Gjesteinnlegg: Anders Strand, vernepleier, grunnlegger av Havaro Helse AS og utvikler av det KI-baserte verktøyet Vernepleier-veilederen
Som fersk vernepleier forsto jeg fort at mye av arbeidsdagen ikke handler om å være til stede for mennesker — den handler om å dokumentere at jeg var det. Forskning viser at dokumentasjon og administrative oppgaver tar en betydelig del av arbeidstiden til helsepersonell, og at dette kan gå på bekostning av kjerneoppgavene (Murad et al., 2024). Det får meg til å lure på om vi utnytter de verktøyene som faktisk finnes, og som kan gi oss litt av den tiden tilbake.
KI erstatter ikke faglig skjønn. Det erstatter ikke relasjoner. Det kan ikke sitte ved siden av en person som har det vondt og kjenne på hva som trengs i det øyeblikket.
Men det kan skrive førsteutkastet til tiltaksplanen din. Det kan hjelpe deg å tenke gjennom et etisk dilemma klokken tre om natten. Det kan gi deg en klar forklaring på hva helse- og omsorgstjenesteloven § 9 faktisk sier, når du ikke har tid til å slå opp i lovverket.
Det er ikke lite. For mange av oss er det akkurat det vi trenger. Verdens helseorganisasjon understreker samtidig at KI bør brukes til å støtte helsepersonell og styrke helsearbeidet — ikke til å erstatte menneskelig vurdering, ansvar og relasjonell kompetanse (Almyranti et al., 2024; WHO, 2021).
Her er noe jeg ønsker at flere visste før de tok i bruk KI: kvaliteten på svaret står og faller med kvaliteten på spørsmålet.
Skriver du «hva gjør jeg med en utfordrende bruker?», får du et generelt svar. Beskriver du situasjonen konkret – hva som skjer, hva du allerede har prøvd, hva målet er – får du noe du faktisk kan bruke.
Tenk på det som en samtale med en kunnskapsrik kollega. Gir du dem lite å jobbe med, får du lite tilbake. Gir du dem kontekst og retning, kan de hjelpe deg på en måte som faktisk gjør en forskjell. Det samme er et gjennomgående råd i veiledning om promptarbeid – det vil si de instruksjonene og spørsmålene du gir KI-verktøyet: klare instrukser, relevant kontekst og presise beskrivelser gir som regel bedre og mer brukbare svar (OpenAI, u.å.).
Å bruke KI godt er en ferdighet. En ferdighet som absolutt kan læres – og som bør inn i fagopplæringen.
Dette er noe jeg mener vi må snakke åpent om.
Det finnes ikke et KI-system i verden som kan hindre deg fra å skrive inn et navn, en fødselsdato eller en sensitiv diagnose. Ingen teknologi stopper det. Det er ikke teknologiens jobb.
Personvern i møte med KI handler om holdning og kunnskap. Det handler om at fagpersonell lærer seg å jobbe med generelle situasjonsbeskrivelser, hvor det faglige poenget fremmes uten bruk av enkeltpersoners opplysninger. Det er mulig. Det krever at vi snakker om det, og at ledere tar ansvar for at opplæringen skjer. Datatilsynet er tydelig på at behandling av personopplysninger ved bruk av KI utløser ansvar etter personvernregelverket, og at virksomheten må vurdere risiko og bygge inn personvern fra start (Datatilsynet, 2018, 2024).
Når en virksomhet innfører et nytt KI-verktøy, må personvernopplæring være en del av pakken. Ikke som et punkt på en sjekkliste – men som en ekte samtale om hva vi gjør og hvorfor.
Vi har et flerspråklig helsevesen – blant ansatte og de vi er til for.
Og misforståelser koster. En ansatt som ikke forstår hva et kartleggingsverktøy faktisk måler, bruker det feil. Ansatte som ikke kjenner brukernes rettigheter, kan heller ikke ivareta eller oppfylle dem. Internasjonale kilder peker på at språkbarrierer kan svekke både kvaliteten og sikkerheten i helsehjelpen, og at pasienter med begrensede språkferdigheter har høyere risiko for uønskede hendelser (The Joint Commission, 2021; WHO, 2016).
KI kan forklare fagbegreper, kartlegginger og juridiske rettigheter på over 20 språk. Det betyr at en nyansatt med somali eller polsk som morsmål kan få forklart hva «miljøterapeutiske tiltak» betyr, på sitt eget språk, samme dag de starter.
Jeg tror dette kan gjøre noe med mer enn bare forståelsen. Jeg tror det kan gjøre noe med trivselen. Med følelsen av å høre til.
Jeg skriver ikke dette for å selge noe. Jeg skriver det fordi jeg er en av dere – en som har stått i den fagdagen der alt rakner litt, der dokumentasjonen hoper seg opp og den gode praksisen glir unna, og kjent på at det er for mye å rekke over.
KI løser ikke alt. Det løser ikke bemanningskrise, dårlige arbeidsforhold, og det erstatter ikke gode kolleger. Men brukt riktig – med kunnskap, med kildekritikk og med personvernbevissthet – kan det være det som gjør at du går hjem med litt mer energi igjen, og litt mer av deg selv i behold.
Noen spørsmål det kan være verdt å ta med seg inn i neste ledergruppe:
Referanser
Almyranti, M., Sutherland, E., Ash, N. & Eiszele, S. (2024). Artificial intelligence and the health workforce: Perspectives from medical associations on AI in health. OECD Publishing.
Datatilsynet. (2018). Kunstig intelligens og personvern. Datatilsynet.
Datatilsynet. (2024). Copilot med personvernbriller på. Datatilsynet.
Murad, M. H., Vaa Stelling, B. E., West, C. P., Hasan, B., Simha, S., Saadi, S., Firwana, M., Viola, K. E., Prokop, L. J., Nayfeh, T., & Wang, Z. (2024). Measuring documentation burden in healthcare. Journal of General Internal Medicine, 39(14), 2837–2848. https://doi.org/10.1007/s11606-024-08956-8
OpenAI. (u.å.). Prompt engineering. OpenAI Developers.
The Joint Commission. (2021). Overcoming the challenges of providing care to limited English proficient patients. Quick Safety.
WHO. (2016). Transitions of Care: Technical Series on Safer Primary Care. World Health Organization.
WHO. (2021). Ethics and governance of artificial intelligence for health: WHO guidance. World Health Organization
