– Jeg er vernepleier, og er stolt av å være det. Jeg har en master i folkehelsevitenskap og en doktorgrad i helse og idrettsvitenskap på UiA der jeg disputerte i 2023. I doktorgradsarbeidet fulgte jeg InnArbeid-prosjektet og forsket på hvordan personer med utviklingshemming opplever å delta i design av digital teknologi og om slik deltakelse kan føre til økt sosial inkludering. Grunnlaget var at vi vet at teknologi blir bedre når man i utviklingen inkluderer de som skal bruke den, men vi visste veldig lite om gevinstene av slik deltakelse for personer med utviklingshemming. Å kartlegge eventuelle brukergevinster er også viktig fordi i designprosessen er vi avhengig av at personer med utviklingshemming er med hele veien. Denne typen involvering ligger også tett mot «nothing about us, without us».
– I selve prosjektet så vi tidlig at denne reelle involveringen var vinn-vinn. Det var positivt for deltakerne, positivt for designerne og forskerne, og positivt for produktet som ble utviklet. Videre, i sum, når det det gjelder sosial inkludering viste også funnene i at deltakelse i design av digital teknologi kan potensielt bidra til å fremme sosial inkludering av mennesker med utviklingshemming.
– Nå jobber jeg på vernepleierutdanningen på UiA der jeg forsker på bruk av VR i kompetanseheving og undervisning, og brukerinvolvering i design. Videre underviser jeg på bachelor og masternivå. Fra og med januar 2026 tar jeg altså over som med-koordinator på Master i psykososial helse med spesialisering i miljøterapeutisk arbeid, sammen med Silje Haugland.
– Den har vært utrolig spennende å involvere seg i. Dette er jo den masteren jeg hadde tatt dersom den var tilgjengelig da jeg søkte på master selv. Videreutdanningen og spesialiseringen har fem emner på henholdsvis 5, 10, 15, 15 og 15 studiepoeng, der de som går videre til masterutdanningen så får metodeemner og skriving av masteroppgaven. Hele emnet ble til med utgangspunktet som alt miljøterapeutisk arbeid deler – nemlig at livet dreier som om det daglige. Det bygger livskvalitet der personen er. Vi er stolte av å krysse fagtradisjoner og ideologier med utgangspunkt i at mennesket er komplekst og dermed har behov for mangfold i tilnærminger. Paraplyen er naturligvis selvbestemmelse som utgangspunkt og kunnskapsbasert praksis som beslutningsramme. Vi tror at denne masteren bidrar til å profesjonalisere miljøterapeutisk arbeid, og styrke det som «disiplin» og som bidrar til å øke troverdighet og status. Det er også slik at man kan søke på denne masteren direkte rett fra fullført bachelorgrad.
– Studentene starter det hele med psykososial helse der man får en oversikt over blant annet ulike perspektiver på hvordan annerkjennelse eller krenkelse har betydning for menneskers liv innen en rekke områder, for eksempel psykisk helse, rus, avhengighet, vanskelige emosjonelle opplevelser, funksjon, barn og unges utvikling, ulike mestringsstrategier, familie, seksualitet osv. Arbeid med psykososial helse handler også om å kunne påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper uhelse, bidrar til sosial utstøting og ekskludering.
– Så får studentene en introduksjon til miljøterapeutisk arbeid og samtalebaserte arbeidsformer. Her viser man at miljøterapeutisk arbeid kommer i mange varianter og har ulike historiske tradisjoner og vitenskapsteoretiske forankringer. Forståelsen av dette mangfoldet er viktig – ikke for å skille mellom retningene, men for å kunne la dem inngå som elementer i komplekse kontekster. Et helhetlig syn på mennesket i det miljøterapeutiske feltet krever mangfold av retninger for å sikre at personen får ivaretatt sine ønsker, behov og utnyttet sine mestringsmuligheter.
– Deretter er det fordypning i empatifokusert miljøterapeutisk arbeid. Her samles ulike tilnærminger hvor fagpersoners innlevelse i enkeltmenneskets opplevelse, tanker og følelser står i sentrum. Dette emnet vil blant annet ta for seg tilnærmingene traumebevisst omsorg, emosjonsfokusert terapi, mentaliseringsbasert og recovery-orientert miljøterapi. Felles for disse perspektivene er fokuset på å forstå menneskers indre opplevelser og at denne forståelsen skal prege fagfolks handlemåter. Likeledes er relasjonsbygging et sentralt verktøy i miljøterapien. Det er derfor sentralt å jobbe med hjelperens personlige ferdigheter til å møte enkeltmennesker ut fra deres opplevelser og behov.
– Det nest siste emnet er målrettet miljøterapeutisk arbeid, som innebærer ulike måter å tilrettelegge omgivelsene på for å oppnå atferdsendring og bedre livskvalitet. Hensikten er å bistå personer som har et ønske om og behov for å øve opp ferdigheter eller har atferd som begrenser eller hindrer dem i deltakelse i samfunnslivet. Perspektivet er kontekstuelt og ser på menneskets atferd i konteksten av foranledninger, konsekvenser og motivasjonsendrende hendelser som avdekkes gjennom funksjonell kartlegging. Etiske problemstillinger vil løftes opp for refleksjon i alle leddene i det miljøterapeutiske arbeidet.
– Til slutt kommer fagledelse og praktisk utviklingsarbeid i miljøterapeutisk arbeid. Fagledelse inngår som et sluttelement som krever bred kunnskap om de ulike miljøterapeutiske retningene og dermed egnet dette seg som siste ledd i emnesyklusen. Dette emnet rommer et utviklingsprosjekt. Selve prosjektet er fleksibelt og gir mulighet for utviklingsarbeid på eget arbeidssted, utviklingsarbeid i miljøterapeutisk arbeid som gruppeprosjekt eller utveksling til utlandet som basis for utviklingsarbeidet.
– Noen av endringene vi nå har gjort er basert på emneevaluering og våre vurderinger som faglærere gjør at a) studiet blir mer fleksibelt med tanke på endringer i hva som inngår i kunnskapsbasert praksis, b) fleksibiliteten gjør at vi kan nyttiggjøre oss av lokal kompetanse ved UiA i større grad, c) hele studiet starter med samtalebaserte intervensjoner/arbeidsmåter som ofte ligger nært opp til å løse mer allmenne utfordringer for tjenestebrukere og dermed gir en enklere inngang teoretisk sett for studentene, d) det frigjøres tid til mer praksisnært prosjektarbeid i studiet generelt, og e) tidlig i studiet får studentene innblikk i skillet mellom terapi og miljøterapi – noe som vil være et sentralt tema i hele studiet men som er lettest å tydeliggjøre gjennom de samtalebaserte variantene av miljøterapeutisk arbeid.
Dersom noen har spørsmål kan de gjerne ta kontakt med meg chris.safari@uia.no
