Jan Christian Olsen og Elisabeth Jørgensen-Seilen, dere er begge vernepleiere ansatt i Bergen kommune i Etat for tjenester til utviklingshemmede. Du som assisterende leder i et bofelleskap, Jan Christian, og du som fag- og kvalitetsrådgiver, Elisabeth. Jeg ville gjerne intervjue dere fordi Jan Christian, du har gitt ut bok, og du Elisabeth er tydelig på at du vil bruke den boken i tjenestene! Boken er en selvpublisert fagbok med tittel «Jeg er ikke sint!» og undertittel «Tanker, erfaringer og eksempler etter å ha jobbet i over tjue år med autisme og utviklingshemming». Kan du si litt om bakgrunnen for boken, Jan Christian?
Jan Christian: – Bakgrunnen er at jeg har savnet en slik type bok, en kortfattet, lettlest og informativ bok som kan gi en grunnforståelse av hva det vil si å leve med autisme og utviklingshemning. En bok som bidrar til gode holdninger, men som også gir konkrete råd og tips, slik at leseren får flere verktøy i sin verktøykasse. Målet var å skape en praksisnær bok med mange eksempler fra hverdagen, slik at innholdet blir relevant og anvendbart. En viktig drivkraft bak arbeidet med boken har vært erfaringen med hvordan uro og såkalt utfordrende atferd ofte kan forebygges dersom omgivelsene tilrettelegger og forbereder seg bedre. Ved å øke kunnskapen og forståelsen av livet med autisme og utviklingshemming kan omsorgspersoner, familie og venner bli bedre rustet til å støtte og hjelpe i hverdagen. Målet er at boken skal kunne være et hjelpemiddel til akkurat dette. Den er ikke ment som en erstatning for den omfattende faglitteraturen som allerede finnes på området, men snarere som et supplement. Gjennom praksiseksempler viser den hvordan det er å leve med autisme og utviklingshemning, samt hvordan man kan bidra til å skape en bedre hverdag for disse flotte menneskene.
Jan Christian: – Det som er beskrevet i boken er jo akkurat det vi har benyttet i veiledning av ansatte over flere år. Samtidig er dette ting som vi selv har blitt veiledet på av fagrådgivere fra etaten og spesialister fra habiliteringstjenesten. De siste årene har vi til og med samarbeidet med overlege/psykologspesialist fra habiliteringstjenesten. Ofte går faget gjennom minst ett ledd før det når personene som gir tjenestene ansikt til ansikt. Tanken er at boken blant annet kan være et verktøy i veiledning av ansatte som møter disse flotte menneskene i hverdagen. I tillegg benytter allerede minst en fagkonsulent fra habiliteringstjenesten boken når hun er rundt og veileder, og en annen, som jobber med elever med spesielle behov, bruker boken til veiledning av ansatte på en skole. I tillegg har jeg også fått tilbakemelding fra en som har benyttet boken i parterapi med et par som har et barn med spesielle behov. Artig å se at boken når ut til folk i ulike arenaer!
Elisabeth: Jeg har samarbeidet med Jan Christian i flere år og de siste årene som fag- og kvalitetsrådgiver. Dette er en viktig bok som kan nå mange i tjenesten da den er skrevet på en lett og forståelig måte, samt at den er praksisnær. Det at han bruker så gode eksempler er nyttig og brukes i opplæring og veiledning. Boken vil være et godt verktøy for vernepleiere og andre miljøterapeuter som har ansvar for dette. Alle bofellesskapene i enhet Botjenester i Fyllingsdalen har allerede fått et eksemplar av boken. I juni vil Jan Christian fortelle om boken på et fagmøte for terapeuter i enheten. Jeg kommer også til å bruke boken opplæring av nye primærkontakter. Det er deres jobb å skape forståelse for de ulike tiltakene i tjenesten og rundt de ulike tjenestebrukerne. Hvis alle forstår bakgrunnen for tiltakene, vil de bli viktigere og vi vil gi bedre tjenester. Her vil denne boken være veldig nyttig. Jeg ønsker også at Jan Christian skal fortelle om den i etatens fagrådgivernettverk. Dette budskapet må nå flest mulig!
Elisabeth: Jeg liker alle. Men omgivelsenes opplevelse av atferden er viktig å ta med seg i arbeidet vårt, og historien om engangsgrillen liker jeg godt. Det er så mange ganger jeg har hørt at «atferden kom ut av det blå», men det gjør den jo sjelden. Historien beskriver hva som skjer ved manglende forutsigbarhet og rammer. Da er det viktig å spørre seg om i etterkant, hvorfor skjedde dette?
Jan Christian: – Det er eksempel på at uforutsette hendelser kan oppstå selv om vi prøver å være i forkant av situasjonen. Da er det viktig at vi er bevisste på å reflektere over hendelsen i etterkant. Da kan man ofte finne en forklaring på hvorfor uroen oppsto, og at den egentlig ikke kom helt ut av det blå. Andre ganger må vi bare erkjenne at vi ikke finner årsaken, men er til stede som en støtte og trygghet i en situasjon som personen opplever vanskelig og uhåndterbar.
Jan Christian: – Det er en ganske omfattende og kostbar prosess hvor jeg som forfatter sitter med hele risikoen og kostnaden selv. Jeg har benyttet Boldbooks hvor jeg fått tilgang til profesjonelle gjennom hele prosessen. Forlagsredaktøren min har 26 års erfaring – de siste 16 årene i Aschehoug forlag. Det har vært en stor trygghet for meg som fersk forfatter å ha henne med på laget! Boken er også ferdig oversatt til engelsk og blir lansert internasjonalt i løpet av sommeren 2025.
