Gjesteskribent: Bernt Barstad, daglig leder av Be-Ni forlag DA og spesialvernepleier ved Habiliteringstjenesten for voksne St Olavs hospital (HAVO)
Denne korte fagartikkelen handler om lettlest tekst, hvorfor dette er så viktig, og hvordan språk både er funksjonshemmende og funksjonsfremmende. Jeg ser dette i lys av de personene jeg jobber mest med: personer med kognitive funksjonsnedsettelser, omtalt i teksten som de jeg jobber med og for. Mange, om ikke alle, av disse har språkvansker og problemer med å lese og forstå en vanlig tekst.
Språk er makt, men også muligheter. På Bufdir sine hjemmesider blir begrepene funksjonshemming og funksjonshemmende forhold forklart. I samfunnet er det barrierer som fremmer funksjonshemming, og tiltak som hemmer funksjonshemming (Bufdir, u.d.). For personer med kognitive funksjonsnedsettelser kan problemer med å forstå muntlig eller skriftlig språk være en barriere. I denne teksten skal vi se på lettlest tekst. Min mening er at lettlest tekst er funksjonsfremmende.
Mye av informasjonen vi får i samfunnet, er i form av kompliserte tekster, eller tekster som har altfor mye informasjon, slik at budskapet drukner. Vi kan også oppleve at tekster er direkte oversatt, uten tanke på hva som blir formidlet.
Jeg kjøpte nylig en støvsuger, og med den fulgte det et hefte på 22 sider som inneholdt bruksanvisningen på fire språk. På side 13, under overskriften «Sikkerhet», sto det: «Produktet kan benyttes av barn fra 8 år og av personer med funksjonshemming …» Jeg måtte lese setningen noen ganger, før jeg begynte å le – deretter ble jeg provosert. Jeg er vant med at det er unntakene som blir nevnt i slike manualer. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at «funksjonshemmede» skal nevnes spesifikt. Helt til det slo meg at denne manualen er oversatt, uten særlig god korrekturlesing i etterkant. Noen ganger kan for mye informasjon også være diskriminerende.
Det er ikke bare manualer til støvsugere som er kritikkverdige. Jeg møter daglig på andre eksempler. De fleste av oss bruker fra tid til annen medisiner. Da har man kanskje forsøkt å lese og forholde seg til pakningsvedlegget. Det står gjerne på flere språk, det inneholder svært mye informasjon, med svært liten skrift. Noen har kanskje forsøkt å forholde seg til kontrakter med det offentlige eller forsikringsavtaler. Budskapet forsvinner i en mengde ord og begreper som er vanskelig å forstå. Som oftest er det som står i disse pakningsvedleggene, kontraktene og avtalene aldeles korrekte, men for mange av dem jeg jobber med og for er de for kompliserte til å forstå. De gjør kanskje det samme som mange av oss gjør. Vi later som vi forstår og skriver under.
Et motstykke til funksjonshemmende språk er funksjonsfremmende språk. Jeg mener lettlest tekst er funksjonsfremmende. Lange kompliserte tekster med vanskelige ord kan være funksjonshemmende. Mange personer med kognitive funksjonsnedsettelser har språkvansker og vil kunne nyttiggjøre seg lettlest tekst.
Gjennom Be-Ni forlag har jeg gitt ut fire lettleste bøker. I disse bøkene har vi forsøkt å følge de tipsene som kommer under. Det er ikke vanskelig å gjøre en tekst lettere å lese. Hvis du klarer å ta i bruk noen av tipsene under, er du godt i gang.
Den første lettlestboka skrev jeg sammen med Nina Dahl. Vi etablerte også Be-Ni forlag DA sammen. Vi ville skrive lettleste bøker. Disse skulle forklare viktige og vanskelige spørsmål. Vi startet med kanskje den viktigste samfunnsoppgaven. Den er så viktig at min far omtalte det som en borgerplikt, og det er å delta ved valg. Det var lite forskning på valgdeltakelse da vi skrev boken. Det lille vi fant antydet en svært lav valgdeltakelse (Kittelsaa & Søndenaa, 2009). I tillegg fikk vi inntrykk av at det i liten grad var forventet at disse skulle stemme ved valg.
