Gjesteskribenter: Gro Hilde Ramsdal, psykolog og pensjonert førsteamanuensis, og Mona Stenhaug Johannessen, førstelektor i vernepleie ved UiT i Harstad. De driver også podkasten «En prat om gerontologi».
Når vernepleiere markerer verdensdagen for forebygging av selvmord 10. september, hvorfor skal de da interessere seg for eldre? I den nye handlingsplanen om forebygging av selvmord og selvskading står det kun fire linjer om støtte til eldresentre (Regjeringen, 2020).
Selvmordsratene stiger med alderen og er blant de høyeste i befolkningen hos de aller eldste. Det handler om at eldre menn i større grad enn yngre tar sitt eget liv (Aakhus et al., 2024). Generelt i befolkningen er selvmordsraten for begge kjønn 14 per 100 000, mens den for menn over 80 år er 33,9 per. 100 000. Risikofaktorene for selvmord blant eldre er lite utforsket, men vi vet at faktorer som kroniske smerter, avhengighet av andre, ensomhet, følelse av forlatthet og meningsløshet er av stor betydning (De Leo, 2022). Men hva mener eldre selv kan gi dem en god alderdom og forebygge selvmord?
Tross lite forskning laget Teater og Chonody (2020)en oversiktsstudie av 22 studier om hva eldre selv erfarer er viktig for en god alderdom. Forskerne fant tolv tema som de eldre selv vektla for trivsel og velvære. Disse faktorene kan dermed også fungere som beskyttelsesfaktorer mot selvmord og psykisk uhelse. De tolv temaene er positiv tenkning og optimisme, god helse, økonomisk trygghet, aksept og tilpasning, engasjement i eget liv, åndelighet, miljø og sosialpolitikk, autonomi, kognitiv helse, fysisk aktivitet og det å ha en god død.
Vi vil konsentrere oss om fire av disse faktorene fordi de kan beskytte mot risikofaktorer for selvmord hos eldre (De Leo, 2022) nemlig kroniske smerter, avhengighet av andre, ensomhet, følelse av forlatthet og meningsløshet. Disse fire beskyttelsesfaktorene er valgt ut fordi de i størst grad lar seg påvirke av vernepleierfaglig arbeid med eldre innenfor rammen av selvbestemmelse, i motsetning til faktorer som sosialpolitikk eller økonomi.
Den første beskyttelsesfaktoren de eldre peker på som viktig for trivsel er gode relasjoner og jevnlig kontakt med ektefelle, familie, venner, barn og naboer. Noen eldre opplever venner som viktigere enn familie, men alle understreker at det er de økte behovene for hjelp og støtte som gjør gode relasjoner avgjørende for å beholde mest mulig autonomi, og gir etterlengtet tilhørighet. Relasjonene gir dem også opplevelser av at andre trenger dem og bidrar til opplevelse av mening (Teater & Chonody, 2020), altså nok en beskyttelsesfaktor mot selvmord. Sosial trivsel reduserer bekymringstankene (Hörder et al., 2013) og bidrar til mindre opplevelse av forlatthet og meningsløshet.
Det er ikke nødvendigvis antallet relasjoner som er avgjørende, men kvaliteten på dem. Vernepleierne kan tilrettelegge for aktiv bruk av eksisterende relasjoner og inspirere til og muliggjøre ny relasjonsbygging, tilpasset aldringsprosessens utfordringer.
Den andre beskyttelsesfaktoren de eldre peker på er evnen til å tenke positivt, ved å velge å være takknemlig, kjenne på indre ro, investere i seg selv og ha humor, som er faktorer de mener kan bidra til en god alderdom. Å være positiv bidro til at de bedre håndterte sorg og stressende situasjoner og dermed virket forebyggende på risikofaktorer som nedstemthet og depresjon. Også stolthet over det en har oppnådd tidligere i livet fremheves som forutsetninger for god psykisk helse (Teater & Chonody, 2020) og bidrar til å forebygge risikofaktorer som meningsløshet og forlatthetsfølelse.
Å tilrettelegge for samtaler med eldre om deres liv og historie bidrar til å opprettholde kontinuerlig identitet og hukommelse mestringsopplevelser. Slike samtaler muliggjør støtte til positiv tenkning og kan bidra til eldres forståelse av selv som overlevere og til å se egen styrke og mestring i eldre år (McLean, 2008). Samtalestøtte til positive selvbilder er spesielt viktig fordi mange eldre opplever å bli oversett og lite hørt (Olafsen & Rykkje, 2022). Tjenesteytere har dermed en spesielt viktig rolle i å motarbeide aldersdiskriminering (Heide, 2020). Slike samtaler kan forebygge risikofaktorer som opplevelser av forlatthet og ensomhet.
