Meninger

Sensitive barn: Tilsvar på en kommentar som slår hardt, men i løse lufta

Vårt tilsvar vil omhandle følgende; (a) til tross for at det som skrives er fint, er kritikken av begrepet «sensitive barn» samtidig på sidelinjen i forholdet til originaltekstens hovedbudskap, (b) andre betegnelser enn både «sensitive barn» og «temperament» er mulig, men fortsatt ikke av avgjørende betydning, og (c) vi mener at vernepleiere fint kan inngå som fagpersonell i barnehager.

Meninger

Utviklingshemming må inn i vernepleiernes formål

Førstelektor Lars Rune Halvorsen og Dosent Jon Arne Løkke, begge vernepleiere og ansatt ved Høgskolen i Østfold. I Khrono 20. oktober skriver Halvorsen og Løkke at «Ubetenksomt RETHOS-arbeid kan føre til dårligere tjenester og en detronisert profesjon i form av at profesjonen på sikt kan oppfattes som overflødig dersom utviklingshemmede ikke trenger spesiell oppmerksomhet.

Fag

Ville du levd livet uten ønsker?

«Hvor kommer vi fra, hvem er vi, hvor går vi?» (Fineart.no). Det oversatte sitatet fra kunstneren Paul Gauguin kan være tankevekkende å reflektere over. Ikke bare som art på en overordnet måte, men helt konkret i denne sammenhengen; som individ. Vi forholder oss i større eller mindre grad til vår egen historie og til vår nåværende tilstand i den konteksten vi inngår i. Denne teksten er engasjert i spørsmålet «hvor går vi», eller rettere sagt «hvor vil du gå»?

Fag

Første-, andre- og tredjeordensønsker: et bidrag i arbeidet med å forstå selvbestemmelse og autonomi

Førsteordensønsker handler veldig forenklet om ønsker slik som å skaffe seg reine hedonistiske gleder, eller ønske om å fjerne ubehag (Griffin, 1986). Ønsker om gode opplevelser står sentralt og er følgelig svært individuelt, eksempler er folk som ønsker seg godt mat, røyk, vin, kjøre karuseller, gå på date, kysse et annet menneske, se på tv, spille et spill, reise på tur, osv.

Fag

Om hvorfor atferdsanalyse kan være viktig for mange vernepleiere

Profesjoner har ingen enhetlige innretning på hva som utgjør deres kunnskapskilder – kunnskapskildene er fragmenterte og forenes over det Grimen (2008) kaller praktiske synteser. De oppgitte formålene med profesjonene angir hvilke praktiske synteser som er interessante for profesjonene. En utfordring med fragmenterte kunnskapskilder er at løsrevne kunnskapsbiter og tradisjoner, gjør det ekstra vrient for profesjonsutøvere å tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å drive forsvarlig profesjonsutøvelse.

Fag

Skriv kortere og bedre

Et viktig formål med akademisk skriving er å påvirke samfunnet. Profesjonsutøvere som vil påvirke samfunnet, det være seg faglige og politiske miljøer, bør skrive tekster som påvirker mottakerne på hensiktsmessige måter.

Fag

Hvorfor det er vanskelig å definere en vernepleier, og er ikke det egentlig bare fint?

Fra starten av 1900-tallet og over de neste tiårene forsøkte profesjonsforskere å identifisere hva som egentlig er det definerende trekkene, eller egenskapene, ved profesjonene. Hele prosjektet kollapset. Problemet var riktignok ikke mangel på gode definerende lister over viktige egenskaper ved profesjonene, men derimot at det fantes en rekke slike lister produsert av fagpersoner regnet som kapasiteter på område.

Fag

Skolesystemet virker ekskluderende; et gjennomgående trekk er manglende ambisjoner

Gruppen mennesker med utviklingshemming som helhet har få muligheter til å få innpass på ordinært arbeidsliv, begrensede muligheter for å eie egne hjem, dårligere helse og behov for både å styrke sine egne forutsetninger for å ta gode beslutninger og til å få hjelp i form av beslutningsstøtte (NOU 2016:17). Det er dermed gode grunner til å prioritere et tidlig og kvalitativt godt faglig skoletilbud, for å sikre et så godt fundament som mulig, for å motvirke de nevnte uheldige faktorene.

Ordsky - Begreper
Fag

Profesjonsutøvernes engasjement for begrepsbruk: Et vanskelig landskap å manøvrere i

Heter det rusmisbruker, rusbruker, eller mennesker som er avhengig av rusmidler? Heter det utviklingshemming, eller utviklingshemning? Er det å plassere betegnelsen «mennesker» foran betegnelsen «utviklingshemming/utviklingshemning» greit fordi det fokuserer på mennesket fremfor funksjonsnedsettelsen, eller er det krenkende å måtte spesifisere at det faktisk er snakk om mennesker?