Den første boka fikk derfor tittelen “Hjelp – hvem skal bestemme?” (Dahl & Barstad, 2019). Boka ble ganske godt mottatt, selv om det var enkelte kritiske røster med kommentarer som «Forstår disse noe om valg og hvem de skal stemme på?». Det er ikke ulikt kommentarene som kom om kvinner før de fikk stemmerett. Boka var også sentral i et prosjekt vi gjennomførte et par år senere. Da gjennomførte vi kurs i valg og demokrati for personer med utviklingshemming (Barstad & Nordtiller, 2022).
«Universell utforming er å planlegge produkter, omgivelser, programmer og tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig. Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn» (Lid, 2026).
Lettlest tekst for personer med kognitive funksjonsnedsettelser er å betrakte som universell utforming gjennom å legge til rette for at de skal forstå viktig skriftlig informasjon. Dette kan gjøres gjennom at man bruker lettlest tekst i større grad. Dersom man forstår hva som er skrevet (og sagt), vil det øke mulighetene for økt selvstendighet. Økt selvstendighet fremmer livskvalitet. Jeg tør påstå at økt livskvalitet for de menneskene man jobber med og for bør være høyt – om ikke på toppen av prioriteringslista.
Det er ikke bare de som jeg jobber med og for som har utfordringer med språket. Lettlest tekst vil også være nyttig for andre i befolkningen. Det kan være personer med demens, dysleksi, ervervet hjerneskade eller de som ikke har norsk som morsmål.
Språkvansker deles ofte i tre kategorier. Noen har problemer på en eller to kategorier, men kan være god på de andre. Noen kan ha problemer på alle tre kategoriene. Disse kategoriene er:
Vi kan lett tro at en som har godt ekspressivt språk også skjønner hva som sies. Eller tro at en som fremstår som flink til å skrive, skjønner hva som blir fortalt. Det er heller ikke uvanlig at personer maskerer sine vansker og later som at de forstår. Dette gjelder de fleste mennesker, uavhengig av om man har en diagnose eller språkvansker.
De neste årene ga vi ut ytterligere tre bøker. «Hjelp – jeg er anmeldt!», som handler om prosessen fra anmeldelse til soning, «Hjelp – jeg skal ha sex!», som er en guide til trygg og sikker sex, og «Hjelp – buksa er for trang», som handler om livsstilsendring.
Det har skjedd mye de siste ti årene knyttet til medbestemmelse og inkludering. Til tross for dette er jeg ikke så sikker på at skriftlig informasjon har blitt mer tilgjengelig. Det er håp om bevisstgjøring gjennom CRPD, og ikke minst gjennom at personer med funksjonsnedsettelser har fått en stemme i TV-serier som A-laget, Cammo og Team Pølsa. Jeg vil ha et samfunn for alle, som er tilgjengelig for alle – da må også kunnskap gjøres tilgjengelig.
Barstad, B. & Dahl, N.(2019). “Hjelp – hvem skal bestemme?” Be-Ni forlag DA.
Barstad, B. & Nordtiller, T. (2022). Har utviklingshemmede mer forstand på politikk, enn hva politikere har på utviklingshemmede? Fontene. https://www.fontene.no/fagartikler/har-utviklingshemmede-mer-forstand-pa-politikk-enn-politikere-har-pa-utviklingshemmede/2498716
Bufdir. (u.d.). Begreper og kunnskapsgrunnlag. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hentet fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/begreper-kunnskapsgrunnlag/.
Kittelsaa, A. & Søndenaa, E. (2009, 10. september). Utviklingshemning og valgdeltakelse. Adressa. Hentet fra https://www.adressa.no/debatt/i/5G0Xa1/utviklingshemning-og-valgdeltakelse.
Lid, I. M. (2026). Universell utforming. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/universell_utforming.
