Gjesteskribenter: Barbara Stein og Steffi Gebus
Hvert år, den 20. juni, markeres Verdens flyktningdag. Dagen er opprettet for å rette oppmerksomheten mot de 123,2 millioner mennesker som er på flukt over hele verden fra konflikt, vold eller forfølgelse (UNHCR, 2025).
Vi er opptatte av å se på hva som kan øke livskvaliteten og levekårene til disse menneskene som har opplevd skremmende og traumatiserende hendelser, og som ofte har dårlige levekår og helse. Steffi har i flere år forsket på hvordan man kan gi psykososial støtte i kontekster preget av konflikt og fordrivelse, i bl.a. Palestina, Ukraina og Libanon. Barbara har hatt fokus på flyktningers og andre innvandreres integrering i Norge.
Ved Institutt for vernepleie, UiT Norges arktiske universitet, underviser vi fremtidige vernepleiere. Vi ønsker å øke bevisstheten rundt rollen vernepleiere har i møte med flyktninger og andre etniske minoriteter og hva vernepleiere kan gjøre for å bidra til likeverdige tjenester.
En flyktning er jf. Flyktningkonvensjonen (1951, art. 1A) enhver person som «med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av».
Flyktningstatus og erfaringer knyttet til flukt utgjør en ekstra belastning, spesielt når en ser på helse. Kategorien «flyktning» omfatter en svært mangfoldig gruppe. Statusen kommer da i tillegg til andre faktorer som påvirker helse, som det sosiale fellesskapet en er del av, utdanningsnivå, etnisitet, rase, inntekt og kjønn, og om en har en funksjonsnedsettelse (WHO, 2025). Flukterfaringer kan omfatte fysisk, seksuell og emosjonell vold, begrenset tilgang til helsetjenester, avbrutt utdanning, utrygge boforhold, matusikkerhet og manglende økonomiske ressurser. Disse komplekse forholdene gjør flyktninger som befolkningsgruppe spesielt utsatt for dårlig helse (Spilker et al., 2022).
Helsetjenestene har stor betydning for å utjevne noen av forskjellene som oppstår grunnet sosiale faktorer. For flyktninger spiller helsetjenestene dermed en viktig rolle for å sikre god helse og levekår.
Forskning viser at flyktninger – og innvandrere generelt – i større grad enn befolkningen ellers erfarer barrierer i tilgangen til helsetjenester. Disse barrierene knyttes blant annet til informasjon og tilgjengelighet av informasjon på ulike språk, i tillegg til manglende kunnskap om egne rettighetene og mulige tjenester. I tillegg kommer ulike forståelser av sykdom, symptomer og hva som er «rett» helsehjelp. For eksempel kan forventninger til legens rolle, bruk av familie i beslutninger eller syn på behandling variere mellom ulike kulturelle kontekster. Samtidig kan opplevelser av diskriminering og rasisme føre til følelsen av å ikke bli tatt på alvor.
Dårlig kommunikasjon og språkbarrierer kan få alvorlige konsekvenser. Likevel er det et underforbruk av kvalifisert tolk i helsetjenestene (Spilker et al., 2022). Videre kan helsepersonell mangle kunnskap om vanlige helseutfordringer blant personer med flyktning- og innvandrerbakgrunn. Dette kan for eksempel gjelde en flyktning med funksjonsnedsettelse som skal orientere seg i et nytt samfunn og tjenestesystem, samtidig som ulike kulturelle forståelser av funksjonsnedsettelse og hjelpebehov preger møtet med tjenestene. Flyktninger med funksjonsnedsettelser opplever i større grad enn andre begrenset tilgang til nødvendige tjenester (Rfat et al., 2023). Samlet sett kan disse faktorene føre til redusert tillit til helsetjenester (Spilker et al., 2022).
Som vi har vist, er flyktninger generelt spesielt sårbare for å ikke få god nok tilgang til helsetjenester. Mange vernepleiere er i sentrale posisjoner for å bidra til likeverdige tjenester som ikke forskjellsbehandler eller diskriminerer mennesker på grunnlag av etnisitet, kultur eller språk. Vernepleiere, og helsepersonell generelt, har derfor en viktig oppgave med å bygge ned noen av barrierene i det norske helsevesenet.
Arbeid med kultursensitivitet og likeverdige tjenester må forstås både på system- og individnivå. Mens systemnivået handler om hvordan tjenester organiseres, tilrettelegges og gjøres tilgjengelige, handler individnivået om den enkelte vernepleiers refleksjoner, holdninger og handlinger i møte med tjenestebrukere.
