– Studenter som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk, eller mulig ikke kan ivareta rettigheter og sikkerhet til pasienter, brukere, klienter, elever eller andre i praksis eller på studiet, skal vurderes om de er skikket til å bli profesjonsutdannet. Skikkethetsvurdering er lovpålagt, er likestilt med faglige vurderinger og er koblet opp imot 12 kriterier i universitets- og høyskoleforskriften (2024, kap. 7).
– Løpende skikkethetsvurdering gjøres i hverdagen på høgskolen og i praksis, og skal foregå gjennom hele studiet. Vi lærere kan noen ganger undre oss over adferden til en student. Om det er et eller annet som ikke stemmer, er vi forpliktet til å se nærmere på det. Først og fremst må vi snakke med studenten og spørre: Har du en dårlig dag, eller er det noe annet? Så skal vi undre oss: Er dette noe som er permanent, er det forbigående … Alle har lov til å ha en dårlig dag, men det er viktig å adressere det, å se studenten og vurdere om det behov for tiltak for å oppnå endring. Det er også viktig at samtalene med studentene dokumenteres for å sikre studentens rettsikkerhet, i tråd med forvaltningsloven. Ved Høgskolen i Østfold bruker vi digital logg, hvor kun studieleder og student har tilgang. Dokumentasjonen sendes studenten og studenten får mulighet til å uttale seg.
– Noen ganger skjer akutte ting, eller kanskje studenten ikke klarer eller ønsker å endre adferd, selv etter flere samtaler. Da bør en melde tvil om skikkethet. Kanskje har du som veileder i praksis tvil om studenten har de egenskaper som skal til for å bli profesjonsutdannet, du har snakket med studenten om det, kanskje har du hatt kontakt med høyskolen, det har vært møter rundt studenten, og du ser at studenten ikke klarer å korrigere seg – da er det naturlig å sende en tvilsmelding til skikkethetsansvarlig. En tvilsmelding betyr ikke automatisk at studenten ikke er skikket, og om studenten er skikket eller ikke skal ikke vurderes av den som sender tvilsmeldingen. Skikkethetsansvarlig snakker med den som har meldt tvil og studenten og gjennomfører en kartlegging for å se om saken skal tas videre. Hvis saken skal behandles videre igangsettes en utvidet veiledning med erfarne veiledere som veileder studenten. Kartleggingen og samtaler med skikkethetsansvarlig danner grunnlaget for en eventuell saksfremstilling som leveres til skikkethetsnemda som avgjør om studenten kan fortsette studieforløpet.
– De har ansvar for løpende skikkethetsvurdering ut fra kriteriene i skikkethetsforskriften. I tillegg må en huske at læringsutbyttene studenten har i praksis, er tilrettelagt for det nivået de er på. Vi skal ikke tenke at det her vil komme seg etter hvert som studenten blir ferdig. Det er viktig at praksisveilederne er gode rollemodeller. De må være tydelige og gi god forutsigbarhet for at studenten skal kunne gjennomføre praksis på best mulig måte. Dersom det er et eller annet en reagerer på, så si fra til studenten så raskt som mulig, slik at hen får mulighet til å korrigere atferd eller oppklare eventuelle misforståelser.
– Ja, det kommer en del. Vi som lærere er jo lite i en-til-en-kontakt med studentene. Hvis jeg for eksempel har forelesning med 120 studenter, så ser jeg ikke den enkelte studenten. Det er ofte først ute i praksis at de kommer tett nok på veileder til å få vite hvem studenten er.
– Forhåpentligvis gjør de det. Dette er jo ikke en ny ordning, den er 20 år. Jeg vært mye ute i praksisfeltet og informert og jeg vet at institusjonsansvarlig for Høyskolen i Østfold i dag gjør en god jobb når det gjelder å informere i praksisfeltet.
– Det har jeg. Du har lov å sende tvilsmelding selv om du har godkjent studenten. Vi vet jo aldri hvordan bildet så ut der og da, og ting kan komme frem i etterkant. Det er viktig at praksisveileder som oppdager at noe er galt og har snakket med studenten, dokumenterer og melder fra til høyskolen. En har jo et mål om å løse det på lavest mulig nivå, gjerne i løpende skikkethetsvurdering, men det er altså viktig å si fra til høyskolen. Videre er det ikke høyskolen som skal bestemme om det er riktig å sende en tvilsmelding, og det skal ikke stoppes av oss som er lærere. Og tvil betyr jo bare tvil. Det er voldsomt for studentene å få en tvilsmelding, men de fleste sier etterpå at de opplever at det har vært en god prosess, at de blir godt ivaretatt, og har lært mye, både fag og om seg selv. Hvis du som praksisveileder ikke hadde følt deg trygg hvis denne studenten hadde vært din kollega og skulle tatt over ansvaret for en person når du gikk hjem – da tenker jeg at du må melde tvil.
– Hvis noe ved studenter bekymrer deg, vær konkret i tilbakemeldinger. Gi studenter en frist på det du ønsker de skal reflektere rundt. Gi en tydelig mulighet for mestring og for å vise endring, still krav så du faktisk ser hva de står for. Hvis du er bekymret for å melde tvil, så ta kontakt med skolen. Det er et fellesskap rundt å utdanne studenten og du skal ikke stå alene!
Universitets- og høyskoleforskriften (2024). Forskrift til universitets- og høyskoleloven. (FOR-2024-06-28-1392). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-06-28-1392/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7
