Barbara Stein og Ida Martine Pettersen, dere jobber på vernepleierutdanningen i Harstad ved UiT Norges arktiske universitet. Fortell litt om hvordan dere har fokus på KI i utdanningen?
Ida: – Allerede i første semester blir studentene introdusert for KI i en hjemmeeksamen de avlegger ved semesterslutt. I eksamensoppgaven ber vi studentene om å lime inn en gitt tekst i ChatUiT. Deretter skal de blant annet besvare et spørsmål som omhandler fordeler/ulemper ved bruk av KI. For å forberede studentene på denne delen av eksamensoppgaven, har studentene en selvstudium-modul i Canvas der de blant annet lærer om hvorfor de trenger å lære om KI, hvordan de kan bruke KI til eksempelvis idémyldring og rettskriving, hvilke KI-verktøy som er godkjent å bruke ved UiT, «prompting» og det å være kritisk til bruk av KI.
Barbara: – Det er snakk om det vi kaller KI-verktøy. For våre studenter – og ansatte for den saks skyld – er det da i all hovedsak snakk om store språkmodeller (LLMs) som ChatGPT, Copilot og andre. Disse fungerer på en måte at du oftest har språk som input, og som oftest språk som output.
Barbara: – Vi jobber med å få KI-verktøy inn på veldig mange ulike måter i hele utdanningen, og ikke kun i HEL-emnet som studentene må ta i første semesteret. Her gjøres det en kontinuerlig jobb, ikke minst fordi verktøyene utvikler seg veldig fort. Ida har jo allerede sagt litt om HEL-emnet. Per dags dato har ikke UiT noen retningslinjer eller føringer på hvordan KI-verktøy skal bli del av ulike undervisninger. Ved bachelor for vernepleie hos oss er det slik at det både er opp til den enkelte underviseren å vise til ulike bruksformer på – f.eks. Hvordan kan KI-verktøy hjelpe til i forberedelse til eksamen? Hva kan være skjulte biases i svarene fra KI-verktøy? Her er det kun fantasien som setter begrensninger. Målet er å vise studentene fornuftig bruk av KI som ikke går på bekostning av læring, men tvert imot kan støtte under læringen.
Ida: – Vi ser en økende tendens hos studentene i bruk av KI. Studentene etterspør også bruk av KI i andre emner og eksamener, der dette ikke er klargjort i retningslinjer. Jeg har også hatt diskusjoner med studenter som sier at de ikke «får til» å skrive tekster uten å bruke KI – med dette menes at de bruker KI til å strukturere tekst og å få bedre leseflyt i tekst. Samtidig ser studentene sin egen «avhengighet» av KI, og uttrykker en bekymring eller frykt for hva som vil skje i fremtiden med tanke på både informasjonsflyt og arbeidsoppgaver om KI tar overhånd. Vi i kollegiet har hatt flere diskusjoner omkring bruk av KI i vår utdanning, og hva det vil si for studentenes utvikling. Vi har vel kommet fram til at vi er innforstått med at KI er kommet for å bli – men at vi ønsker at studenter som bruker KI er kritisk til overdreven bruk av det.
Barbara: – Vi forholder oss i all hovedsak til retningslinjene og føringer om generell bruk av KI-verktøy fra UiT. Vi vet at studentene generelt etterspør mer informasjon om KI, og ofte er forvirret om hva som er lov og hva ikke, spesielt i eksamenssammenheng. Dessverre er det også fortsatt ofte slik at studentene har lite forståelse for hvordan KI-verktøy fungerer eller hva som kan være smarte måter å bruke KI-verktøy på som går utover det å få KI-verktøy til å skrive eksamensbesvarelser.
Ida: – Studentene jeg snakker med bruker KI til å orientere seg omkring forskning, samtidig som de bruker det for å få økt forståelse for komplekse begreper. Jeg kan se for meg at utdannede vernepleiere vil kunne ta i bruk KI for å for eksempel få tilgang til oppdatert kunnskap på en kjapp måte.
Barbara: – Studentene går ut i en verden det KI-verktøy i ulike former og fasonger er allestedsnærværende og ikke minst også oppfordret til å bruke. Så vår oppgave som utdanningsinstitusjon er da å lære bort gode måter å bruke KI-verktøy i ulike sammenheng på, samt å vise til begrensninger, f.eks. hvordan KI er «biased». Studentene bør også læres opp i de etiske utfordringene bruk av KI-verktøy medfører – både med tanke på ressursbruk, men også med tanke på hva som er greit å spørre et KI-verktøy om i forbindelse med datasikkerhet og personvern. Her ser vi at vi har et godt stykke arbeid for oss.
Barbara: – Som mange andre utdanninger rundt om i landet, er vi nødt til å tenke litt nytt om vurderingsformer. Det kan nok sammenlignes med den tid da Google ble innført. Når ulike former for vurdering utvikles er det å tenke på ulike KI-verktøy sentralt. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis å forby bruk av KI-verktøy, men heller å tenke hvordan vi kan utfordre studentene på en sånn måte at de ikke bare kan overlate KI-verktøy til å svare på eksamener. Her er også HEL-emnet et godt eksempel.
Ida: – I tillegg er det jo slik at vi ønsker jo ikke å fjerne alle hjemmeeksamener, da det i seg selv er en fin eksamensform der studentene får muligheten til å fordype seg i begreper og fenomener som de kanskje ikke ville fått mulighet til på for eksempel en skoleeksamen eller muntlig eksamen. Her er det da vår oppgave som utdanningsinstitusjon å sørge for at vi legger opp til oppgaver som kan utfordre studentene – eksempelvis gjennom å kritisk reflektere over svar KI har gitt dem. Vi må rett og slett tenke litt «utenfor boksen», og kanskje være mer innovative av oss?
Barbara: – KI-verktøy har utviklet seg i rasende fart, og det er ikke enkelt å holde oversikten. Så planene fremover er nok todelt: Det handler på den ene siden om å øke kunnskap om KI-verktøy hos studentene, for eksempel gjennom å øke undervisernes kunnskap slik at de kan lære studentene. Videre er UiT i gang med å revidere sine retningslinjer i forhold til bruk av KI-verktøy. Når den oppdaterte versjonen kommer, skal vi som utdanning se på det som eventuelt må endres eller tilpasses. Dette innebærer også å øke fokus på KI-verktøy utover HEL-emnet vi allerede har.
