Vernepleie i 2040 – Praksisnære og engasjerte med tydelig faglig robusthet

Bildetekst: Fra venstre er Torunn Arntsen Sajjad, Svein Nygård, Anne Line Kihle og Mari Lyftingsmo (Jørn Isaksen og Kjetil Viken var ikke tilstede).

Ut fra NOU 2023:4 Tid for handling forventer vi at forutsetningene for helse- og omsorgstjenester vil endre seg i årene som kommer. Studentene som utdannes nå kan om få år ha en arbeidshverdag som vernepleiere som er svært annerledes enn i dag, med færre hoder og hender til å utøve tjenester. Redaksjonen i Vernepleier.no ønsker å sette søkelys på hva vernepleierutdanningene gjør for å ruste studentene for dette.

Hvordan ruster dere studentene ved vernepleierutdanningen ved Universitetet i Innlandet til en annerledes arbeidshverdag?  

Studieprogramledere Anne Line Kihle og Mari Solberg Lyftingsmo sier:

– Vi er opptatt av de behovene som eksisterer i praksisfeltet, og hva som måtte komme av nye utfordringer. Fremtidens helse- og omsorgstjenester krever en utdanning som er tettere på virkeligheten enn tradisjonelle modeller. 

Førsteamanuensis Jørn Isaksen og førstelektor Kjetil Viken utdyper:

– Vi må være tett på praksisfeltet for å lage en vernepleierutdanning som treffer behovene som finnes der ute. NOU 2023:4 Tid for handling slår fast at fremtidens helse- og omsorgstjenester vil preges av varig personellknapphet, økende kompleksitet og behov for bedre utnyttelse av tilgjengelig kompetanse. Kommisjonen er tydelig på at tjenestene ikke kan bemanne seg ut av utfordringene, men må organiseres og drives annerledes. Dette har vi tatt inn over hos oss i flere punkter:

• Praksisnærhet som kjerne: Vi ruster studentene ved å flytte læringen dit kompetansen faktisk skal brukes. De kombinerer praksis og undervisning hele første studieår med 2 dager i praksis, 2 dager på Campus og et seminar eller studiedag gjennom en uke (2:1:2 modellen). Målet er å forme fremtidens vernepleier gjennom felles utviklingserfaringer i feltet.
• Realistiske oppgaver og reell støtte og hjelp: Studentene øver i realistiske miljøer for å bli bedre rustet til hverdagen som ferdigutdannede Studentene fungerer som en reell ressurs og avlastning for personalet allerede i studietiden. Vi har en uttalt målsetting om at våre studenter skal bli «benyttet», men ikke «utnyttet» mens de er i praksis. Teoretisk kunnskap innledes i undervisning, knyttes opp til praktiske oppgaver ute på praksisplassen og etterfølges av ulike former for læringsaktiviteter på Campus i etterkant.
• Relasjonskompetanse over tid: Studentene er på samme praksisplass hele første studieår. Dette mener vi bidrar til å   lære studentene å stå i komplekse problemstillinger og bygge dypere relasjoner.  Å være så tett på praksisfeltet og de menneskene vi faktisk skal hjelpe tidlig i studiet mener vi gjør bidrar til både å dempe praksissjokket og forberede studentene på en annerledes arbeidshverdag når studiet er over.

Hvordan forberedes studentene til rollen som forsvarer og endringsagent? 

Universitetslektor Svein Nygård begynner:

– Rollen som forsvarer blir tydeliggjort i andre studieår. Studentene har i forkant hatt praksis hos personer med utviklingshemming og helsepraksis. Kritisk tenking rundt samfunnsmessige rammer gjennomsyrer både undervisning, seminarer og studentstyrte aktiviteter. Studentene øver på å debattere, skrive kronikker og utøve rollen som «politisk vernepleier» innenfor rammen av juss og etikk. 

– Det er ingen grunn til å tvile på kommisjonens bilde av hvordan tjenestene vil bli, men studentene må bevisstgjøres at tjenestene fortsatt skal utføres innenfor rammer som allerede er lagt. Disse rammene finner vi i lovverket og i verdiene som legger grunnlaget for Norge som velferdsstat. Forslag om nødvendige endringer vil møte grenser, og vi øver studentene til å bli vernepleiere skal passe på at disse grensene ikke krysses.

Nygård legger også til :

– Rollen som forsvarer er svært viktig ettersom mottakerne av tjenestene som vernepleiere kan dekke ikke alltid er i stand til å passe på sine rettigheter selv, eller har oversikt over verdiene som må være med å styre tjenestene. Skal Norge fortsatt bygge på verdiene som velferdsstaten står for, må også våre studenter opparbeide seg kunnskap om disse verdiene og klare og omsette disse i praktisk handling der det kreves. Å sikre at studentene også reflekterer og forstår minoritetenes stilling er og vil fortsatt bli svært viktig.

 Første amanuensis Torunn Arntsen Sajjad poengterer:

– Tilgjengelighet og tilrettelegging av tjenestene våre overfor tjenestemottakere og pårørende med minoritetsbakgrunn, vil fortsatt være en viktig del av undervisningen og praksis for våre studenter i all uoverskuelig framtid.  Vernepleierens rolle som forsvarer vil sannsynligvis bli enda viktigere frem mot 2040, poengterer alle lærerne ved Inn.

Hvordan kan utviklingen endre vernepleierens arbeidsmetodikk og faget?  

Lyftingsmo og Kihle påpeker:

– Utviklingstrekkene som beskrives i NOU 2023:4 peker mot behov for mer forebygging, tydeligere prioritering og mer systematisk bruk av faglig kompetanse. Her ved Universitetet i Innlandet er vi enig med studieprogramansvarlig Anita Berg fra Nord Universitet, som sier at verktøyskrinet og arbeidsmetodene gjør studentene godt rustet til å møte fremtidens utfordringer.

– Gjennom vår integrerte 2:1:2-praksismodell mener vi studentene utvikler en faglig robusthet for å kunne møte fremtidens utfordringer som innebærer færre ressurser og et krav om tydeligere prioriteringer. Praksisnærhet involverer også brukere av tjenestene. Ved å ha personer med utviklingshemming ansatt på vernepleierutdanningen endres både undervisning, praksis og arbeidsmetodikk, ved at tjenestemottakere involveres på nye måter. Vi er stolte at mennesker med utviklingshemming er både veiledere, forskere og bidragsytere i undervisning hos oss ved vernepleierutdanningen.  

– Vernepleierutdanningen ved Universitetet i Innlandet utdanner hvert år mange vernepleiere, både på vår heltidsutdanning og våre to deltidsutdanninger. Felles for alle studiene er et tydelig fokus på anvendt målrettet miljøarbeid gjennom flere praksisperioder. Sammen med å sette et tydelig søkelys på deres evne til kritisk tenkning, vil dette tydelige faglige fokuset utdanne morgendagens vernepleiere, med stø faglig kurs mot 2040.  

Interesserte kan lese mer om praksisnær utdanning ved vernepleierutdanningen, Universitetet ved Innlandet i Fontene «En praksisnær utdanning for morgendagens vernepleiere», hos NAKU «Praksismodell i vernepleierutdanningen – gir økt kompetanse og styrker» og i Fagbladet Vernepleieren «Når praksis og undervisning går hånd i hånd».