Gjesteskribent: Marit Austvik Letnes
Uønsket seksuell oppmerksomhet er et problem mange ansatte i helse– og omsorgssektoren møter. Likevel får temaet ofte liten plass i utdanning og internopplæring. Tredjeårs vernepleierstudenter ved Høgskolen i Molde tilbys nå plass på kurset «Sexually Transgressive Behaviour», arrangert av nederlandske Hogeschool Inholland. Studenter og forelesere fra Norge, Tyskland, Nederland og Sør–Afrika møttes digitalt for å jobbe med temaet med vekt på forebygging, gjenkjenning og oppfølging. I dette intervjuet deler vernepleierstudentene Merete Reirå Semundseth og Kristin Langtinn, og førsteamanuensisene Anne Botslangen og Siv Sæbjørnsen, sine erfaringer.
Merete sier:
– Et konkret og nyttig verktøy var Senoas flaggsystem. Det rangerer alvorlighetsgrad av overskridende seksuell atferd fra grønt til gult, rødt og svart. Systemet er et internasjonalt rammeverk som gir felles forståelse, gjør det enklere å plassere hendelser, vurdere alvorlighetsgrad og avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes. Det tydeliggjør også hvem du skal kontakte videre og hvordan hendelsen bør kommuniseres til kolleger.
Kristin sier:
– Kurset ble gjennomført som et COIL–opplegg (Collaborative Online International Learning). Jeg jobber turnus og hadde nattvakt i kursuka, men det gikk helt fint å kombinere. Jeg ble så engasjert, og formatet gjorde det enkelt å delta.
Kristin legger til:
– Det var intensivt, godt strukturert og med dyktige forelesere. Undervisning var hver dag fra klokken ni til tolv, med fellesforelesninger, gruppearbeid og caseløsning. Vi var litt over 30 deltakere, og jobba i små, internasjonale grupper. Til slutt presenterte vi for hverandre i plenum. Å diskutere samme hendelsesforløp med deltakere fra Sør–Afrika, Tyskland og Nederland viste tydelige variasjoner i hva som oppfattes som alvorlig. Vi så våre vurderinger i nytt lys, og erfarte at kulturell kontekst påvirker både vurdering og tiltak.
Hun fortsetter:
– Vi ble tvunget til å sette ord på egne vurderinger og det er noe annet enn å sitte foran en tavle og få statistikk og teori. Den internasjonale formen på kurset tvang oss til å reflektere og snakke om forskjeller i lovverk og praksis, samtidig som vi fant felles verdier for å beskytte sårbare grupper.
Siv sier:
– Kontakten med Inholland er et resultat av det store nettverket vi har utviklet i forbindelse med NOREC–prosjektet Children with Disabilities & UN Rights Conventions, som Høgskolen i Molde koordinerer. Jeg ble introdusert for Inholland i Nederland høsten 2024. Da hadde dette kurset allerede eksistert en tid, men de hadde behov for flere deltakere. Vi var altså så heldige å bli invitert inn, helt gratis og uten krav til bidrag utover deltakende studenter.
Siv sier:
– Det er frivillig, og det er bare seks til åtte studenter som får delta i dag. Grenseoverskridende seksuell atferd er et svært relevant tema som gjerne kunne fått mye mer plass i vernepleierutdanningen og i alle utdanninger relatert til kliniske hjelperelasjoner.
Siv sier:
– Dette kurset har vist seg å ha stor internasjonaliseringsverdi. Internasjonalisering er jo noe utdanningen jobber stadig med, men vi har lett for å først og fremst tenke at det betyr fysisk utveksling. Dette er et fint supplement til fysisk utvekslingsopphold, og kanskje også den eneste realiserbare formen for utveksling for enkelte studenter.
Anne legger til:
– Initiativet er en del av en større samfunnsdebatt og er obligatorisk for sosial– og helsefagutdanningene i Nederland, og de har også et internasjonalt perspektiv med kompetansehevingen. Overgrep er ikke avgrenset til helsefagene, og jeg mener dette temaet burde inn i pedagogutdanningene også. Men helsefagene kommer veldig tett på, mange av oss jobber i hjemmene til sårbare folk. Grenseoverskriding kan ha mange nivå: det kan være helsearbeideren som overskrider grensene, eller pasientene kan være den overskridende parten. Denne undervisningsmetoden er nybrottsarbeid. Dette er sosial innovasjon i utdanning.
Merete sier:
– Flaggsystemet kan jeg bruke videre i mitt arbeid i psykiatrien, for vi har pasienter som har opplevd diverse ting. Og det er jo kanskje ikke så enkelt å sette ord på det. Men å sette et flagg med farge på hendelsen er litt enklere. Det gir mye informasjon til meg som helsearbeider til å hjelpe dem videre. Jeg snakker om dette hele tiden på jobb! Jeg kan ikke skryte nok av flaggsystemet. Tenk så bra hvis alle sammen har hatt et sånt kurs! Det er ikke noe å ha det én gang, og så er du ferdig. Her må regelmessig oppfriskning til. Nå er vi ganske multikulturelle der vi jobber. Noen ganger kan det være litt misforståelser, og det kan være hektisk. Det trengs kompetanseheving og klare rutiner i praksisfeltet. Slike kurs bør gjøres lett tilgjengelig, slik at flere ansatte har kunnskap om både forebygging og oppfølging.
Kristin avslutter:
– Snakk og del erfaringer! Dette bør ikke ties om. Seksuelt grenseoverskridende atferd må tas opp, igjen og igjen, i praksis og utdanning. Det er med på å bygge trygghet og kunnskap. Felles begreper og systemer gjør det enklere å handle når det trengs.
