Av Anne Line Kihle og Kjetil Viken fra vernepleierutdanningen ved Universitetet i Innlandet
Vi har intervjuet PAS-teamet (Positiv Atferdsstøtte) i PPT i Vestre Toten kommune. Her møtte vi en svært engasjert gjeng med vernepleiere: Petter Stangjordet, Siv Anita Midtskogen, Trond Martin Johannessen og Eva Bråten. På bildet ser vi også PP rådgiver Irene G. Skarten som er koordinator for teamet. PAS-teamet i Vestre Toten kommune er organisert som et eget team i PP tjenesten. Organiseringen av teamet, fordelingen av arbeidsoppgaver og at de består kun av vernepleiere setter kanskje dette PA-teamet i en særstilling? Vi var så heldige å både møte vernepleierne ute på Raufoss skole og møte dem til teammøte på Rådhuset i etterkant. Teamet er også en viktig praksispartner for vernepleierutdanningen på Lillehammer, og vi har vært imponert over hvor gode praksisplasser de yter til våre fremadstormende studenter. Vi var derfor nysgjerrige på hvordan deres arbeidshverdag ser ut.
Hva var bakgrunnen for opprettelsen av teamet og hvorfor er det nettopp vernepleiere som jobber i teamet? Koordinator Irene forteller at Vestre Toten kommune har tatt på alvor noen av de utfordringene som lærere står ovenfor i skolen. Lærerne var svært bekymret over hvordan de kunne hjelpe elever med store atferdsutfordringer og hvordan forebygge disse vanskene tidlig? Det var behov for annen kompetanse inn i skolen for sammen å bygge et bedre læringsmiljø. Tidligere leide Vestre Toten inn tjenester fra private leverandører for å løse utfordringer på skolene. Med satsningen på PAS-teamet har vi tatt tilbake kontrollen på å jobbe med gode klasseromsmiljø og løse ulike utfordringer som dukker opp. Vernepleierne i PAS-teamet har gitt skolene en solid kompetanseheving i dette arbeidet.
Trond Martin og Petter: – Vestre Toten PPT har vært flinke til å gi oss vernepleiere spillerom i arbeidet vårt med å bistå lærere og assistenter til å legge til rette for gode klasseromsmiljø. Vi har fått gradvis mer tid til å jobbe systemisk i det vi kaller PAS-tida vår. Arbeidshverdagen vår er nå fordelt 50 % mellom enkeltvedtak og 50 % PAS-tid. I den «frie» PAS-tida som ikke er bundet opp til timeplanene våre, kommer det stadig inn flere søknader fra lærerne fra skolene i kommunen. Vi jobber tidsavgrenset med hver forespørsel og mye av arbeidet løses i fellesskap med lærere og assistenter. Arbeidet er ofte rettet mot klasseromsmiljø og håndtering av krevende atferd. En del av arbeidet handler om forebygging, mens i andre saker har det oppstått situasjoner som må løses.
Fra venstre: Petter Stangjordet og Trond Martin Johannessen på Raufoss skole
Siv: – Verktøyene som vernepleiere har med inn i skolen er viktig. Observasjon og analyse er svært viktig når vi kommer inn i et klassemiljø. Funksjonelle analyser benyttes ofte og jeg hjelper teamene til å lage gode registreringssystemer for å dokumentere endring eller læring.
Trond Martin og Petter: – Både i PAS-tida vår og i den direkte tiden med enkelt elever jobber vi primært ut ifra en atferdsanalytisk tilnærming. Vi bistår med tiltak som Good Behavior Game, presisjonsopplæring, differensielle forsterkningsprosedyrer, forsterkningsarrangementer og sosial ferdighetstrening, og videreføring av EIBI-trening. Alt arbeidet vårt er i bunn og grunn diagnoseuavhengig. Vi jobber med en god blanding av individrettede tiltak og systemiske tiltak.
Eva forteller at de at som vernepleiere i skolen er de et bindeledd mellom lærer, assistent, foreldre og eleven. Å kommunisere godt, ha god relasjonskompetanse er svært viktig og vi jobber med mottoet «se på meg som en venn».
Koordinator Irene vil gjerne trekke fram et eksempel på tidlig innsats og forebyggende arbeid rettet mot overgangen fra barnehage til skole. Uka før skolestart er vernepleierne på SFO hele uka for å ta imot førsteklassingene. De observerer, er en trygg ekstra voksen, overfører kunnskap og eventuelle systemer fra barnehagen til skolen. I etterkant er de en dag hver uke i første klasse fram til høstferien. På denne måten bidrar de til å sikre overgangen for barn med spesielle utfordringer og de kan fange opp barn som trenger ekstra støtte.
Trond Martin og Petter: – Ansett mer enn én! Vernepleiere i skolen har behov for et faglig nettverk som «snakker samme språk». Når flere vernepleiere får jobbe sammen, gis det mulighet til å være ordentlig vernepleier i større grad. La vernepleiere få tilgang til å jobbe forebyggende med miljøet i skolene og klasserommene. Vi jobber aller best når vi kan ta problemene før de dukker opp. Når det er behov for reaktive løsninger, har vi også gode verktøy til å bistå lærerne.
Siv: – Tenk forebygging, prioriter å øke kompetansen i skolen. Det er også viktig at man ansetter vernepleiere i skoler og PPT i fulle stillinger og på samme vilkår som lærere. Skal man ha tak i de flinkeste folka, må vilkårene som tilbys være til å leve med.
Alle fire vernepleierne påpeker: Husk at vernepleiere både har kompetansen og har lyst til å arbeide med utfordrende atferd enten det gjelder i et klassemiljø eller i et team rundt enkelt barn! Skolen trenger vernepleiere med kompetanse og vilje til å lage et godt læringsmiljø for nettopp disse gruppene!
Trond Martin og Petter: – Vernepleiere må tørre å ta litt plass. Husk å samarbeide med ledelsen og vær tydelig på hva du som er vernepleier er god på. Vi må stole på vår kompetanse og det vi kan bidra med. Når vernepleiere prøver å bli som andre profesjoner, er vi ikke på vårt beste.
Eva: – Vernepleiere som jobber i skolen må være klar over at de jobber under ett annet lovverk. Sett dere inn i opplæringslova og lær av de viktigste samarbeidspartnere deres, nemlig lærerne.
Siv påpeker at vi sammen med de andre profesjonene i skolen blir gode når vi vernepleierne yter noen annet enn det de andre allerede gjør. Sammen blir vi gode!
Forsidebildet: Bak fra venstre: Petter Stangjordet, Siv Anita Midtskogen, Trond Martin Johannessen. Foran fra venstre: Eva Bråten og PP-rådgiver Irene G. Skarten, som er koordinator for teamet
FOTO: Kjetil Viken
