Dette intervjuet er en del av en serie intervjuer der redaksjonen hos Vernepleier.no utforsker hva en «fagvernepleier» eller lignende stillingsbetegnelse egentlig gjør i jobben sin.
– Jeg fant min linje i yrkeslivet i voksen alder. Da hadde jeg vært gjennom flere jobber og utdanninger. Jeg har stått i ulike butikker, både typiske manns- og kvinnedominerte, og jobbet som helsesekretær i flere år. Jeg har lest latin, historie og utdannet meg som frisør. Ikke noe av dette ble varig, av ulike årsaker, men jeg har alltid trivdes i arbeid med andre mennesker. Min bakgrunn som vernepleier er ganske kort egentlig. Jeg fikk et blidt møte med bo- og habiliteringstjenesten og her har jeg blitt. Våren 2017 var jeg 33 år, arbeidsledig og fikk tilfeldig en sommerjobb i en omsorgsbolig for personer med utviklingshemming og erverva hjerneskader. Etter sommeren var det fremdeles behov for meg og jeg fortsatte utover høsten. I november ble jeg satt i en turnuslinje og jobba 100 % som ufaglært vikar. På vårparten 2018 ble jeg oppfordret av avdelingsleder til å søke på skole. Jeg bestemte meg for å bli vernepleier fordi jeg hadde lyst til å bidra mer inn mot ei gruppe som jeg følte ikke fikk det de skulle. Jeg ville også ha mer innflytelse på kulturen og innsatsen som ble gitt der jeg jobba.
– Det ble vernepleierutdanning på deltid. Kommunen og høgskolen i Molde hadde et samarbeid om å få utdannet flere vernepleiere gjennom arbeid – dette skulle være en vinn-vinn for begge parter. Jeg søkte, kom inn og begynte høsten samme år. Det ble da et 4 års studie, med arbeid ved siden av, hvor jeg var ferdigutdannet våren 2022. Da gikk jeg rett inn i en vernepleierstilling i turnus på samme arbeidsplass, en jobb jeg hadde i halvannet år før enheten søkte etter «fagansvarlige» i enheten. Jeg søkte og fikk stillingen, tilfeldigvis fortsatt på samme avdeling. Denne stillingen ble titulert «spesialkonsulent», innebar dagtid med fleksitid, og ansvar for 14 boenheter med stort spenn i alder og funksjon
– Stillingene ble dannet for å ha et større fokus på fag. Gjennom ett år hadde vi ukentlige møter med muligheter til å ta opp utfordrende saker med hverandre, vi tok inn «bestillinger» fra fagleder og enhetsleder om ønskede fokusområder (tilsynssaker, Helseplattformen, legemiddelhåndtering o.l.). Gjennom fagnettverket som ble dannet tok vi også mye mer kontakt med hverandre på tvers av boligene og slik sett åpnet vi enheten for samarbeid med flere. Vi hjalp hverandre med stort og smått, alt fra systemvansker til fagvurderinger. Det den ene ikke visste, hadde en annen kunnskap om. Avvik og tilsynssaker gikk ned og kap. 9 saker gikk ned – de vedtakene som fortsatte ble overholdt faglig.
– Som fagansvarlig har det blitt naturlig at jeg er med i møter med spesialisert habilitering, at jeg har hatt et overblikk over legemidler og legekontakt. Styrke det faglige nivået som allerede finnes i bolig, bidra til ny tenkning og større faglig forsvarlighet. Samtidig være en person som andre kan drøfte med og lufte tanker til. Det har vært mye administrativt arbeid og kollegastøtte. Jeg har prøvd å være med inne hos tjenestemottakerne så mye som mulig, for å være oppdatert og synlig, men det var ikke alltid vært like lett. Arbeidsoppgavene ble også bare flere og flere, så det vi hadde når vi startet falt litt bort etter hvert. Flere av de andre fagansvarlige falt bort og nå har det vært ett opphold for selve nettverket.
– Nå er jeg på innspurten av en videreutdanning i habilitering og miljøarbeid ved Høgskolen i Molde, en utdanning som ble oppfordret av enheten og gir permisjon med lønn ved behov. Utdanningen er tverrfaglig og bygger mye på vernepleierens grunnutdanning, som å styrke kompetansen for arbeid med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Det er særlig fokus på autisme, utviklingshemming og utfordrende atferd. Utdanningen er en del av et mulig masterløp.
– Nå står Kristiansund kommune i en stor omstillingsprosess, blant annet, i bo- og habiliteringstjenesten hvor fagansvarligstillingene går over i et helt nytt «veiledningsteam» fra 1. januar 2026. Teamet skal jobbe på tvers av hele enheten og bidra til at fag og oppfølging av ansatte får fokus med mål om å ruste tjenesten for fremtiden. Dette er noe «nybrottsarbeid», men viktig for at både kommunen, ansatte og mottakere av tjenester får sine behov imøtekommet på trygt, faglig grunnlag. Vi må erkjenne at fremtiden vil kreve andre ting av oss alle enn tidligere og at det er viktig at vi er med å forme fremtidens tjeneste, ikke at den skal forme oss. Det ser jeg veldig frem til, men det betyr å være lengre unna tjenestemottakerne noe jeg synes er synd, men samtidig betyr det muligheter til endring på gruppe og systemnivå.
– En annen side av jobben er at jeg er frikjøpt hovedtillitsvalgt for FO. Gjennom både jobben og tillitsvervet streber jeg for rettigheter ikke bare blir imøtekommet, men også at det blir mer søkelys på alt som ikke er på plass. Jeg er veldig glad i jobben min, de menneskene jeg møter og jeg er takknemlig for at jeg får mulighet til å bidra til forsvarlige tjenester gode hverdager.
