I Norge og store deler av verden benytter vi diagnosemanualer for å klassifisere ulike tilstander og diagnoser. I disse manualene defineres det kriterier som må innfris for å kunne konkludere med en spesifikk diagnose. Hvilke kriterier setter vi for å omtale en interesse eller et fokus som «sært»? Ett av diagnosekriteriene for autismespekterforstyrrelse (ASF) beskrives slik: «forekomst av begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter» (Oslo universitetssykehus, 2019, s. 5). Dette kriteriet favner begrepet «særinteresser».
Er det slik at fenomenet «særinteresser» bare viser seg ved autismespekterforstyrrelse, eller kan hypomanier som omtales i sammenheng med bipolar lidelse og hyperfokus som ofte omtales i forbindelse med ADHD være fenomener som likner? Og hva tenker vi om personer som samler på noe, eller har spisset kunnskap innenfor et interesseområde eller tema, men som ikke har en formell diagnose?
Tidligere jobbet jeg ved Glenne regionale senter for autisme, i dag kalt Autismeavdelingen ved Sykehuset i Vestfold HF. Gjennom mine 9 år ved Glenne møtte jeg naturlignok mange personer med ASF, og mange av dem hadde såkalte «særinteresser». Jeg møtte også mange påstander om at personer med ASF interesserer seg for sære tema, og at dette skiller dem fra populasjonen for øvrig. Interesser som detaljerte spesifikasjoner om Briggs & Stratton motorer (gressklippere), samling av modne mykoster eller samling av ledninger er noen av interessene jeg ble introdusert for. Jeg ble også gjentatte ganger introdusert for Lego, Pokémon-kort, CD-samlinger, eldre DVD-er og myntsamlinger. Disse eksemplene viser at personer med ASF er som folk flest, de har varierte interesser og er opptatt av forskjellige tema. Noen av interesseområdene er mindre vanlig, men mange av dem er interesseområder som er helt vanlige, helt normale.
Min far hadde bipolar lidelse, og under sine hypomanier var hans fokus på interesser og hobbyer altoppslukende. Blant annet samlet han på magasiner om fjellklatring og han lagde en pakkeliste for en ekspedisjon til Mount Everest. Dog var han sjelden på fjellturer, og han besteg aldri Gaustatoppen. Samling av gadgets, t-skjorter og ulike reklameartikler fra hans mange ulike arbeidsgivere var også noe pappa var opptatt av, og ingenting av dette skulle benyttes. Det skulle ligge innpakket i plast, og da aller helst et anselig antall av hvert eksemplar. I beskrivelsen av bipolar affektiv lidelse på Helsenorge.no nevnes bl.a. økt energi og aktivitet som et symptom på hypomani/mani. Videre står det: «hypomani kan gi økt gledesfølelse, bedre selvfølelse og økt energi og kreativitet. Du kan oppleve å bli mer produktiv og mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert» (Helsenorge, 2024).
Eksemplene i avsnittet over kan nok kategoriseres som milde hypomanier. Dersom det var snakk om ASF, ville de samme eksemplene kunne kategoriseres som «særinteresser».
I en studie av Hargitai et al. (2025) blir hyperfokus hos voksne personer med ADHD trukket frem som en evne eller egenskap som kan ha positiv påvirkning på personens livskvalitet. Studien sammenlignet funn fra 200 voksne personer diagnostisert med ADHD (eksperimentgruppe) og 200 voksne personer uten ADHD-diagnose. Studien konkluderte med at evne til hyperfokus, humor, kreativitet, spontanitet og intuitivitet er egenskaper man finner hos personer med ADHD, som i mindre grad er uttalt hos personer uten ADHD. Disse egenskapene ser ut til å påvirke positivt i forhold til større grad av velvære, økt subjektiv livskvalitet, og færre symptomer på stress, angst og depresjon blant personer med ADHD (Hargitai et al., 2025).
Hadde vi klart å utnytte «særinteressene» til personer med ASF i større grad og latt dem briljere med sine spesialområder i større grad, både under opplæring og i arbeidslivet, ville kanskje fenomenet påvirket deres livskvalitet enda mer i positiv retning.
