Bildet er av Andrea sittende på kaikanten med havet i bakgrunn
Fagintervju

Vernepleier på vei mot doktorgrad: Forsker på unges medvirkning i tverrprofesjonelt samarbeid

21. april 2026

Kun 0,1 % av vernepleiere har en doktorgrad, viser FO-rapporten «Det som skal til» fra 2020. Dette er en stor utfordring for kvalifisering og rekruttering av faglærere med vernepleierbakgrunn ved vernepleierutdanningene. 

Andrea Berg Foss er en av dem som vil bidra til å øke dette tallet. Hun er utdannet vernepleier med mastergrad i funksjonshemming og deltakelse, og er nå doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet. Temaet i doktorgradsprosjektet hennes er medvirkning for unge tjenestebrukere i tverrprofesjonelt samarbeid.

Hvorfor vil du ta en doktorgrad?

Som vernepleier har jeg alltid vært opptatt av hvor viktig det er at de man jobber med, føler seg sett, hørt og forstått. Dette mener jeg er det viktigste man tilrettelegger for som vernepleier. Gjennom mastergradsprosjektet mitt undersøkte jeg medvirkning i overgangen til, og på, ordinære arbeidsplasser for personer med utviklingshemming, og endte opp med å skrive to vitenskapelige artikler om dette temaet.  

Å involvere alle berørte på en god måte er en suksessfaktor for godt samarbeid, men jeg har erfart at det ikke alltid er så lett å få til i praksis. Det er heller ingen tydelig enighet blant verken tjenesteytere eller tjenestebrukere om hva det egentlig betyr å være involvert på en god måte. Da det åpnet seg en mulighet for en stilling som stipendiat innen tverrprofesjonelt samarbeid, tenkte jeg at det var en ypperlig mulighet til å fordype meg mer i temaet! 

Hva handler doktorgradsprosjektet ditt om?

I denne studien vil jeg se på hvordan unge med kognitive funksjonsnedsettelser, spesielt med utviklingshemming og autisme, involveres i samarbeid mellom ulike tjenester. Jeg ønsker å finne ut hvordan dette samarbeidet blir planlagt, gjennomført og opplevd, både av de unge selv og de som jobber med dem.  

For å gjøre dette har jeg delt prosjektet inn i tre deler, der jeg samler kunnskap gjennom spørreundersøkelser og samtaler med unge tjenestebrukere og tjenesteytere.  

Stillingen jeg søkte på, oppfordret til inkluderende forskning, noe som er både viktig og passer veldig godt for dette temaet. Derfor skal jeg også opprette og samarbeide med en ekspertgruppe av unge tjenestebrukere mellom 15 og 26 år med diagnosene utviklingshemming og/eller autisme, som selv har erfaringer med å samarbeide med tjenester. De skal bidra til å finne ut hva som er viktig å undersøke, hvordan det bør undersøkes og kanskje fortelle om funnene når vi finner ut noe viktig!

Hvor langt er du kommet i prosjektet?

Etter et års foreldrepermisjon er jeg nå i gang igjen!  

Jeg har nylig sendt ut en spørreundersøkelse om individuelle planer for å finne ut mer om hvordan tjenesteytere erfarer ivaretakelse av brukermedvirkning i utarbeidelsen og gjennomføringen av individuelle planer (IP). Her ser jeg blant annet etter i hvilken grad og på hvilken måte tjenestebrukere medvirker i utarbeidelsen og gjennomføringen av IP, og hva tjenesteytere tenker at hemmer og fremmer brukermedvirkning i arbeidet med IP. Denne spørreundersøkelsen er åpen for alle tjenesteytere som har jobbet med individuell plan, og jeg ønsker meg fremdeles flere svar.

Her kan du bidra til spørreundersøkelsen om medvirkning og individuell plan! 

Hva er målet med forskningen din?

Målet mitt er selvfølgelig å forandre verden! Men realistisk sett håper jeg jo at man ved å finne ut mer, kan forstå mer, og kan bidra til at forståelsen kan brukes til å bedre praksis. En del av prosjektet mitt, som jeg ikke har startet på ennå, vil handle om å snakke med tjenesteytere som faktisk opplever å lykkes med å tilrettelegge for medvirkning. Dette, i kombinasjon med delstudien der tjenestebrukerne selv skal bidra til å utforme undersøkelsen, håper jeg vil gi meg noen svar som kan brukes til noe! Jeg håper å lære mer om gode metoder for hva som faktisk fungerer – det trenger vernepleiere! 

Hva synes du så langt om å ta en doktorgrad?

Det veksler mellom å være ekstremt givende og bittelitt stressende, men jeg kjeder meg virkelig ikke! Jeg har lenge sett på meg selv som en vernepleie-nerd, og det å ta en doktorgrad som vernepleier er vel det høyeste formelle nivået av vernepleier-nerding man kan komme til. Jeg er veldig glad i både å lese, skrive og fordype meg i fag, og jeg har tatt både master og et par videreutdanninger ved siden av jobb tidligere, så det å være doktorgradsstipendiat er absolutt en jobb som passer meg godt. Med stort forbehold om at jeg vil endre svaret mitt når jeg nærmer meg innspurten! 

Burde flere vernepleiere ta en doktorgrad?

Helt klart! Vernepleierfaget er avhengig av at vi både utvikler det og løfter det. De som vernepleiere skal gi tjenester til, er også avhengige av at deres perspektiver løftes frem i forskning og undervisning. Vernepleiere har ofte nær kontakt med brukere og pårørende, noe som gir dem en unik posisjon til å drive inkluderende forskning. Utdanningene må også henge med i samfunnsutviklingen, og da trenger vi en tydelig bro mellom praksiskunnskap og forskningskompetanse i laget som skal lære opp studentene.

Synes du temaet var spennende? Her er forslag til videre lesing: 

Andersen, J. (2019). Brukermedvirkning som innflytelse og deltakelse – en studie av omsorgslederes vurderinger. Tidsskrift for omsorgsforskning, 5(2), 1-14. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2019-02-05  

Bikova, M., & Christensen, K. (2022). Samproduksjon i mulighetsrommet for brukermedvirkning i norske helse- og omsorgstjenester. Tidsskrift for omsorgsforskning, 8(1), 1-13. https://doi.org/10.18261/tfo.8.1.9  

Foss, A. B. (2023). Utviklingshemmede arbeidstakeres erfaringer med selvbestemmelse i overgangen til arbeid på ordinær arbeidsplass. Fontene Forskning, 16(1), 60-72. https://fontene.no/document-50.50.20230608090148.b25eb46efa  

Foss, A. B. (2024). Ekstraordinære arbeidstakere på ordinære arbeidsplasser – arbeidsvilkår, medvirkning, annengjøring og ableisme for arbeidstakere med utviklingshemming. Søkelys på arbeidslivet, 41(2), 1-15. https://doi.org/10.18261/spa.41.2.1Helsedirektoratet. (2017, 11. februar 2019). Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov.Helsedirektoratet.  

Wendelborg, C., Kittelsaa, A. M., & Wik, S. E. (2017). Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming. Rapport 2017. NTNU Samfunnsforskning AS. Mangfold og inkludering.. https://samforsk.no/uploads/files/Overgang-skole-arbeidsliv-WEB.pdf