Vernepleier og podcastvert Lorena Rodriguez Peinado & vernepleier Anders Johansen
I mai 2025 samlet CRPD-nettverket folk fra hele landet (NAKU, 2025). På samlingen diskuterte personer med utviklingshemming og fagfolk ulike CRPD-artikler, og hvordan disse påvirker livene deres. Resultatet ble gode samtaler, mange aha-opplevelser, og en podcastminiserie der deltakerne åpent deler hvordan menneskerettighetene oppleves og erfares i praksis. De fikk selv avgjøre om de ville delta i podcast-innspilling, ble orientert om at episodene ville bli publisert på Spotify, og at episodene ville bli profilert gjennom sosiale medier (SoMe). De er alle i nettverket vurdert å være beslutningskompetente til både å delta i prosjektet, la seg fotografere, videofilmes og tas lydopptak av. I denne vurderingen ble det også gjort etiske vurderinger av forholdet mellom personvernforordningen og retten til å få ytre seg om eget liv. Ingen av dem har noen tjenestemessige forhold til artikkelforfatterne.
I podcastminiserien, laget av Hva er egentlig en vernepleier?, oppsummerer deltakerne hva de har diskutert i samlingen. De snakker om ulike artikler i CRPD og betydningen dette har i deres liv. Lytterne får innsikt i hvordan podcastgjestene tolker CRPD og hvordan det har betydning i deres hverdag, på godt og vondt. Temaene varierer fra arbeid, helse, bolig, selvbestemmelse, kunstig intelligens (KI), «fake news», politikk, valg, tilrettelegging og inkludering. Gjennom hverdagsnære eksempler blir CRPD gjort mindre teoretisk og mer virkelig, noe som folk flest kan kjenne seg igjen i. Vi ble både rørt, forbanna og inspirert av samtalene, håpet at lytterne skulle få de samme aha-opplevelsene, og det ser ut som mange har gjort nettopp det.
Flere av videoene har fått oppmerksomhet i SoMe. Men særlig en, der en deltaker, Ingebjørg, forteller om middagsvalg i omsorgsboligen hun bor i, har skapt både stort engasjement og en diskusjon som sier mye om holdninger, synlighet og hvor aktuell CRPD faktisk er. I en kort video forteller Ingebjørg om hvordan hun og de andre beboerne i boligen ikke får bestemme middagsmenyen til fellesmiddagen som personalet lager hver dag, noe hun synes er både dumt og urettferdig. Videoen, et lite utklipp uten kontekst som er ment å utfordre, engasjere og vekke interesse, har eksplodert på TikTok.
Søndag 12. oktober hadde videoen 188.028 avspillinger og tusenvis av likes. To dager før, fredag 10. oktober hadde vi gjort Ingebjørg oppmerksom på at videoen av henne gikk viralt på TikTok.
Hun ble informert om at en del av kommentarene som lå i kommentarfeltet var direkte støtende både mot henne og mot folk som mottar døgnbemannede tjenester generelt, og at vi vurderte å stenge kommentarfeltet.
Ingebjørg ønsket å logge seg inn på TikTok for å lese kommentarene før vi eventuelt stengte kommentarfeltet. Etter hvert ringte hun tilbake og ba oss stenge det. Hun uttrykte at en del av kommentarene opplevdes ufine, samtidig trakk hun frem at mange kommentarer var positive både fordi de var støttende til hennes budskap i den korte videoen, men også fordi de hadde en korrektiv feedback til de støtende kommentarene. Altså ble støtende kommentarer kommentert og korrigert av andre.
Her er noen (sensurerte) screenshots av kommentarfeltet:
Kommentarfeltet kan gi oss en pekepinn på holdninger i samfunnet. Det sier litt om hvordan folk ser på personer som er i behov av helse- og omsorgstjenester i en eller annen form, og at det fortsatt finnes mange fordommer, manglende forståelse og lite kunnskap. Samtidig viser det at folk bryr seg og engasjerer seg, da mange svarer på de hatefulle og nedlatende kommentarene.
Det virker som det er lettere å si slike ting på nettet. Kanskje fordi folk gjemmer seg bak en brukerprofil og tenker det er greit å si hva som helst uten å bry seg om den som er på andre siden av skjermen? Kommentarfeltene viser at synlighet er avgjørende for normalisering og inkludering. Personer med utviklingshemming er fortsatt mindre til stede i sosiale medier enn befolkningen ellers (Ramsten et al., 2018), selv om SoMe i dag er blant de viktigste arenaene for informasjon, kontakt og påvirkning.
SoMe har både positive og negative sider. Kanskje det å vise hvor galt det kan være (sånn som i videoen) kan bidra til at folk mobiliseres, engasjeres og at det kan jobbes med endringer, eller i det minste skape diskusjon.
Som helsepersonell skal vi være varsomme med å eksponere personer som mottar tjenester i ulike fora og sammenhenger. Vi er underlagt strenge krav til taushetsplikt med hjemmel i § 21i helsepersonelloven (1999) og § 12-1 i helse- og omsorgstjenesteloven (2011). Pasienter og brukere har krav på taushetsvern etter § 3-6 i pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Når det gjelder fotografering, filming og lydopptak slår personopplysningsloven (2018) tungt inn. Ofte tenderer personvernhensyn i retning av at personer med nedsatt kognitiv fungering ikke skal kunne samtykke til å la seg fotografere, filmes eller tas lydopptak av, for å verne dem. Samtidig ønsker mange av disse personene å uttale seg om ulike tema som vedgår deres eget liv, eller de ønsker å vise frem arbeid, interesser eller samfunnsengasjement de er opptatt av og stolte av. Det er i dette skjæringspunktet vi befinner oss når vi sammen med Ingebjørg beslutter å stenge kommentarfeltet og slette de støtende kommentarene. Reel-videoen ligger fortsatt på TikTok, og podcast-episoden ligger på Spotify og andre plattformer.
Kanskje viser dette eksemplet oss at CRPD ikke bare er et dokument. For at folk skal bry seg og forstå hva det faktisk handler om, må vi være mindre tekniske, bruke reelle opplevelser og erfaringer som eksempler, og sette ansikt til historiene. Kanskje er det lettere for folk da å bry seg og forstå, å kjenne seg igjen, og føle på at «jeg hadde ikke synes at dette var greit hvis det var meg». Samtidig viser dette hvor mye SoMe kan gjøre, både i negativ og positiv forstand, og det er noe vi som vernepleiere må forholde oss til og være kritiske til. Ikke minst bør vi bruke SoMe som virkemiddel for å mobilisere og engasjere folk, etter nøye faglige og etiske vurderinger.
For ordens skyld, Ingebjørg er orientert om at denne artikkelen publiseres og om innholdet i den.
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
Helsepersonelloven (1999). Lov om helsepersonell m.v. (LOV-1999-07-02-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
NAKU (2025). Læring, fellesskap og nye stemmer: Samling i nasjonalt CRPD-nettverk. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming. https://naku.no/aktivitet/l%C3%A6ring-fellesskap-og-nye-stemmer-samling-i-nasjonalt-crpd-nettverk
Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02-63). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
Personopplysningsloven (2018). Lov om behandling av personopplysninger (LOV-2018-06-15-38). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38
Ramsten, C., Martin, L., Dag, M., & Hammar, L. M. (2018). Information and communication technology use in daily life among young adult with mild-to-moderate intellectual disability. Journal of Intellectual Disabilities, 24(3), 287–288.