Et viktig første steg på systemnivå er økt kunnskap om hvilke rettigheter, tilretteleggingsmuligheter og andre tilbud som finnes for flyktninger generelt og flyktninger med nedsatt funksjonsevne spesielt. Dette kan blant annet innebære kjennskap til tilrettelagte botilbud, særskilte bo-, pleie- og omsorgsløsninger, tilpassede avdelinger og relevante tilskuddsordninger. Kunnskap om Flyktningkonvensjonen (1951) og Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) (2006) kan styrke arbeidet med likeverdige, forsvarlige og individuelt tilpassede tjenester.
I menneskemøter er det behov for økt traumeforståelse blant tjenesteytere. Mange mennesker på flukt har opplevd skremmende eller livstruende situasjoner som kan føre til traumereaksjoner og psykiske eller somatiske helseutfordringer, som angst, depresjon, tilbaketrekning og vedvarende anspenning (RVTS, 2026). Traumeforståelse kan støtte vernepleiere i å møte flyktninger på en trygg og sensitiv måte, både for å kunne gi best mulig hjelp og for å forstå belastningene og reaksjonene personen kan bære med seg. En god tolk i denne situasjonen bør ha en viss traumeforståelse og være godt forberedt på konteksten, personen og tjenesten vedkommende skal tolke mellom (Söderström, 2019).
Det er nødvendig med en bevissthet rundt at tjenesteyteren står i en dobbelt maktposisjon overfor tjenestebrukere med fluktbakgrunn: tjenestebrukeren befinner seg i en minoritetsposisjon på bakgrunn av sin etnisitet og usikkerhet tilknyttet oppholdsstatus, i tillegg til at tjenestebrukeren er sårbar i sin posisjon som hjelpetrengende med til dels manglende språk- og kulturforståelse, ikke tilstrekkelig kunnskap rundt rettigheter og tilbud, og traumatiserende opplevelser.
Å reflektere over egen praksis og bevisstgjøre seg egne holdninger, forforståelser og fordommer er viktig. Dette er sentralt for å kunne avdekke maktstrukturer både på systemnivå og i det individuelle møtet. En slik tilnærming, som innebærer en kultursensitiv tilnærming og det å jobbe antirasistisk (Berg & Söderström, 2019; Fernandes & Rugkåsa, 2023), vil bidra til mindre forskjellsbehandling, slik det fremkommer i FOs yrkesetiske grunnlagsdokument som gjelder også vernepleiere (FO, 2023).
I Norge var det i 2025 registrert 333 514 personer med flyktningbakgrunn eller som familietilknyttede til flyktninger bosatt i landet (SSB, u.å.). Verdens flyktningdag minner oss om at arbeidet for likeverd, inkludering og gode levekår ikke bare er et globalt ansvar, men også en viktig del av vernepleierens profesjonsutøvelse i hverdagen.
Berg, B., & Söderström, S. (2019). Bruk av tolk i vanskelige kommunikasjonssituasjoner. I: B. Berg og T. Ask (red.). Innvandring og funksjonshemming. Andre opplag. Universitetsforlaget.
Fernandes, A. G., & Rugkåsa, M. (2023). Antirasistisk sosialt arbeid. Gyldendal.
Flyktningkonvensjonen. (1951). Konvensjon om flyktningers stilling. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1951-07-28-1/
FO (2023). Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Fellesorganisasjonen. https://www.fo.no/content/uploads/sites/2/2024/01/Yrkesetisk-grunnlagsdokument-bokmal.pdf
Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne [CRPD]. (2006). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2006-12-13-34
Rfat, M., Zeng, Y., Yang, Y., Adhikari, K., & Zhu, Y. (2023). A scoping review of needs and barriers to achieving a livable life among refugees with disabilities: Implications for future research, practice, and policy. Journal of Evidence-Based Social Work, 20(3), 373-403. https://doi.org/10.1080/26408066.2022.2162357
RVTS (2026). Traumeforståelse. Hentet 28. mai 2026 fra https://flyktning.net/oppfolging/traumeforstaelse
Spilker, R. S., Kumar, B. N., Labberton, A. S., Olsen, A. O., Syse, A., Hussaini, L., Straiton, M. L., Qureshi, S. A., Indseth, T., Bruun, T. & Ali, W. A. (2022, 26. august). Folkehelserapporten: Helse blant personer med innvandrerbakgrunn. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/grupper/helse-innvandrerbakgrunn/#helse-i-utvalgte-grupper
SSB. (u.å.). Fakta om innvandring. Statistisk sentralbyrå. Hentet 01. juni 2026 fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring
Söderström, S. (2019). Kultursensitiv kommunikasjon. I: B. Berg og T. Ask (red.). Innvandring og funksjonshemming. Andre opplag. Universitetsforlaget.
UNHCR. (2025). Global Trends: Forced displacement in 2024. United Nations High Commissioner for Refugees. https://www.unhcr.org/global-trends-report-2024
WHO. (2025). World report on social determinants of health equity. World Health Organization. https://www.who.int/publications/i/item/9789240107588
