I mars skrev jeg en liten tekst hvor jeg problematiserte hva råd egentlig er, og hvilke former for råd som egentlig finnes. I vernepleierfaget finnes det som kjent bøttevis med ulike former for modeller, som skal forklare noe. Kanskje er det ikke livsviktig, men jeg sniker til meg en plass i bøtta.
Jeg tror ikke sånn altfor mange går rundt og husker på hva jeg skrev i mars, så her kommer en liten oppfriskning: Jeg har delt inn råd i fire ulike kategorier. To kategorier tar for seg rådsøkers side, to kategorier tar for seg rådgivers side. I tillegg til å ha omdøpt to kategorier, har jeg nå også lagt til den ny kategori, som går står i sentrum av de fire kategoriene.
Lukket bestilling (fra rådsøker): En lukket bestilling kan se slik ut: «burde jeg gå tur i morgen, eller i dag?». En lukket bestilling blir presentert i form av et gitt antall alternativer, hvor rådsøker ønsker at rådgiver skal komme med innspill innenfor gitte rammer.
Åpen bestilling (fra rådsøker): En åpen bestilling kan for eksempel være: «hvor burde jeg gå på tur?». En åpen bestilling blir presentert som en utfordring/problem hvor rådsøker selv ikke har laget alternativer. Det blir derfor opp til den enkelte rådgiver å lage alternativer, eller å presentere én enkel løsning.
Lukket Råd (fra rådgiver) Et lukket råd kan se slik ut: «jeg tenker at du burde trene i dag». En lukket råd blir alltid presentert med kun én løsning på en utfordring/problem.
Åpent Råd (fra rådgiver): Et åpent råd kan for eksempel være: «du kan enten selge huset i mai eller vente til september, fordi sommeren ikke er så gunstig». Et åpent råd blir presentert med ulike alternativer.
Felles utforskning (det jeg kaller veiledning): Er det som ligger imellom alle kategoriene. I felles utforskning er grensen mellom rådgivning og veiledning hvisket bort (hvis den i hele tatt finnes?). I felles utforsking er også rollene som rådgiver og rådsøker borte. Det blir mer en form for gjensidig dialog, hvor ingen av partene stiller seg som den spørrende, og ingen stiller seg som eksperten. I tillegg til å være en egen kategori, er også felles utforskning noe som går igjen i de andre kategoriene.
Hvorfor trenger vi en modell for å forklare rådgivning? Jeg tror at modellen kan fungere som et verktøy for å gjøre rådgiver og rådsøker mer bevisste på hva slags råd det er snakk om. Gitt en utfordring/problem fra rådsøker, kan rådgiver sette problemet inn i modellen. Har rådsøker gitt alternativer til handling? Hvis rådsøker har gjort dette, plasseres problemet i kategorien lukket bestilling. Her kan rådgiver svare på to ulike måter, enten gi et åpent råd eller et lukket råd. Hvilket type råd som er mest hensiktsmessig, vil variere fra hver enkelt situasjon. Fra rådgivers ståsted, kan modellen brukes til bevisstgjøring om hvilken type råd en gir. Rådgiver kan for eksempel havne i situasjon hvor det kan være hensiktsmessig å presentere flere alternativer enn hva rådsøker har kommet med selv. Det kan på den andre siden være lurest å gå for en av de alternativene som rådsøker har lagt frem. Fra rådsøkers ståsted kan modellen brukes til å gjøre seg bevisst hvilke bestillinger av råd en gjør. Med en lukket bestilling kan det tenkes at rådsøker får mer eierskap til det rådet rådgiver gir. Det kan også tenkes at det kan være lurt å med åpne bestillinger, da det kan fremkomme alternativer rådsøker ikke har tenkt over selv.
Det er for øvrig tenkt en tommelfingerregel om at lukkede råd egner seg for lukkende bestillinger, åpne råd egner seg for åpne bestillinger.
Ingen regel uten unntak sies det. Det stemmer også selvsagt for denne modellen. En åpen bestilling kan for eksempel være: «hva slags narkotika er best å begynne med?». Her tenker nok de fleste at rådet burde være et lukket råd: «Jeg tror det kanskje ikke er så lurt begynne med narkotika».
En lukket bestilling kan også bli besvart med et åpent råd. Dette kan for eksempel komme til syne hvis rådgiver tenker at det finnes bedre alternativer utover det rådsøker har funnet frem til selv. Et eksempel på bestillingen kan da være: «burde jeg spise is i dag eller i morgen?». Det åpne rådet kan da lyde: «kanskje du skal vente med is til lørdag?».
Vernepleiere vil i likhet med alle mennesker kunne komme opp i situasjoner hvor de får rollen som rådgiver, eller rådsøker. Modellen er tenkt å kunne romme alle former for situasjoner og relasjoner. Modellen kan derfor også benyttes i yrkessammenheng. Kanskje opplever en at en tjenestemottaker er blitt svært passiv i forhold til å ta egne valg? Da kan det være en idé og gå fra å gi lukkede råd til åpne råd. Dette gjelder selvsagt også motsatt. En tjenestemottaker som har store utfordringer med å ta avgjørelser kan ha nytte av gode, lukkede råd. Modellen vil kunne bli brukt i ulike tiltak. For eksempel kan modellen bli brukt som støtte innenfor et gitt mål som er satt i felleskap sammen med tjenestemottaker. Kanskje tjenestemottaker kan se på modellen selv, og tenke over hvilke former for bestillinger som er mest vanlig for hen. Når det er sagt, er det ikke nødvendigvis kun tjenestemottakere som kan ha nytte av å se på hvilke bestillinger av råd som en selv gjør.
*Alle modellene er laget av chat-gpt.
