Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) lanserte nylig håndboken «En dialogbok om individuelle tjenester i møte med kommunen». Ifølge Mona Olsen og Linda Barøy ønsket de å lage et lett tilgjengelig informasjonshefte som kan bistå familier i samtaler med dem som vedtar og yter tjenester overfor nærpersonen deres.
Styremedlem i NFU Oslo og pårørende Mona Olsen forteller:
– Å få et barn med utviklingshemming kan gi mye glede, men også en del utfordringer. På et eller annet tidspunkt erfarer familier at de trenger støtte, veiledning og tjenester fra kommunen de bor i. Det starter gjerne allerede i barnehagen, og så endres behovet etter hvert som barna vokser og blir eldre. På et tidspunkt skal barna flytte til egne hjem og de vil trenge tjenester i ulik grad for å mestre hverdagens små og store gjøremål.
Mona fortsetter:
– I tillegg kan mange familier erfare at de trenger mer bistand enn kommunen tilbyr. Det kan oppleves som vanskelig å nå fram med budskapet sitt om hva de og barnet deres trenger, og de bruker mye tid og ressurser for å få til en ‘fortelling’ om barnet sitt. I begge tilfeller er det kjekt med en bok med enkel og tilgjengelig informasjon om individuelle tjenester og rettighetene man har som pårørende. I boken bruker vi begrepet nærperson for hovedpersonen, uansett alder.
Vernepleier og universitetslektor ved NAKU Linda Barøy sier:
– Målgruppen er først og fremst pårørende, som i de fleste tilfeller er familiemedlemmer. Samtidig vil dialogboken også være nyttig for ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming. I NAKU har vi ansatte i helse- og omsorgstjenestene som hovedmålgruppe for vårt arbeid. Vi er opptatt av betydningen av godt samarbeid mellom pårørende og ansatte i tjenestene, og det ligger i vårt oppdrag å støtte kommunene i å utvikle og styrke dette samarbeidet. Det var lett for oss å takke ja når henvendelsen om å lage en bok om individuelle tjenester kom fra NFU. Vi tenker at boken kan brukes som et felles utgangspunkt for dialog, forståelse og refleksjon på tvers av roller.
Linda fortsetter:
– Målet er derfor å legge til rette for en god faglig dialog om behov for tjenester og om hvordan familier og tjenesteytere sammen kan bidra til å skape trygghet, selvbestemmelse og livskvalitet til mennesker med utviklingshemming.
Linda sier:
– Absolutt. Veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, somdialogboken bygger på, handler om personer med utviklingshemming, men den presiserer samtidig at praksisen og anbefalingene også kan anvendes for andre personer med behov for habilitering. Det er dialogen om tjenestene som er i fokus, uavhengig av diagnoser eller funksjonsnedsettelser.
Mona sier:
– En god dialog forutsetter at alle er innforstått med hva vi skal snakke om, at man har det samme utgangspunktet. Men god dialog skjer ikke av seg selv, det krever ofte planlegging og et felles språk. Vi håper at denne boken skal være med å sette en felles dagsorden og et felles språk.
Linda legger til:
Dialog betyr i vår sammenheng at pårørende og ansatte snakker sammen, lytter til hverandre og deler informasjon for å gi best mulig støtte og hjelp til personen det gjelder.
Mona sier:
– De fleste er enige om at et godt pårørendesamarbeid er viktig, og at det gir bedre tjenester til personen som skal motta tjenestene. Mange pårørende er opptatt av livskvalitet og pasientsikkerhet, og derfor involverer de seg. Samtidig vil de gjerne slippe å være koordinatorer for sin nærperson. Da er det å føle trygghet for at de er forstått og godt ivaretatt en forutsetning.
Linda spør:
– Hvordan kan pårørende formidle dette i dialogen med dem som skal ivareta tjenestene til nærpersonen deres, hva kan de forvente og hvordan blir nærpersonen forstått? Det at alle parter har en felles forståelse av personens situasjon og behov er viktig for hvordan tjenestene utformes. Vernepleiere og miljøarbeidere har en sentral rolle, både i det praktiske arbeidet i hverdagen, og i dialogen med pårørende. Uten denne dialogen og tilretteleggingen blir det uansett ikke bra. Derfor trengs det god dialog.
Linda sier:
– Dialogboken gir enkel og lett tilgjengelig kunnskap om individuelle tjenester, og den forklarer begreper som vi anser viktige å kjenne til i møte med tjenestene. Kapitlene handler om individuelle tjenester, organisering for å få til individuelle tjenester, rollen og rettighetene til pårørende, vedtak om tjenester, men også hva faglig forsvarlighet og kunnskapsbasert praksis betyr. Videre viser dialogboken til kapitler i veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester».
Mona legger til:
– På alle sidene er det lenker med QR-koder som sender deg videre til mer informasjon. Det er formulert en del relevante spørsmål for å skape litt refleksjon. Disse er på ingen måte uttømmende, men kan være en start for å tenke gjennom ‘Hva er viktig for oss som pårørende og vår nærperson’?
Hun fortsetter:
– Vi mener derfor at boken gjerne kan brukes som et verktøy for å planlegge møter med tjenesteytere, eller når tjenesteytere planlegger møter med familier. Den må gjerne også brukes som innspill til tjenestenes eget kvalitetsarbeid.
Linda sier:
– Dialogboken kan lastes ned gratis på NFUs hjemmeside. Den kan også bestilles i fysisk format mot å betale porto. Den er også tilgjengelig på NAKUs hjemmeside.