Hos personer med ASF kan intensitet, energi og tidsbruk knyttet til en interesse eller et tema bli så altoppslukende at det går på bekostning av andre viktige fokusområder i livet, som igjen kan føre til nedsatt fungering i ulike situasjoner. I et prosjekt som NAV gjennomførte sammen med Oslo universitetssykehus, fant man at 66 % av deltakerne i prosjektet (arbeidssøkere med Asperger syndrom) oppga å ha sterke og tidkrevende interesser, som kunne påvirke deres evne til å mestre en arbeidssituasjon fordi de opptok store deler av energien og fritiden personene hadde til rådighet (Steindal et al., 2010).
Når en interesse eller et tema blir så omfattende at personen strever med å regulere sitt eget engasjement i interessen, kan dette muligens klassifiseres som «sært». Det trenger ikke handle om at selve interessen eller temaet er spesielt, men at den totale innsatsen personen viser gjennom sitt engasjement for interessen/tema blir avvikende fra hvordan folk flest engasjerer seg i sine interesser, hobbyer og aktiviteter.
På samme måte vil man kunne hevde at personer med bipolar lidelse vil kunne avvike fra «normalen» når de i hypomanier eller under maniske episoder fokuserer på en interesse eller et tema med ustoppelig energi og aktivitet. Ofte vil personer med disse vanskene miste totalfokuset, og foreta lite hensiktsmessige valg i egen hverdag som kan føre til negative og alvorlige konsekvenser for dem i etterkant. Hypomanier og manier beskrives som symptomer på lidelsen, og er nok i større grad erkjent som «sykelighet» ved økt symptomtrykk, sammenlignet med hvordan vi tenker om «særinteresser» hos personer med ASF.
Atferdstrekk som er beskrevet som «særinteresser», hyperfokus og hypomanier/manier kan på den ene siden virke positivt inn på en persons prestasjoner, mestring og fungering innenfor avgrensede områder eller knyttet til spesifikke ferdigheter. På den andre siden kan disse personenes vansker med å regulere egen innsats og engasjement knyttet til interessen/tematikken føre til at engasjementet går på bekostning av andre viktige ferdigheter og livsområder.
Hvorvidt vansker med å regulere eget engasjement og innsats overfor en interesse, hobby eller et tema skal hevdes å være noe unormalt, er jeg usikker på. Jeg vil påstå at blant folk flest, finner vi mange ulike personer som gjennom sitt engasjement i interesser, hobbyer og aktiviteter ville kunne tilfredsstille enkeltsymptomer eller konkrete atferds trekk innenfor diagnosekriterier for de tre nevnte diagnosene. I samfunnet vårt finnes det mange LP-plateentusiaster, samlere som bruker store deler av inntekten sin på å kjøpe objekter de samler på, voksne som benytter masse tid, lagringsplass og penger på Lego og legobygging, voksne som samler på Pokémon-kort med stor verdi eller folk som fordyper seg populærvitenskapelig eller tungt akademisk i ulike temaer og fenomener. Det ville nok for en del av disse personene også kunne være nyttig med hjelp, eller økte ferdigheter til å regulere egen innsats og engasjement, i alle fall i perioder.
Hargitai, L. D., Laan, E. L. M., Schippers, L. M., Livingston, L. A., Fairchild, G., Shah, P., & Hoogman, M. (2025). The role of psychological strengths in positive life outcomes in adults with ADHD. Psychological Medicine.
Helsenorge. (2024, 9. april). Bipolar lidelse. Helsenorge.
Steindal K, Fossum, B., Olausen, H.U. & Bergersen, B. (2010). Arbeidssøkere med Asperger syndrom. Metodeutvikling og kompetanseheving i NAV. NAV & Oslo universitetssykehus.
Oslo universitetssykehus (2019). Regional retningslinje for utredning og diagnostisering av autismespekterforstyrrelse (ASF). Helsebiblioteket.
