerstad og i Risør. På et tidspunkt bestemte jeg meg for å ta mer utdannelse da jeg ønsket full stilling fast. Jeg fikk hjelp fra NAV til å velge, og endte på vernepleier. Jeg har ikke angra på valget.
Jeg begynte i Habilitering på Sandnes Ressurssenter i Risør før jeg hadde avsluttet studiene i 2014. Jeg hadde også søkt på jobb på samme plass, og fikk tilslag om denne når jeg besto eksamen. Jeg begynte i rollen som vernepleier, og senere gruppeansvarlig for en tjenestebruker, og ble noen år senere gruppeansvarlig i en omsorgsbolig i samme enhet, der jeg blant annet lærte mye om teambasert arbeid. Rollen som gruppeansvarlig kan på mange måter sammenlignes med primærkontaktrollen.
Høsten 2022 ble det lyst ut tre fagkoordinator-stillinger for enhet Habilitering der stillingen lå direkte under enhetsleder. Jeg søkte og fikk tilslag på en av stillingene. Stillingen var ment å ha helgevakter, men ble til slutt organisert som en ren dagstilling. Av ulike årsaker ble det ett bytte med en av de andre fagkoordinatorene høsten 2024, og jeg ble igjen flyttet ut til Sandnes Ressurssenter, og stillingen ble lagt direkte under avdelingsleder.
– Stillingen min er knyttet til Sandnes Ressurssenter. Her er det ni tjenestemottakere som bor fast, og fem i tillegg som får tjenester på barneavlastningen. Funksjonen stillingen har er å utvikle, øke kompetanse sammen med de rundt meg. Jeg koordinerer kurs og systemer som finnes i og utenfor kommunen. Mesteparten av stillingen går ut på samarbeid, veiledning og å organisere kurs for de ulike yrkesgruppene/personalgruppene ute i avdelingene. Stillingen har absolutt fokus på personer med utviklingshemming.
– Jeg har vært og er med på tverrfaglig samarbeid med spesialisthelsetjenesten, som forkortes til HAVO (habiliteringstjenesten for voksne), NAV, flyktningetjenesten, skoler, fastleger, sykehus, legevakt, pårørende og verger. Jeg har et tett samarbeid med avdelingslederne, og klar rolleforståelse på mitt og deres ansvarsområde. Dermed er samarbeidet lett og oversiktlig. Vi samarbeider blant annet om fordeling og forståelse av fagkompetansen ut i avdelingene. Det er tverrfaglig kompetanse ute i enheten, men kompetansen er ikke alltid godt nok utnyttet. Noen har gjennomført fagskole. Andre har jobbet her siden tidlig på 90-tallet og har en bred erfaringskompetanse, ved siden av formell kompetanse som fagarbeider. Jeg opplever at alle har kvaliteter som er viktig å få frem og bygge videre på. Jeg lærer noe hver dag av de som jobber her, og ser nytten av at man kan undre seg sammen. Jeg ser også områder som kan og skal jobbes videre på, for eksempel etikk i det daglige. Det handler mye om å se kvalitetene til den enkelte, og samtidig styrke personalet der det måtte være nødvendig. Jeg har også ofte 1:1 veiledning med personal. Personalet oppsøker meg når de har behov for veiledning utenom det planlagte. Jeg valgte å installere meg med to PCer på kontoret, fordi jeg erfarer at «learning by doing» fungerer bedre mange ganger, enn å bli vist uten å forsøke selv.
– Da jeg begynte i stillingen, var det ganske åpent med hva jeg skulle jobbe med. Arbeidet mitt som fagkoordinator er egentlig alltid på et overordnet nivå, men av ulike grunner må jeg ofte ned på detaljnivå i konkrete saker. Når det kommer til konkrete saker, er jeg ofte involvert i tvangsvedtak. Jeg utarbeider tvangsvedtakene sammen med primærkontakt. Tidligere hadde vi gruppeansvarlige på Sandnes, men nå er oppgavene fordelt til primærkontakene. For noen primærkontakter var dette fremmed og nytt. Jeg samarbeider mye med personalgruppene, og spesielt primærkontaktene. Jeg veileder, motiverer og forsøker å gjøre primærkontaktrollen trygg.
I jobben min nå jobber jeg mye i kulissene for å øke fagkunnskap i de områdene hvor primærkontaktene/personalgruppa er usikre. Et område der det er behov for både diskusjoner og økt kompetanse er knyttet til hvor grensen går mellom tilrettelegging og tvang. Jeg deltar i fagmøter og andre samarbeidsmøter. Til nå har jeg for det meste holdt møtene, på sikt er tanken at primærkontaktene skal holde møtene selv. I hovedtrekk er min jobb nå å gjøre gruppene rundt den enkelte bruker trygg og vant med å håndtere både bruker, møter og pårørendesamarbeid selvstendig.
– Jeg og de andre fagkoordinatorene i kommunen har siden 2023 sett på kodeverket i Gerica, som er kommunens journalsystem, og tilpasset kodene til habilitering sitt virke. Dette har vært svært lærerikt. Fagkoordinatorene har samarbeidet med informasjonssikkerhetsansvarlig og en rådgiver i kommunen i dette prosjektet. Gerica i dag ser ganske annerledes ut enn for bare noen år siden da vi startet på det. Dette er med på å bidra til økt dokumentasjons-bevissthet blant personalet. Enkelte personal har bidratt godt til innspill av endring i kodeverk.
– Fagnettverket mitt i hverdagen er hovedsakelig mine kollegaer og andre fagkoordinatorer i Habilitering. Jeg har nylig meldt meg inn i i ett fagnettverk som er på tvers av Agder fylke. Jeg har også vært noe i kontakt med andre fagansvarlige på sykehjemmet, der vi har diskutert saker/mulige løsninger. Jeg er hovedtillitsvalgt i FO, og har dermed noen kontakter rundt omkring i Agder jeg kan kontakte ved behov, og jeg har opplevd at det har vært behov. Det er fort å se seg blind. Det å få input utenfra er sunt. Mest sannsynlig står det noen andre i en tilsvarende situasjon, som har funnet løsninger kanskje ikke vi har tenkt på en gang.
– Ja, jeg vurderer Miljøterapeutisk arbeid – UiA. Det er en videreutdanning som jeg ser kan være nyttig i jobben jeg skal utføre. Utdanningen kan også bygges videre med en master.
– Dette er en arbeidsplass i rask utvikling med fokus på målrettet miljøarbeid, dokumentasjon og kompetanseheving. Det er en utrolig god plass å være fagkoordinator på. Jeg opplever at vi som er her er løsningsorienterte og er gode til å undre oss sammen om ulike utfordringer. Som regel finner vi en løsning.
FOTO: Malin Camilla Sandvik
