
Bildetekst: Øverst fra venstre er Silje Moshagen Jenssen og Therese Reinslett. Nederst fra venstre er Ida Helene Iversen og Therese Høybakk (to fornøyde studenter som deltok på opplegget). Sigurd Lunde var ikke til stede.
Ved UiT Norges arktiske universitet har vernepleierutdanningen, Harstad kommune og Ungt Entreprenørskap Arktis hatt et samarbeid om å lære studentene om tverrprofesjonelt samarbeid i praksis. I dette intervjuet forteller universitetslektorene Therese Reinslett og Silje Moshagen Jenssen, og Sigurd Lunde fra Ungt Entreprenørskap om prosjektet.
Therese sier:
– Tverrprofesjonelt samarbeid har som mål å utvikle studentenes forståelse av vernepleierens rolle i samarbeid med andre profesjoner og tjenester. I komplekse helse- og velferdssystemer er det avgjørende med koordinert innsats på tvers av fagområder og sektorer, og emnet gir en teoretisk og praksisnær innføring i slike samarbeidsformer.
Hun fortsetter:
– Det legges særlig vekt på kommunikasjon, samhandling og relasjonskompetanse som grunnlag for effektivt samarbeid. Studentene arbeider med å analysere og reflektere over egen profesjonsrolle, samt hvordan faglig kunnskap kan anvendes i tverrfaglige og tverrprofesjonelle kontekster.
Silje sier:
– Videre legger emnet et viktig grunnlag for innovasjon i tjenestene. Gjennom samarbeid på tvers av profesjoner åpnes det for nye perspektiver, kreative løsninger og utvikling av mer helhetlige og brukertilpassede tjenester. Studentene oppfordres til å tenke kritisk og utforskende rundt eksisterende praksis, og til å se hvordan tverrprofesjonelt samarbeid kan bidra til nytenkning og forbedring i helse- og velferdstilbudet.
Hun legger til:
– Målet er å styrke studentenes evne til å delta aktivt i samarbeid, utveksle kunnskap med andre profesjoner og bidra til utvikling av helhetlige, faglig forsvarlige og innovative tjenester.
Therese sier:
– Vi ser at vernepleiere i økende grad må kunne bidra til utvikling og forbedring av tjenester, og da er det viktig at studentene får erfaring med dette allerede i studiet. Gjennom bidragene fra Ungt Entreprenørskap og Harstad kommune fikk studentene praktisk erfaring med hvordan innovasjonsprosesser kan struktureres og gjennomføres i team, noe som er direkte overførbart til arbeid i helse- og velferdstjenestene.
Therese sier:
– Ungt Entreprenørskap introduserte studentene for kreative prosesser knyttet til idéutvikling, problemløsning og samarbeid, og la til rette for en praksisnær og utforskende læringsform. Studentene har arbeidet i grupper på 3–5 personer med reelle problemstillinger fra Harstad kommune knyttet til tematikken pårørende og brukermedvirkning. Dette ga en praksisnær ramme der studentene måtte anvende faglig kunnskap i møte med faktiske utfordringer fra tjenestefeltet.
Silje fortsetter:
– Prosjektet har vært organisert over to dager, hvor studentene har benyttet metoder fra innovasjonsarbeid og tverrprofesjonelt samarbeid for å utvikle, strukturere og vurdere løsningsforslag. Avslutningsvis presenterte studentene sine bidrag for to representanter fra kommunen, og mottok konkrete tilbakemeldinger. Begge representantene jobbet som avdelingsledere, og tilbakemeldingen fra dem var at de fikk nye perspektiver og alternative tilnærminger til egne utfordringer. Samskaping mellom studenter, kommune og undervisere fremsto som en sentral del av læringsprosessen, der dialog og gjensidig utveksling av perspektiver bidro til økt forståelse for hvordan tverrprofesjonelt samarbeid kan støtte innovasjon og utvikling av mer helhetlige tjenester.
Sigurd forteller:
– Ungt Entreprenørskap Arktis har en samarbeidsavtale med universitetet. Min jobb er å tilpasse programmene vi tilbyr slik at studentene i et gitt fagfelt ser relevansen av å jobbe med entreprenørskap, og å veilede dem gjennom prosessen. Den første delen er det vanskeligste, fordi innovasjon er et så fremmed begrep for mange av studentene. Man trenger ikke lete lenge for å finne artikler, nyhetssaker eller andre kilder som handler om presset helsevesenet opplever. Studentene “vokser opp” i et akademisk miljø som forbereder dem på at alt kommer til å være utfordrende, så jeg opplever ofte at de syns det er veldig givende å delta i en innovasjonsprosess hvor de ikke bare får jobbe aktivt og praksisnært, men også blir innviet i en ja-kultur der vi er ute etter å finne løsninger på problemene.
Sigurd fortsetter:
– Fokuset ligger ikke på at studentene skal få en akademisk innføring i designtenkning eller andre innovasjonsprosesser. Vi er ute etter noe mye mer praktisk. Innovasjon er ikke noe som skjer i en silo “der borte” og lanseres når løsningen er ferdigstilt. Det er en prosess som krever kontinuerlig, tverrfaglig samarbeid og involvering fra personene som opplever problemene. Når studentene skjønner det får de eierskap til prosessen og evner å tenke frem bedre og mer relevante løsninger enn de som finnes i dag – og det ser jeg i jobben min uke etter uke.
Therese sier:
– Vi opplever at dette har fungert veldig godt. Tilbakemeldingene fra studentene var positive, de opplevde en aktiv og utforskende tilnærming til endringsarbeid, og de ser tydeligere hvordan tverrprofesjonelt samarbeid henger sammen med innovasjon i praksis. Samtidig gir det en tettere kobling til praksisfeltet, noe som gjør læringen mer relevant og meningsfull.
Therese og Silje oppsummerer:
– Vi tar med oss flere viktige erfaringer videre fra dette samarbeidet. En sentral erfaring er at det er et tydelig og økende behov for å arbeide mer systematisk med innovasjon gjennom hele studieløpet, på tvers av alle tre studieårene. Erfaringene viser at studentene har behov for en gradvis oppbygging av innovasjonskompetanse, der begreper, metoder og arbeidsformer introduseres og utvikles i tråd med en tydelig taksonomisk progresjon.
– Videre ser vi at innovasjon bør forstås som en integrert del av profesjonsutøvelsen, og ikke som et isolert tema. Studentene har behov for å utvikle både forståelse og ferdigheter i å anvende innovasjonsprosesser i møte med komplekse problemstillinger i helse- og velferdstjenestene.
– Samarbeidet har også vist verdien av å kombinere tverrprofesjonelt samarbeid og innovasjonsarbeid i undervisningen, da dette styrker studentenes evne til å tenke helhetlig, kritisk og løsningsorientert. Dette gir et viktig grunnlag for videre utvikling av studiet og for å ruste studentene bedre for arbeidslivet.
– Vi ser at det gir en økt forståelse av begrepet innovasjon, da studentene får utføre dette i praksis. De jobber tett sammen i grupper og utfører alle de ulike oppdragene de blir tildelt. Studentene uttrykte i etterkant at prosjektet fikk ekstra verdi fordi de fikk jobbe med reelle problemstillinger fra kommunens representanter i forkant.