Gjesteskribent: Stine Marlen Henriksen
I 2017-2022 forsket jeg på ansattes maktbruk overfor beboere med utviklingshemming ved et norsk bofellesskap (Henriksen, 2022). Da utviklet jeg en visuell metode som gikk ut på å fargekode plantegninger av bofellesskapet, inkludert tjenestebrukernes leiligheter (Henriksen, 2025). Her presenterer jeg metoden – Maktkart – og hvordan ansatte i helse- og omsorgstjenester kan bruke den til å identifisere og reflektere over egen maktbruk.
«Peder» er en eldre, men sprek mann, diagnostisert med utviklingshemming, og med et begrenset verbalt språk (Henriksen, 2022). Figur 1 viser den fargekodede plantegningen over Peders leilighet. To ting er farget røde.
Rød betyr at ansatte i praksis kontrollerer tingen eller rommet. En lenestol (16) er rød fordi det er bare ansatte som får sitte der. En lenestol er gul (14).
Gul betyr at ansatte kontrollerer tingen eller rommet ved bruk av 1) pålegg om at beboer må bruke den eller 2) betingelser som beboer må oppfylle for å få lov å bruke den.
Grønn betyr at det er beboeren som kontrollerer tingen eller rommet. Bare Peder brukte lenestolen (14). Slik sett burde den vært grønn.
Figur 1: Plantegning over Peders leilighet (Henriksen, 2025)
Ansatte var opptatt av at Peder skulle være rolig, og hadde derfor utviklet ulike former for maktutøvelse for å få Peder til å sitte i ro i lenestolen. Når Peder satt der, vandret ofte ansatte sakte omkring i leiligheten. Uten noen åpenbar hensikt, gikk de fra stuen til inngangen, fra inngangen til kjøkkenet og tilbake igjen til stuen. De så ikke ut til å utøve noen form for makt. Men de hadde oversikt over leiligheten, inkludert hvor Peder var og hva han gjorde. Hvis Peder beveget seg fremover på setet, som om han var i ferd med å reise seg, ville ansatte som regel først vende blikket mot han. Dette kunne være nok til at Peder lente seg tilbake og ble sittende. Hvis Peder fortsatte å reise seg fra stolen, kunne ansatte ta et skritt mot han, eller, mer subtilt, flytte vekten fra en fot til den andre. Hvis også det var utilstrekkelig og Peder reiste seg fra lenestolen, utøvde ansatte fysisk makt, alt fra forsiktige dytt til kraftige tak rundt Peders skuldre, og førte ham tilbake til stolen.
På tross av dette ble ikke lenestolen farget rød. Det fantes tilfeller hvor Peder bestemte seg for å benytte den, og den endelige fargen ble derfor gul.
Ser man på plantegningen, synes Peder å kontrollere svært lite i sin egen leilighet. Kun fem ting er grønne. Felles for disse er at Peder ikke ser ut til å bry seg om dem. Han er ikke interessert i kommodene på soverommet eller skjenken på stuen. Kanskje er det nettopp derfor de er grønne: siden Peder ikke bryr seg, trenger ikke ansatte kontrollere bruken (les: utøve makt).
Det er noen røde ting: En hylle (3), som Peder ikke rekker opp til, og to stoler – på stuen (16) og på kjøkkenet (19). Disse brukes kun av ansatte. Peder har ikke lov å bruke dem. Felles for de røde tingene er konstant, forutsigbar maktutøvelse. Peder forsøker ikke å nå hyllen eller bruke ansattes stoler. Han synes å ha godtatt ansattes regler.
De gule tingene derimot, representerer mer uforutsigbar maktutøvelse i det ulike ansatte praktiserer pålegg og betingelser ulikt. For eksempel, var det en betingelse for at Peder kunne være på kjøkkenet sitt, eller forlate leiligheten, at han var rolig – at han var i «god form». Men ansatte vurderte «formen» hans ulikt, og utøvde derfor denne makten ulikt og uforutsigbart.
Alle kommuner er forpliktet til å forebygge tvang og generelt sikre forsvarlige helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011). Maktkart er en enkel, rimelig metode som kan være et godt første steg i forebygging av maktutøvelse. Metoden kartlegger både form og omfang av faktisk maktutøvelse, noe som gir et solid grunnlag for kritisk refleksjon, grundige diskusjoner og målrettede tiltak. Maktkart-metoden har tre steg:
Steg 1 er å lage plantegning(er) over området man ønsker å kartlegge. Det kan være beboerens leilighet, fellesareal eller hele boligen. Slike tegninger bør være så nøyaktige som mulig og inneholde alt av fast og løst inventar; bad- og kjøkkeninnredning, hyller og skap, sofa, stoler, stuebord, kjøkkenstoler, kjøkkenbord, kommoder, nattbord, seng og videre. Vinduer og dører, samt hvilken vei dørene åpnes, bør også tegnes inn. Tegninger bør lages digitalt, for eksempel i Microsoft Paint, slik at farger kan endres underveis. Å se kjente omgivelser i et ukjent perspektiv kan skape refleksjoner, og disse bør skrives ned i et sidedokument.
Steg 2 innebærer en systematisk fargekoding av hvert enkelt rom og dets ting basert på spørsmål om bruk og kontroll av rom og ting. Prosessen kan illustreres slik:
Legg merke til at ingen spørsmål handler om hvorfor makt utøves – om den er legitim eller nødvendig. Dette er en ren kartlegging, fri for normative vurderinger.
Prosessen med å avgjøre hvilke farger som best representerer praksis, kan frembringe refleksjoner om handlinger som tidligere ikke ble forstått som maktutøvelse og om så subtil maktutøvelse at den nesten er usynlig. I sidedokumentet skriver man ned resonnementene for fargevalg.
Steg 3 handler om å løfte blikket til helheten. Plantegningen gir oversikt over omfang og grad av maktutøvelse i beboers hverdag. Det åpner for kritisk refleksjon:
Metoden bygger på en forståelse av makt som personers muligheter til å realisere sin egen vilje i møte med andre (Weber, 2000). Basert på dette forstås maktutøvelse som ansattes handlinger i det de bruker sine muligheter til å få det slik de selv vil overfor tjenestebrukere. Metoden tar ikke minst inn over seg at også menneskeskapte fysiske omgivelser og objekter – materiell – påvirker samhandling (Østerberg, 1986; 1990).
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.(Lov-2011-06-21-30). Lovdata.
Henriksen, S. M. (2025). Exploring Healthcare Personnel’s Exercise of Power Against Service Receivers Through Floor Plan Drawings. International Journal of Qualitative Methods, 24.
Henriksen, S. M. (2022). Forståelse, makt og materialitet. En etnografisk studie av hvordan forståelsen av personer med utviklingshemming får betydning for ansattes utøvelse av makt ved ett norsk bofellesskap [Doktorgradsavhandling]. Nord universitet.
Weber, M. (2000). Makt og byråkrati. Essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier (3. utg.). Gyldendal.
Østerberg, D. (1986). Fortolkende sosiologi. Universitetsforlaget.
Østerberg, D. (1990). Det sosio-materielle handlingsfelt. I T. Deichman-Sørensen & I. Frønes (Red.), Kulturanalyse (s. 65-79). Gyldendal Norske Forlag.