Den tredje beskyttelsesfaktoren de eldre selv trekker frem som avgjørende for eget velvære i alderdommen, er aksept og tilpasning (Teater & Chonody, 2020). Tilpasning handler her mye om å akseptere aldringsprosessen og de kroppslige endringene, hevder de eldresamtidig som de må lære seg å mestre det nye livet med pensjonering, tap av status, venner og nærpersoner som dør, svekkelser av syn, hørsel, bevegelighet samt kroniske sykdommer. De eldre mener det handler om å leve med et visst kroppslig ubehag og, for noen, kroniske smerter, og om å finne ut av hvordan dette kan håndteres best mulig, gjennom smertereduksjon, tilpasning av aktiviteter eller å bytte ut tidligere aktiviteter med nye som er mindre fysisk krevende. Mange rapporterte samtidig at velvære var avhengig av å få utfolde sitt behov for å leve, modnes og arbeide med seg selv. De ønsket å sette seg nye mål, lage seg utfordringer og å løse vanskeligheter i eget liv.
De eldres beskrivelser tydeliggjør nettopp behovet for å ha mennesker omkring seg som lytter og validerer erfaringene deres, men som også hjelper dem å forstå endringer og tenke nytt om tilpasninger til aldersforandringer og nye livssituasjoner innenfor rammen av selvbestemmelse (Heide, 2022). Slike relasjoner kan bidra til en bedre tilpasning til risikofaktorer som kronisk smerte.
Den fjerde beskyttelsesfaktoren de eldre trekker frem er å være engasjerte i egne liv gjennom å ha mål, være sosiale og deltagende i meningsfulle aktiviteter. Denne typen aktivitet handler ikke nødvendigvis om å være fysisk aktiv, men om å holde seg sysselsatt med aktiviteter en liker på måter som fremmer tilhørighet. Det kan for eksempel handle om engasjement i lokalsamfunnet gjennom frivillig innsats, kulturelle aktiviteter, deltakelse i kirkelig sammenheng, seniorforeninger eller å passe barnebarn (Teater & Chonody, 2020). Denne typen engasjement forebygger risikofaktorer som meningsløshet og forlatthet.
Dette var de fire faktorene eldre selv trekker frem som viktige for en god alderdom, og som vernepleiere aktivt kan tilrettelegge for i eldres dagligliv. Slik kan de også bidra til å forebygge viktige risikofaktorer for selvmord.
Risikofaktorene for selvmord i eldre år er kroniske smerter, avhengighet av andre, ensomhet, følelse av forlatthet og følelse av meningsløshet (De Leo, 2022). Disse faktorene kan til en viss grad motvirkes av de eldre selv og gjennom hjelp av vernepleiere og andre tjenesteytere, i arbeidet med å skape en god alderdom med gode relasjoner, optimisme, tilpasning og engasjement i eget liv (Teater & Chonody, 2020).
Vernepleiere som skal arbeid for selvbestemmelse og med eldre mennesker, må interessere seg for og være oppmerksomme på de faktorene eldre selv peker på som en basis for sin psykiske helse og en god alderdom, og dermed som vesentlige for å forebygge selvmord blant eldre.
Aakhus, E., Skjellestad, T., & Wagle, J. (2024). Om eldre og selvmord – hva handler det om? Suicidologi, 29(3). https://doi.org/10.5617/suicidologi.12041
De Leo, D. (2022). Late-life suicide in an aging world. Nature aging, 2(1), 7-12. https://doi.org/10.1038/s43587-021-00160-1
Heide, S. K. (2022). Autonomy, identity and health: defining quality of life in older age. Journal of Medical Ethics, 48(5), 353-356. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33741678/
Hörder, H., Frändin, K., & Larsson, M. H. (2013). Self-respect through ability to keep fear of frailty at a distance: Successful ageing from the perspective of community-dwelling older people. International journal of qualitative studies on health and well-being, 8(1), 20194. https://doi.org/10.3402/qhw.v8i0.20194
McLean, K. C. (2008). Stories of the young and the old: Personal continuity and narrative identity. Developmental Psychology, 44(1), 254.
Olafsson, Å. M., & Rykkje, L. (2022). Existential issues in old age as narrated by older people—An interview study from Norway. Religions, 13(3), 259. https://doi.org/10.3390/rel13030259
Regjeringen. (2020). Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025: Handlingsplan [Rapport]. Regjeringen.
Teater, B., & Chonody, J. M. (2020). How do older adults define successful aging? A scoping review. The International Journal of Aging and Human Development, 91(4), 599-625. https://doi.org/10.1177/0091415019871207
