Gjesteinnlegg; Sofie Marcelie Hopshaug-Bakke, vernepleierstudent ved Nord universitet
Mens staten bruker milliarder på refleks til vindturbiner, står helsetjenesten i krise. Staten krever refleks til én million kroner stykket, mens det kuttes i tjenestene og helsekøene vokser i hele landet. Som vernepleierstudent ser jeg et system som lar grunnmuren i velferdsstaten sprekke.
Kraftbransjen roper varsko om reflekskravet. Kravet gjelder rundt 1 400 turbiner, og bransjen anslår én million per turbin (Nyhus, 2025). NRK omtaler at kraftbransjen vil stanse kravet. Det står fremdeles 1391 «nakne» vindturbiner, og bransjen venter endelig avklaring (Nyhus, 2025).
Selv om ventetidene enkelte steder har gått noe ned det siste året, er helsekøene fortsatt for lange. Tall viser at gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp igjen har økt i 2025 (Simonsen, 2025). Aftenposten rapporterte riktignok om en nedgang på 15 dager året før, men understreker at nivået i realiteten er tilbake på 2021-nivå (NTB, 2025). Bedringen kan skyldes midlertidige og kostbare tiltak, og kan ikke ansees som en varig styrking av helsetjenesten. Ifølge VG (Haugan, 2024) er leger hentet inn på overtid med satser opp mot 5 000 kroner timen for å redusere køer. Ventetidene er dermed i beste fall et midlertidig lysglimt i en permanent krise. Tjenesten lider. Det kuttes der det trengs mest. Mens vi som jobber i helsetjenesten er kronisk underbemannet, underbetalt, overarbeidet og utslitt, har toppledere i helseforetakene millionlønninger. Samtidig kuttes 105 millioner kroner i psykiatrien ved OUS – midt i rekordmange akuttinnleggelser blant unge (Bakken & Manbari, 2025).
Det er på tide å sette pengene og kravene hvor det trengs, og slutte å kaste penger etter meningsløse tiltak. Det er allerede lys på vindkraftverkene, hvor mange signaler trenger egentlig flyverne for å unngå et vindkraftverk?
Fagfolk sliter, blir utbrent og slutter i protest. I Nærøysund kommune sa fem ledere i helsesektoren opp samtidig i oktober 2025 – i protest mot arbeidsforhold og manglende faglig handlingsrom (Arnø et al., 2025). Ifølge tillitsvalgt «orker de ikke å stå i det» og viser til fravær av reell beslutningsmyndighet (Arnø et al., 2025). Når ledere sier opp uten å ha ny jobb å gå til, handler det om mer enn mistrivsel – det er et systemvarsel. Det er ikke et enkeltstående tilfelle, men et tegn på strukturelle problemer og manglende endringsvilje. Nærøysund har tidligere vært i søkelyset for alvorlige forhold i tjenestene, blant annet gjennom NRKs dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» (NRK, 2022). Likevel tyder det ikke på noen reell forbedring i årene etter.
Om noe skulle hatt refleksmerking for å bli oppdaget skulle det vært denne saken.
Som studenter på vernepleierutdanningen advares vi mot stress og overarbeid, og vi lærer mer om arbeidstakerrettighetene våre enn før – fordi vi trenger å vite hva vi har rett på, slik at vi kan sette ned foten før det går galt. Vi får konkrete verktøy for stressmestring – fordi underbemanningen er reell. Likevel beskriver fagmiljøer «virkelighetssjokk» for nyutdannede – som harmonerer med det vi lærer på studiet om stress og arbeidsvilkår (Habtu, 2023). Og til tross for forberedelsene så viser en rapport fra NSF (2024) at 18,2% av sykepleiere ønsker å forlate helsetjenesten – det er nesten hver femte sykepleier. Videre viser tall fra SSB (Edelmann & Sæternes, 2022) at 1 av 5 nyutdannede sykepleiere ikke jobber i helsetjenesten.
NRK (Nyhus, 2025) opplyser at fristen for montering av refleksbeltene er 31. desember 2027. Dersom arbeidet på de resterende turbinene blir like omfattende som tidligere installasjoner anslås den totale kostnaden å bli omtrent 1,39 milliarder kroner (Nyhus, 2025). Prøv å forklare en pasient i kø at refleks på turbiner haster mer enn helsehjelp.
