Frivillighet har en verdi som vernepleiere trenger mer kunnskap om. Jeg er vernepleier og forsker på frivillighet i eldreomsorgen. Jeg er opptatt av at pasienter, beboere og brukere skal få en helhetlig omsorg hvor sekundære behov, de kulturelle, sosiale og åndelige som kan bidra til å fylle dagene med innhold som gir økt livskvalitet, er likestilt med primære behov som stell, ernæring og medisinering. Jeg er også opptatt av at det i dette arbeidet er viktig å jobbe systematisk og målrettet.
Frivillig innsats i eldreomsorgen er et politisk satsningsområde og det er med god grunn. Det er helsebringende å være frivillig og det kan være helsebringende å motta frivillig innsats. Til sammen kan det gi en «vinn-vinn» situasjon både for hjelpetrengende og frivillige.
Å være frivillig skiller seg fra å være pårørende. Frivillige innsats defineres som bidrag, gitt av fri vilje uten lønn, som kommer individer eller grupper utenfor husholdningen til gode (Wollebæck et al, 2015). Både pårørende og frivillige er viktige og gjør en formidabel innsats for eksempelvis personer med demens.
Det er kritisk mangel på personal i helse og omsorgssektoren. Tall fra Nav viser at det mangler 11450 personer i helsesektoren per i dag (Nav, 2025), og da sier det seg selv at det er utfordrende å gi helhetlig omsorg til den enkelte. Dette er situasjonen nå og utfordringene vil øke veldig i årene fremover. I Norge er det eksempelvis 115 000 personer med demens i dag. Tallet er ventet å stige til nærmere 225000 innen 2050 (Aldring og helse, 2025).
Det er behov for at vi står mer sammen og bidrar for hverandre gjennom frivillig innsats i vårt samfunn og, det ligger et stort potensial i å øke frivilligheten. Frivillighet Norge viser til at rundt 500 000 personer kan tenke seg å være frivillig (Frivillighet Norge, 2023). Hvor de kan tenke seg å være frivillig fremkommer ikke, men det er rimelig å anta at noen kan tenke seg å bidra i eldreomsorgen.
Frivillige kan blant annet være studenter, personer som ikke er i arbeid, innvandrere og friske eldre. Mange i disse gruppene er ensomme og kan ha glede av å bidra som frivillig i helse og omsorgssektoren. I møte med blant annet eldre hjelpetrengende kan de være en ressurs for å fylle hverdager med positivt innhold. Eksempler på dette kan være å komme seg ut på tur, på konsert, en fotballkamp, eller at den frivillige kan være en samtalepartner som har tid og ro til å være til stede for den enkelte.
Frivillighet skjer ikke av seg selv, og det er av betydning at det satses og brukes ressurser på å jobbe målrettet for å øke frivilligheten. Ved å ha en frivillighetskoordinator som har et overordnet ansvar for de frivillige, og som er et bindeledd mellom dem, institusjonen og beboere, kan mye positivt skje for å skape en innovativ frivillighet i eldreomsorgen (Johannessen & Thomsen, 2021). Koordinatoren kan kartlegge hva den frivillige og beboere har interesse for og legge til rette for aktiviteter som de sammen kan ha glede av, og ikke minst kan de evaluere hvordan møtet mellom dem ble. Gav det en positiv opplevelse eller ikke? Er det noe som bør følges opp, justeres på, informeres om, eller kanskje avsluttes?
Å kartlegge og tilrettelegge for hva som kan få frivillige til å trives i sin rolle og hva som gir dem motivasjonen til å bidra, er noe også helsepersonell bør gjøre. Det samme gjelder å ha fokus på å møte de frivillige på en hyggelig måte og vise takknemlighet for at de gir av sin tid.
Når de frivillige opplever at de blir sett, hørt og verdsatt for sin innsats, av ansatte (som også kan være vernepleiere), ledere på sykehjem, frivillighetskoordinatorer og ikke minst beboere ønsker de å komme tilbake (Johannessen & Thomsen, 2021). Det er viktig at koordinatorer og ansatte spør hva de frivillige ønsker å gjøre sammen med beboere, og ikke minst hva de ikke ønsker å gjøre. Det må ikke glemmes at de er frivillige og at om de ikke trives, trenger de ikke å komme tilbake. Et eksempel på hva som kan gjøre at en mister frivillige som i utgangspunktet var motivert, var en frivillig som ble bedt om å montere møbler fra IKEA på et sykehjem. Han ønsket å gå tur med beboere, det var det som gav han motivasjon. Å montere møbler ga null motivasjon!
Det som derimot kan gi indre motivasjon og bidra til at frivillige ønsker å fortsette er når beboere og frivillige opplever «reminisensøyeblikk» sammen (Johannessen & Thomsen, 2021). Kort fortalt handler det om gode minner og øyeblikk som oppstår mellom beboere og frivillige som har samme interesse som de kan ha glede av å gjøre sammen. Det kan fremkalle gjensidig entusiasme og mening. Ett eksempel på det kan være å se en fotballkamp sammen med favorittlaget til både beboer og frivillig.
Frivillighet kan være helsebringende for de som er frivillig, og det kan bidra til at hjelpetrengende kan få en bedre dag. Men det betyr ikke at frivillige kan settes til hva som helst av det som det det kan være behov for. Ledelse og ansatte har et overordnet ansvar for forsvarlighet i helsetjenester for dem de jobber med. Det er viktig at både de ansatte og de frivillige er bevisst hvilken rolle og hvilke oppgaver frivillige kan og ikke kan ha. Her er det viktig å kunne skille mellom primære og sekundære oppgaver. Med andre ord, så kan de frivillige delta på ulike aktiviteter sammen med beboere, som for eksempel å gå på café eller høre musikk sammen, men de skal på ingen måte inn i for eksempel stellesituasjoner.
I min nyeste artikkel: «Amatørenes inntog: om frivillighet i eldreomsorgen», intervjuet jeg frivillighetskoordinatorer i Norge. Funn fra denne studien viser at de ønsker mer samarbeid med ansatte i forhold til å se, følge opp frivillige og legge til rette for de gode møtene mellom dem og beboere. Det er viktig at dette ikke bare er frivillighetskoordinatorens jobb (Johannessen, 2025).
Ved økt samarbeid og kunnskap kan mye godt skje – ikke bare for beboerne og de frivillige, men også for pårørende, for deg som vernepleier og andre helsepersonell som kan kjenne på glede over at beboerne får den omsorgen de har behov og krav på.
Aldring og helse. (2025, 23. august). Hvor mange i Norge har demens?Nasjonalt senter.
Frivillighet Norge. (2023, 23. august). Frivillighetsbarometeret 2023
Johannessen, M. S. & Thomsen, T. Ø. (2021). Reminisensøyeblikket. Geriatrisk sykepleie, 02/21.
Johannessen, M. S. (2025). Amatørenes inntog – om frivillighet i eldreomsorgen. Geriatrisk sykepleie, 01/25.
Nav. (2025,18. august). Bedriftsundersøkelse 2025: Norske virksomheter mangler 39 000 personer.
Wollebæk, D. Sætrang, S. & Fladmoe, A. (2015). Betingelser for frivillig innsats: motivasjon og kontekst. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
