Bildet er et foto av Tone Hee Åker, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
Fagintervju

Et 15 stp. emne i klinisk rettsmedisin som også er åpent for vernepleiere!

01. april 2025

Tone Hee Åker, du er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, og har blant annet forsket på hvordan avhør av personer med kognitiv svikt gjennomføres og hvilke aspekter som påvirker gjennomføringen av et avhør og politiets etterforskning i slike saker. Og så er du involvert i en videreutdanning der et emne om rettsmedisin nå er åpnet for vernepleiere? Det er i så fall utrolig spennende!

– Ja, det var instituttleder Georg Førland ved Institutt for helse og omsorg som «som åpnet døren» til utdanningen innen klinisk rettsmedisin, ved å inkludere den i porteføljen om kliniske spesialiteter i sykepleie ved HVL i 2023. Kliniske spesialiteter i sykepleie inneholder flere videreutdanninger og masterutdanninger hvor klinisk rettsmedisin nå er en av spesialitetene. Vi har arbeidet for at også vernepleiere skal få kunnskap innen klinisk rettsmedisin og har derfor åpnet emnet i generell klinisk rettsmedisin for vernepleiere fra høsten 2025. Dette er særlig viktig fordi mennesker med ulike sårbarheter er mer utsatt for overgrep enn oss andre. Vold og overgrep er et omfattende samfunnsproblem, og vold i nære relasjoner har den siste tiden hatt stor medieoppmerksomhet. Vold og overgrep forekommer i alle samfunnslag og både kvinner og menn, barn, ungdom og eldre utsettes for slike hendelser. Personer med nedsatt funksjonsevne, og unge kvinner med kognitiv funksjonsnedsettelse eller ulike former for sansetap, er særlig utsatt for seksuelle overgrep. Gjennom økt bevissthet og kunnskap om omfanget av vold og overgrep i samfunnet, har det vært utformet politiske satsningsområder med handlingsplaner og tiltak rettet mot å forebygge og forhindre forekomsten av vold og overgrep og å tilby adekvat rettsmedisinsk hjelp.

Kan du nevne noen slike handlingsplaner, med lenker?

Ja, i 2023 lanserte regjeringen Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028), som har fokus på helhetlig og samordnet innsats, forebygging, bistand og beskyttelse. Det nevnes spesifikt at regjeringen vil styrke rettsikkerheten til personer med utviklingshemming. Emnet vårt i klinisk rettsmedisin er et viktig bidrag i dette arbeidet! I tillegg vil jeg nevne handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024), som også har fokus på å styrke rettsvern for utsatte personer samtidig som den belyser en problematikk som er vanskelig å avdekke.

Hvordan ser denne problematikken ut fra politiets perspektiv?

– Politiet har gjennom flere år hatt vold i nære relasjoner som et høyt prioritert saksfelt. Men etterforskning av slike saker er krevende, og i mange sammenhenger er det utfordrende. Blant annet fordi tjenestene i stor grad mangler kunnskap om generell rettsmedisinsk praksis og straffeprosessregelverk. I etterforskning av vold og overgrep er vitneavhør ofte et av de aller viktigste etterforskningsmetodene, og i min doktorgradsavhandling fra 2021 viser funn at avhør av personer med utviklingshemming er svært utfordrende. Dette er blant annet knyttet til språk og kommunikasjonsferdigheter. Når personer har slike begrensninger, vil kravet til andre typer bevis være særlig viktig. Derfor må fagpersoner ha grunnleggende kunnskap om blant annet straffeprosessregelverket for på best mulig måte kunne bidra til å ivareta utsattes rettssikkerhet.

Så hva får studentene på dette videreutdanningsemnet kunnskap om?

– Det er altså et emne for vernepleiere, leger og sykepleiere hvor deltakerne får økt kunnskap om vold i nære relasjoner og seksuell vold. De får også opplæring i nasjonale kompetansekrav til det rettsmedisinske tilbud ved overgrepsmottak og andre som ivaretar rettsmedisinske undersøkelser, akutt medisinsk undersøkelse, psykososial ivaretakelse samt behandling og oppfølging av de utsatte. Til sist får de kunnskap om relevant lovverk, rollen som sakkyndig og plikter knyttet til ulike profesjoner og tverrprofesjonelt samarbeid. Kompetansen kan bidra til å avdekke og forebygge vold, samt forbedre hjelpen som gis i akuttmottak, legevakt, omsorgsboliger og gjennom tjenester som TryggEst, og krisesentre. Emnet kan være et delemne i flere mastergrader ved Institutt for velferd og deltakelse ved Høgskolen på Vestlandet.

Kan du si litt mer om dette med rettsmedisin?

– Rettsmedisinen ivaretar et helt spesielt samfunnsoppdrag og skal bistå domstoler, påtalemyndighet, politi og forsvarere der medisinsk fagkunnskap kan bidra til å oppklare eller belyse saker. Rettsmedisin er en felles betegnelse på flere ulike fagfelt, eksempelvis rettspatologi og obduksjoner som kan bidra til å fastsette dødsårsaker, mens den kliniske rettsmedisinen handler om undersøkelser av levende personer. Det er leger som har det medisinsk faglige ansvaret i slike rettsmedisinske undersøkelser, men vernepleiere og sykepleiere bør ha god kunnskap om faget for å bidra med å legge til rette for best mulig gjennomføring av undersøkelser. God tilrettelegging av slike undersøkelser handler blant annet om den kompetansen fagpersoner har i møte med den utsatte, både i akuttfasen og i den psykososiale oppfølgingen, som følgeperson i avhør, og å kunne gjenkjenne tegn på vold og overgrep for å avdekke slike hendelser.

Oppstart og søknadsfrist?

– Utdanningen har oppstart høsten 2025 og søknadsfristen er 15. april. Undervisningen er lagt opp med tre samlinger med blant annet seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening, i tillegg er det digitale undervisnings- og læringsressurser. Videreutdanningen er på masternivå og er altså et 15 studiepoengs emne. Emnet er en del av en fleksibel master i kliniske spesialiteter for sykepleie, men masterutdanningen er forbeholdt sykepleiere. Dette emnet er en del av den eneste formelle utdanningen i Norge innen dette fagfeltet. Og, emnet, klinisk rettsmedisin i sykepleien-generell del (MSR510), er rettet mot de tre profesjonsgruppene vernepleiere, leger og sykepleiere. Professor Kjersti Alsaker og Linda Mølgaard Gustavsen, spesialsykepleier og leder for overgrepsmottaket i Vestfold, har det faglige ansvaret for utdanningen. De har gjennom flere år jobbet for å utvikle utdanningen, og i arbeidet med studieplanen så de behovet for å inkludere læringsutbytter som ivaretar spesifikk kunnskap om personer med funksjonsnedsettelse og utviklingshemming. Med min bakgrunn som vernepleier og det arbeidet jeg har gjort knyttet til forskning om vold, overgrep og avhør av personer med utviklingshemming, har jeg bidratt i arbeidet med studieplan og med undervisning.

Hvor kan jeg lese mer om dette?

– Du kan lese mer om utdanningen på HVL sine hjemmesider: Emneplan for Klinisk rettsmedisin i sykepleien – generell del (MSR510) – Høgskulen på Vestlandet. Har du andre spørsmål eller lurer på om denne utdanningen kan være nyttig for deg, så ta kontakt med Kjersti Alsaker eller Linda Mølgaard Gustavsen.

FOTO: Morten Brun