Å bli en god vernepleier starter med en bachelorutdanning ved en høgskole eller et universitet. Dette er et krevende studium som krever bred kunnskap og mange ferdigheter. Det er vanskeligere å gjennomføre studiet enn å komme inn på det. Helse- og omsorgssektoren har skrikende behov for variasjon og bredde blant vernepleiere. Dette innlegget handler om den ressursen innvandrere kan være, og som vi litt for ofte går glipp av.
Hvert år ser vi at noen studenter ikke fullfører studiet. Noen oppdager tidlig at vernepleieryrket ikke er noe for dem. Andre synes studiet blir for krevende å kombinere med hverdagen sin, eller de mangler motivasjonen som trengs for å komme seg gjennom.
Det som er mest utfordrende for oss som jobber med utdanningen, er når vi ser motiverte studenter som jobber hardt, men likevel ikke klarer å fullføre. Det er vondt å se unge mennesker med mål og ambisjoner som ikke når fram. Norge trenger så mange dyktige vernepleiere som mulig, og hver eneste student som fullfører blir ønsket velkommen av fagfeltet.
Andelen studenter med innvandrerbakgrunn økte til 17,2% i 2023 – den største økningen på ti år (Haugen et al., 2024). Dette gjør studentmassen mer mangfoldig, noe som er positivt. Men økt mangfold bringer også utfordringer knyttet til språkbarrierer, kulturforskjeller og ulike faglige forutsetninger.
Forskning viser et interessant paradoks: Norskfødte med innvandrerforeldre (det som ofte blir omtalt som andregenerasjons innvandrere) presterer svært godt – hele 47% av dem mellom 19-24 år tar høyere utdanning. Men for innvandrere (se SSB 2019 for definisjon) ligger andelen på bare 24%, sammenlignet med 37,9 % for resten av befolkningen (Kalcic & Ye, 2023). Om ikke annet, er det et tegn på at integrering over tid fungerer. Kanskje er det også et tegn på at dette er hardtarbeidende mennesker med stor samfunnsverdi.
Språkferdigheter er uten tvil en av de viktigste faktorene for å lykkes i vernepleierstudiet. SSBs forskning viser at mange innvandrere fra ikke-vestlige land har så dårlige leseferdigheter i norsk at det påvirker hverdagen deres (Kalcic & Ye, 2023). Når det gjelder fagspesifikke tekster og komplekse teorier innen vernepleie, blir språkbarrierene enda større. Jeg har ikke funnet noen studier som dokumenterer språkkunnskapen til de som er innvandrere og tar høyere utdanning.
Vernepleierstudiet inneholder mye pensumlitteratur, juridiske tekster, forskningsrapporter og praksisoppgaver som stiller høye krav til norskferdigheter. I tillegg kommer muntlige presentasjoner, gruppearbeider og praktiske øvelser hvor god kommunikasjon er avgjørende for å mestre studiene, og etter hvert gjøre jobben som vernepleier på en faglig forsvarlig måte. Utover det, er vernepleierens evner til å kommunisere med tjenestemottakere viktig. Vernepleiere møter alt fra små barn til gamle mennesker med mange ulike utfordringer. Språket er en virkelig kritisk faktor i denne delen av arbeidet.
Studier fra helsesektoren viser at det er utfordrende å veilede minoritetsspråklige studenter på grunn av språkproblemer (Skisland et al., 2018). Dette krever ekstra oppfølging og veiledning, noe som trolig også gjelder for vernepleierstudiet.
Problemene starter ikke først på høgskolen. Forskning gjengitt på www.fafo.no (Fafo, 2023) viser at særlig gutter med innvandrerbakgrunn har høy risiko for å droppe ut av videregående skole. Dette fører til at færre når fram til høyere utdanning i utgangspunktet. De som kommer gjennom har allerede klart store utfordringer, men møter nye hindringer på høgskolenivå. Noen fremmedspråklige studenter begynner høyere utdanning med mangelfulle språklige forutsetninger for å lykkes.
Studenter med innvandrerbakgrunn som har utfordringer med språket trenger målrettet støtte som går langt utover det som tilbys i dag. Dette handler ikke bare om språkopplæring, men om integrert støtte som kombinerer faglig veiledning med språkutvikling. Det krever ressurser som utdanningsinstitusjonene i liten grad har kunnskaper om eller tilgang til.
Forskning viser at minoritetsstudenter trenger spesialisert undervisning som tar hensyn til språkutfordringer og får mer tid til veiledning i praksis (Skisland et al., 2018). Forslagsvis kan tilpasset undervisning bestå av språkkurs rettet mot fagterminologi, ekstra veiledning, mentorordninger og språkstøtte parallelt med fagundervisningen.
Det er viktig å understreke at studenter med innvandrerbakgrunn er en verdifull og nødvendig ressurs for vernepleierfaget. De bringer med seg kulturell forståelse, språkferdigheter og perspektiver som beriker både studiemiljøet og det framtidige arbeidslivet. I et stadig mer mangfoldig samfunn trenger vernepleiertjenesten ansatte som kan møte brukere med ulike kulturelle bakgrunner på en god måte. Norge har et økende behov for vernepleiere, og vi kan ikke tillate oss å miste motiverte studenter på grunn av dårlig tilrettelegging.
Vernepleierfaget trenger mangfold. Vårt ansvar er å sørge for at alle motiverte studenter, uavhengig av bakgrunn, får tilstrekkelig gode muligheter til å fullføre studiet og bidra til et fagfelt som skriker etter flere hender og hoder. Jeg ønsker meg et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet, blant annet med vernepleiere med innvandrerbakgrunn, for å finne gode løsninger på en viktig utfordring.
Fafo (2023). Kunnskapssatus om bekymringsfullt fravær i skolen.
Haugen, A., Holme, T. & Rabben, Å. K. (2024). Tilstandsrapport for høyere utdanning. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Kalcic, M & Ye, J. (2023). Utdanningsløp blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Statistisk Sentralbyrå
NOU 2017:2. (2017). Integrasjon og tillit: Langsiktige konsekvenser av høy innvandring. Norges offentlige utredninger.
SSB (2019). Slik definerer SSB innvandrere. Statistisk Sentralbyrå
Skisland, A. F., Tønsberg, A., & Søderhamn, U. (2018). Praksisveiledning av minoritetsspråklige sykepleierstudenter krever mer tid og tilrettelegging. Sykepleien Forskning, 13.
