Av Siri Stray Rodtwitt, fagutviklingsvernepleier i Bærum kommune og musikkinstruktør ved Dissimilis nasjonale kompetansesenter.
Som vernepleier er jeg opptatt av å legge til rette for læring, mestring og livskvalitet. . Jeg er musikkinstruktør ved Dissimilis nasjonale kompetansesenter, et miljø der musikk og inkludering går hånd i hånd og hvor målet er å gi mennesker med ulike funksjonsvariasjoner et skapende og inkluderende kulturtilbud. Her har jeg erfart at kombinasjonen av musikkdidaktikk og atferdsanalyse gir et unikt fundament for god undervisning. Musikkdidaktikk handler om hvordan vi skaper struktur, mening og læring i musikkopplæringen, mens atferdsanalyse gir oss kunnskap om hvordan atferd formes og endres, og hvordan vi kan bygge ferdigheter på en systematisk og motiverende måte.
Det handler om å bygge broer mellom fag og kunst, mellom struktur og kreativitet, slik at alle får mulighet til å uttrykke seg, oppleve mestring og delta på egne premisser.
Musikkopplæring kan tilpasses ulike behov. Tove Doornbos, ved Barrat Due musikkinstitutt, lærte meg hvor viktig det er å se hvert enkelt menneske og finne innganger som skaper mestring og motivasjon, samt å velge aktiviteter med en klar hensikt.
Ved å kombinere den musikkdidaktiske forståelsen, med atferdsanalytisk tenkning, oppstår en fin synergi som gjør undervisningen både målrettet og levende. Som musikkinstruktør bruker jeg didaktisk planlegging fra musikkutdanningen og systematisk kartlegging fra vernepleierfaget for å følge utvikling og progresjon. I praksis betyr dette at jeg registrerer konkrete observasjoner av ferdigheter som f.eks. oppmerksomhetsspenn, imitasjon, evnen til selvstendige valg, reaksjoner på ulike instrumenter, eller evnen til å følge rytme. Denne kartleggingen gir et tydelig utgangspunkt som gjør det mulig å måle progresjon over tid, og justere undervisningen trinn for trinn. Det gir oversikt, men også motivasjon, både for meg og for eleven.
Når jeg jobber med mennesker med alvorlig eller dyp utviklingshemming, har jeg opplevd at det kan være vanskelig å se fremskritt fra uke til uke. Elever som ikke viser spontan glede over musikken, men virker passive, kan likevel ha glede og utvikling. Gode registreringer hjelper meg å oppdage de små, men viktige endringene; et nytt blikk, en mer presis bevegelse og økt oppmerksomhet. Disse detaljene forteller at læring skjer, selv om den skjer langsomt. Systematisk registrering hjelper meg å utvikle undervisningen, slik at jeg ikke blir stående fast i samme opplegg over tid. Det minner meg om at musikkundervisning må være like dynamisk som menneskene jeg underviser.
Atferdsanalyse handler i bunn og grunn om læring: å forstå hva som påvirker atferd, og hvordan vi kan tilrettelegge for at ønsket atferd skal skje oftere (Cooper et al., 2020). Overført til musikkopplæring betyr det å være bevisst på hvordan vi bygger opp timene, når vi forsterker, hva vi forsterker, og hvordan vi hjelper eleven til å lykkes.
Mange forbinder musikk med spontanitet og frihet. Min erfaring er at struktur skaper trygghet, og trygghet åpner for kreativitet. Når rammene er tydelige og forutsigbare, blir det lettere å slippe seg løs og prøve noe nytt.
Som vernepleier forsterker jeg atferd jeg ønsker mer av, og varierer forsterkerne for å holde motivasjonen oppe (Bailey & Burch, 2017). I musikkopplæring kan det være alt fra ros og high five til såpebobler, ballonger, favorittsanger eller en liten lekepause. Forsterkeren må ha verdi for den jeg underviser.
Etter hvert som læringen går fremover, endres også forsterkeren. Målet er at musikken i seg selv blir forsterkeren, at opplevelsen, lyden og fellesskapet blir den egentlige drivkraften. Når en elev smiler fordi hen kjenner at rytmen sitter, at en sang låter slik de håpet, eller at hen oppdager at det er en selv som styrer tempoet, da har musikken blitt sin egen forsterker.
Atferdsanalyse hjelper meg å dele opp ferdighetstrening i små, målbare trinn (Cooper et al., 2020). Å kunne følge et rytmemønster, vente på tur eller herme etter et klapp er ikke småting, det er store steg for noen.
I enetimer innen musikk jobber jeg ofte med å trene på grunnleggende ferdigheter som har overføringsverdi til andre arenaer, f.eks. imitasjon. Det er en ferdighet som er viktig i kommunikasjon, sosial samhandling og læring generelt. Gjennom musikk blir imitasjon naturlig og morsomt. Det føles ikke som trening, men som samspill.
For mange av elevene mine er musikk en sentral del av kommunikasjonen, spesielt de som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Jeg bruker tegn-til-tale, bilder og symboler for å støtte forståelsen. Musikkens rytme og gjentakelser gjør læringen lettere. Melodi og rytme fungerer som hukommelsesbroer, mange husker ord og rekkefølger bedre når de synges (Matthews et al., 2023). Når vi kombinerer sang, tegn og bilder, oppstår små øyeblikk av forståelse og kontakt.
Musikk gir rom for å uttrykke hele følelsesregisteret; glede, sorg, frustrasjon og alt imellom. Den gir følelsene et språk, også der ordene ikke strekker til (Bjørkvold, 2014).
Musikk trenger ikke bare brukes i undervisning eller trening, den kan være en naturlig del av hverdagen, en ressurs i miljøarbeidet, f.eks. i omsorgsbolig. Musikk kan bidra til å endre en stemning, lette overganger eller splitte fokus. En rolig melodi kan senke tempoet i en hektisk situasjon, mens en rytmisk sang kan samle oppmerksomheten. Små musikalske grep kan gjøre store forskjeller, både for stemning, relasjon og struktur.
Kombinasjonen av musikkdidaktikk, atferdsanalyse og relasjonsarbeid gir et helhetlig grunnlag for læring. Den gir struktur og systematikk, men også rom for glede, fellesskap og spontanitet. Musikk skal samle, inkludere og begeistre. Men som fagpersoner har vi også et ansvar for å stille krav. Læring skjer ikke uten utfordring. Vår oppgave er å finne den rette balansen, den som gjør læringen meningsfull, overkommelig og spennende (Nergaard & Dahl, 2021). Musikk og atferdsanalyse er to språk som sammen kan gjøre verden litt mer tilgjengelig, litt mer inkluderende, og mye morsommere!
Min oppfordring til vernepleiere er enkel: Syng! Bruk rytme, bruk musikk, og by på deg selv! For vi synger alle med det nebbet vi har.
For å litt fritt sitere John J. Auduon: Tenk hvor stille skogen hadde vært hvis det bare var de fuglene som sang vakrest som sang!
Bailey, J. S. & Burch, M. R. (2017). Applied Behavior Analysis. Routledge.
Bjørkvold, J.-R. (2014). Det musiske menneske. Freidig Forlag.
Cooper, J. O., Heron, T. E. & Heward, W. L. (2020). Applied Behavior Analysis (3. utg.). Pearson Education.
Matthews, T. E., Stupaker, J, Vuust, P. (2023). The pleasurable urge to move to music through the lens of predictive processing: A review and synthesis. Journal of Cognition, 6(1): 55, 1–22.
Nergaard, H. & Dahl, G. (2021). Musikk i spesialpedagogisk arbeid. Universitetsforlaget.
