Gjesteskribenter: Karen M. Henriksen og Ivar Andrè Osmundsen Steinsholt
Karisletta bofellesskap i Sandefjord kommune har de siste årene arbeidet systematisk med implementering av positiv atferdsstøtte (PAS). PAS er et verdibasert rammeverk med metoder som skal hjelpe mennesker å oppnå gode liv i tråd med egne ønsker og verdier. Målet er å skape tjenester som fremmer selvbestemmelse, deltakelse og trivsel – fremfor kontroll og avgrensning (Berge, 2019). Ved Karisletta har denne prosessen ført til betydelige endringer i utformingen og praktiseringen av tjenestene. En av dem som har fått en mer meningsfull hverdag, er Odd Inge Pedersen. Et viktig prinsipp har vært å gi rom for at atferd og personlighet får uttrykkes, uten å begrenses av overkontroll, stramme rutiner eller urealistiske krav til «normalitet». Vårt nye motto er: Slipp det løs!
For ordens skyld: Vi har fått samtykke fra Odd Inges verge til å publisere artikkelen med navn og bilde, og verge har løst oss fra vår taushetsplikt for å kunne dele relevante personopplysninger.
Filmen Fra et avtalestyrt liv – til et liv med valg og frihet i hverdagen (NAKU, 2025) illustrerer dette skiftet: Johan Hugo Gilbu Berstad fikk mulighet til å ta egne valg og utforske aktiviteter ut fra egne interesser og preferanser. Det førte til mestring, læring og økt selvstendighet – og hadde en positiv smitteeffekt på både personalet og Odd Inge.
Gjennom PAS har Karisletta gått fra å fokusere på å «redusere atferd» til å anerkjenne verdi og utviklingspotensial i det som tidligere ble sett på som «utfordrende atferd».
Ifølge NAKU (2024) er utfordrende atferd kulturelt avvikende atferd som er så intens, frekvent eller langvarig at den fysiske sikkerheten til personen selv eller andre er alvorlig truet, eller at tilgang på vanlige tjenester i samfunnet begrenses. Odd Inge kan være høylytt, både i form av hyl og andre lyder. Tidligere definerte vi dette som utfordrende atferd, men ut fra NAKUs definisjon er ikke høylytte uttrykk i seg selv utfordrende atferd. Tidligere ba vi ofte Odd Inge om å være «rolig», noe som sjelden fungerte. I dag søker vi heller å forstå hva han uttrykker og hvorfor.
Odd Inge har en alvorlig utviklingshemming, mangler verbalt språk og har begrenset interesse for tradisjonelle fritidsaktiviteter. I lang tid ble det gjort få forsøk på å utvide hans aktivitetsrepertoar. Personalet var forsiktige med å «slippe opp», selv om atferden hans aldri har vært skadelig. Dette handlet trolig mer om personalets behov for kontroll og frykt for omgivelsenes reaksjoner når noen oppfører seg annerledes i offentligheten.
Vi har beveget oss bort fra en tradisjonell omsorgsideologi som hadde som mål å normalisere Odd Inge. Tidligere handlet omsorgen i stor grad om å støtte «normal» atferd og stoppe det som ble oppfattet som unormalt i forhold til resten av befolkningen. Dette kunne innebære både korrigering og kontroll, med intensjonen om å beskytte både Odd Inge og samfunnet. Den nye omsorgsideologien setter i stedet mangfold og individuell frihet i sentrum. Her vurderes handlinger først og fremst ut fra om de faktisk skader noen; dersom det ikke foreligger skade, åpnes det for fri utfoldelse og aksept av ulikhet. Denne tilnærmingen legger til rette for større trivsel og selvfølelse hos Odd Inge, samtidig som den utfordrer samfunnet til å reflektere over normer og toleranse. Selv om det krever bevissthet rundt hva som kan være skadelig, gir modellen rom for et mer inkluderende og mangfoldig fellesskap.
Odd Inge uttrykker seg gjennom lyder og kroppsspråk som kan være vanskelig for utenforstående å forstå. Han spiser annerledes og forholder seg ikke alltid til sosiale normer som ro i visse situasjoner. Dette har utfordret personalets grenser for hva som oppleves som akseptabelt og «normalt».
Gjennom trygg eksponering har vi sett økt mestring og deltakelse. En person som tidligere kun så verden fra et bilvindu, opplever nå omverdenen direkte med støtte fra trygge ansatte. Den høylytte atferden vi tidligere tolket som utfordrende, forstår vi i dag som uttrykk for usikkerhet og uvant stimulering – noe som ofte avtar med erfaring og trygghet.
Manglende verbalspråk har lært oss viktigheten av å tolke kroppsspråk, ansiktsuttrykk og lyder. Vi svarer med enkle ord og tilpasser kommunikasjonen til Odd Inges uttrykksmåter. Dermed kan også vi fremstå som «annerledes» i møte med offentligheten – men dette handler om å våge å gå ut av komfortsonen. Reell inkludering krever nettopp det.
Tidligere var fokuset på «normalisering» – med stramme ukeplaner, fellesmåltider og ensartede rutiner. I dag ser vi at dette først og fremst passet personalet, ikke nødvendigvis Odd Inge. Forutsigbarhet er fortsatt viktig, men den tilpasses nå individuelt, med større vekt på fleksibilitet og valgfrihet.
Måltider er et tydelig eksempel på endring i praksis. Tidligere var fellesmåltider normen, med stort fokus på å spise «pent» og «normalt». Mange forventninger førte til korrigering og irettesettelser. I dag lar vi Odd Inge spise på sin egen måte. Kanskje starter han måltidet med pålegget, eller med uvanlige kombinasjoner. Måltidene har blitt arenaer for glede, mestring og nærhet – ikke kontroll. Vi regulerer heller ikke porsjonsmengder; han styrer selv sitt inntak. Dette er både uttrykk for selvbestemmelse og grunnleggende rettigheter.
Erfaringene fra implementeringen av PAS har vist hvor viktig det er å gi rom for individuelle uttrykk og verdsette forskjellighet. Det handler ikke om å gi slipp på struktur eller ansvar, men om å gi plass til personens egenart innenfor trygge rammer. Når vi har våget å gi slipp på kontroll, har vi sett økt trivsel, deltakelse og livskvalitet hos Odd Inge. Han uttrykker seg nå med færre signaler om misnøye og flere signaler om glede. Han viser større kontaktvilje, søker samhandling og virker mer nysgjerrig og sosialt engasjert. Denne endringen tyder på at relasjonen til personalet nå oppleves som trygg, positiv og meningsfull.
Erfaringene fra Karisletta viser at implementering av PAS ikke bare handler om metode, men om kulturendring – fra kontroll til tillit, fra krav til forståelse. Når vi våger å slippe det løs, åpner vi for ekte deltakelse, læring og livsglede. Veien videre handler om å videreføre denne tenkningen på tvers av tjenester, slik at flere får muligheten til å leve liv preget av frihet, valg og verdighet.
Berge, U. I. W. (2019, desember). Kapittel 1: Hva er Positiv atferdsstøtte (PAS)? I PAS – Praktiske artikler selvhjelp 19 [Digital utgave]. Aldring og helse.
NAKU. (2024). Hva er utfordrende atferd og hva er årsakene? Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.
NAKU. (2025, 23. januar). To filmer om valg og frihet i hverdagen. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.