Det stormer rundt helsetopper uten lønnstak – Med klausuler som sikrer inntil 70% av sluttlønn livet ut (NRK Debatten, 2025). Jeg som vernepleierstudent har ikke dette sikkerhetsnettet dersom jeg skulle velge å si opp. Hvilke klasseskiller skaper dette? Hvorfor har ikke helsetoppene lønnstak? Det var kvalmt å se på debatten på NRK (2025), når helsetoppene i Nord-Norge forsvarte lønningen sin, mens vi som jobber på gulvet vet hvor tynt vi strekker oss for å ivareta de basale behovene til våre pasienter, de sykeste, svakeste og de som har svakest evne til å forsvare seg selv. Det er vanskelig å forstå tankesettet og prioriteringen til myndighetene når man selv er helsepersonell, og pårørende til tjenestemottakerne som står på venteliste for livsnødvendig hjelp.
Jeg tror det er viktig å si ifra – det har allerede gått for langt når én av fem sykepleiere forlater helsetjenesten innen ti år etter endt utdanning (Edelmann & Sæternes, 2022). Samtidig anslår en rapport fra SSB (Hjemås et al., 2019, s. 57) et underskudd på rundt 28 000 sykepleierårsverk innen 2035, altså om kun 10 år. Vi utdanner velferdsstatens fremtid – og mister dem på vei inn døra. Hvordan skal vi ha et forsvarlig velferdssystem når vi som skal drive det videre, taper kampen før vi har begynt å kjempe? Og hvem gidder å utdanne seg for å stå i en slagmark av økonomiske kutt og begrensninger i tilbudet om forsvarlig helsehjelp – det krever en martyr for å jobbe i helsevesenet i dag. Helsepersonell faller mellom to stoler – vi skal tilby nødvendig helsehjelp, samtidig som vi prøver å holde hodet over vann. Systemet i dag svikter både pasienter og helsepersonell. Hvordan kan vi sørge for en verdig helsetjeneste og livskvalitet for pasientene, når vi konstant står i krise? Jeg og mange andre som står på terskelen til yrket, blir bedt om å forberede oss på å tåle dette. Er det slik vi skal bygge fremtidens helsevesen? Det er på tide at helsetoppene, og staten tar ansvar – og gjør drastiske grep før systemet faller sammen fullstendig.
Min bror er snekker, selv er jeg ikke flink på å bygge ting, men jeg vet likevel at ingen struktur står uten et solid fundament. Helsetjenesten er grunnmuren i velferdsstaten vår – og nå sprekker den. Det er på tide å forsterke den før det hele raser sammen.
Forfattet av en svært oppgitt og rådvill vernepleierstudent, som vegrer seg for å jobbe i helsevesenet.
Arnø, M. T., Groven, S. T., Årseth, T. M. (2025, 31. oktober). Fem ledere i helsesektoren sa opp samtidig. Namdalsavisa.
Bakken, J. D. & Manbari, Z. (2025, 9. oktober). Tillitsvalgt om stort psykiatri-kutt: – Bekymra for de sykeste barna. NRK Nyheter.
Edelmann, F. S. & Sæternes, S. B. (2022, 19. desember). Rapport 2022/55. Nyutdannede sykepleiere og grunnskolelærere i arbeidsmarkedet. Statistisk sentralbyrå.
Habtu, T. (2023, 11. november). Nyutdannede sykepleiere får ofte et virkelighetssjokk. Sykepleien.no.
Haugan, B. (2024, 14. mai). Volvat-sjefen hevder leger får 5000 kroner timen for å berge Vestres løfte. VG.
Hjemås, G. & Syse, A. (2023, 12. oktober). Hvor blir det av sykepleierne? En registerbasert analyse. Sykepleien.no.
Hjemås, G., Zhivang, J., Kornstad, T. & Stølen, N. M. (2019, 9. mai) Rapport 2019/11: Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035 – 28 000 i mangel i 2035. SSB.
Kvien, E., Sæther, A. S. & Aga, S. N. (2025, 21. august). OUS kutter 200 årsverk innen 2026. VG.
NSF. (2024, 14. august). Medlemsundersøkelsen 2024 gir nyttig innsikt. Norsk Sykepleierforbund.
NRK. (2022). Omsorg bak lukkede dører[TV-dokumentar, Brennpunkt]. NRK.
NRK Debatten. (2025, 9. oktober). Millionfest i Helse-Norge. NRK TV.
NTB. (2025, 15. august). Ventetiden i sykehusene kuttet med 15 dager – Samme nivå som 2021. Aftenposten.
Nyhus, H. (2025, 28. oktober). Her er den første vindturbinen med refleks. NRK Nyheter.
Simonsen, M. C. A. (2025, 14. februar). Ventetiden øker igjen: – Fullstendig feilslått politikk. Dagens Medisin.
