The Verneplayers – fag, aktivisme og formidling i ett

Bildetekst: Fra venstre er Ida Vethe, Ola Aanje og Siri Stray Rodtwitt.

The Verneplayers består av vernepleierne Siri Stray Rodtwitt, Ida Vethe og Ola Aanje. Gjennom humor og musikk tar trioen opp temaer som kroppspress, kvinnehelse og digitalt utenforskap knyttet til BankID – på TikTok, YouTube, Instagram og Facebook.

Kort fortalt, hvem er dere?

Siri sier:

– Vi er tre vernepleiere med sterk faginteresse og stor kjærlighet for musikk. Til daglig jobber vi i Bærum kommune og to av oss jobber også som musikkinstruktører ved Dissimilis Nasjonale kompetansesenter.

Ida legger til:

– Sammen lager vi fagformidling med gitar, glimt i øyet og en tydelig agenda.

Når og hvordan ble The Verneplayers skapt?

Ida sier:

– Egentlig litt på slump, men også helt uunngåelig. Vi har jobbet noen år i kommune-Norge og sett mye av det samme: utfordringer, frustrasjoner og situasjoner som er litt absurde. Som når man gjentatte ganger må dokumentere at den man gir tjenester til fortsatt har Downs syndrom eller en annen varig diagnose for at de skal ha rett til tjenestene sine.

Med et smil legger hun til:

– Det måtte nesten bli musikk av det.

Siri fortsetter:

– Ida og jeg har lenge skrevet tøysete tekster og låter med et snev av alvor, om gjenkjennbare temaer innen helse, stort sett til intern underholdning. Selve The Verneplayers startet da vi skrev en låt inspirert av Øystein Sunde sin «Kjekt å ha», for å fremføre på Vernepleier SnikkSnakk. Til det trengte vi en durkdreven gitarist, og Ola stilte opp.

Ola sier:

– Under det som skulle være én øving, dukket bandnavnet opp, og derfra var det gjort. Vi fant fort ut at dette var en form som traff. Det er noe eget med å kunne le av det vi står i, samtidig som vi sier noe viktig.

Dere har satt søkelys på at personer med funksjonsnedsettelser ikke får tilgang til BankID. Hvorfor engasjerer denne saken dere som vernepleiere?

Siri sier:

– Fordi det i praksis handler om hvem som får være fullverdig deltaker i samfunnet. BankID er ikke bare en kode. Det er nøkkelen til å leve et selvstendig liv i 2026. Uten den får du ikke brukt offentlige tjenester, signert dokumenter eller styrt egen økonomi.

Ida fortsetter:

– Vi kjenner mange som jobber, bor for seg selv og klarer hverdagen godt, men som likevel nektes tilgang til Vipps og andre grunnleggende digitale løsninger. Det blir ganske absurd når ungdom får tilgang, mens voksne mennesker med behov for litt bistand stenges ute. Alternativene som finnes i dag ved bruk og disponering av bankkort er også ofte dårlige og sårbare. Ansatte som disponenter, eller kort som bare kan brukes under oppsyn, gir lite reell selvstendighet. Mennesker med komplekst bistandsbehov, angst eller selvskadeproblematikk har ikke alltid overskudd til å måtte være med å betale når dekk skal skiftes eller varer handles. Er ikke primærkontakt på jobb den dagen, finnes det i praksis ingen god løsning.

Siri sier:

– Som vernepleiere jobber vi med selvbestemmelse hver dag. Når folk systematisk holdes utenfor, er det ikke bare upraktisk, det er et likestillingsproblem. Da mener vi det er vår jobb å si ifra. Gjerne med et fengende refreng.

Kvinnehelse er også et tema hos dere. Hvordan henger dette sammen med vernepleiefaget?

Siri sier:

– Vernepleie handler om hele mennesket. Da kan vi ikke hoppe elegant over halve befolkningens helseutfordringer. Når vi synger om endometriose og at det kan ta 7–10 år å få en diagnose, eller om hvordan kroppsidealer slår ulikt ut, handler det om strukturer. Om hvem som blir tatt på alvor, og hvem som må kjempe litt ekstra. Dette er ikke bare helse, det er livskvalitet, deltakelse og rettferdighet. Mange av de vi jobber med er ekstra sårbare for ikke å bli hørt. Da blir det enda viktigere at vi som fagpersoner har blikk for disse ulikhetene.

Ida skyter inn:

– Mye medisinsk forskning er historisk basert på menn. Det påvirker både hvordan symptomer forstås og hvordan behandling gis. Konsekvensene er reelle. Når vi synger «kropp er topp, så lenge du er mann», er det ikke for å provosere for provoseringens skyld. Det er for å peke på skjevheter som fortsatt finnes. Så ja, det er absolutt vernepleie!

Er dere feminister?

Ida nikker mens Siri sier:

– Hvis feminisme betyr å jobbe for likeverd og like muligheter, noe som ligger tett på vernepleierens verdigrunnlag, er det vanskelig å svare nei, særlig som vernepleiere. Vi er opptatt av at kjønn ikke skal avgjøre hvilken helsehjelp du får, eller hvor raskt du blir tatt på alvor. Så hvis det gjør oss til feminister, tar vi den tittelen med glede!

Ola legger til:

– Jeg omtaler meg ikke som feminist, men er helt på linje med Siri og Ida når det gjelder like muligheter og rettigheter for alle.

Dere bruker mye humor i formidlingen. Hvorfor?

Ida sier:

– Fordi humor åpner dører som fagtekst alene ikke alltid klarer. Det gjør det lettere å kjenne seg igjen og plutselig tenke «Oi, det der er jo faktisk ganske alvorlig».

Hvordan balanserer dere humor og alvor?

Ida sier:

– Vi er ganske bevisste på hva vi tuller med, og hva vi ikke tuller med. Mennesker og erfaringer er aldri målet. Systemer, strukturer og oss selv derimot, tåler en støyt. Samtidig ligger det alltid et alvor i bunn. Vi pakker det bare inn på en måte som gjør at flere orker å ta det inn. Vi tuller med formen, ikke med innholdet.

Hvor går veien videre for The Verneplayers?

Med et smil sier Siri:

– Opp og frem, og forhåpentligvis litt sidelengs inn i nye arenaer! Vi fortsetter å lage innhold, spille konserter og holde foredrag, og dukker gjerne opp der man kanskje ikke forventer vernepleiere med gitar.

Hun legger til:

– Vi tar imot små og store oppdrag. Ønsker du å booke oss, kan du sende en uforpliktende e-post til theverneplayers@gmail.com.