Utdanning

Er vernepleierutdanningen i ferd med å bli akterutseilt?

Er vernepleierutdanningen i ferd med å bli akterutseilt? Ved første øyekast er svaret nei. Vernepleierens kombinerte helse- og sosialfaglige bakgrunn ser ut til å gi et fortrinn i arbeidslivet, særlig hvis enn skal bedømme variasjonen av stillinger som ikles av profesjonsmedlemmene. Enda gledeligere er det at blant helsefagene så er det vernepleie som øker mest i antall studenter. Det lover godt for tilveksten.

Meninger

Sensitive barn: Tilsvar på en kommentar som slår hardt, men i løse lufta

Vårt tilsvar vil omhandle følgende; (a) til tross for at det som skrives er fint, er kritikken av begrepet «sensitive barn» samtidig på sidelinjen i forholdet til originaltekstens hovedbudskap, (b) andre betegnelser enn både «sensitive barn» og «temperament» er mulig, men fortsatt ikke av avgjørende betydning, og (c) vi mener at vernepleiere fint kan inngå som fagpersonell i barnehager.

Meninger

Utviklingshemming må inn i vernepleiernes formål

Førstelektor Lars Rune Halvorsen og Dosent Jon Arne Løkke, begge vernepleiere og ansatt ved Høgskolen i Østfold. I Khrono 20. oktober skriver Halvorsen og Løkke at «Ubetenksomt RETHOS-arbeid kan føre til dårligere tjenester og en detronisert profesjon i form av at profesjonen på sikt kan oppfattes som overflødig dersom utviklingshemmede ikke trenger spesiell oppmerksomhet.

Fag

Ville du levd livet uten ønsker?

«Hvor kommer vi fra, hvem er vi, hvor går vi?» (Fineart.no). Det oversatte sitatet fra kunstneren Paul Gauguin kan være tankevekkende å reflektere over. Ikke bare som art på en overordnet måte, men helt konkret i denne sammenhengen; som individ. Vi forholder oss i større eller mindre grad til vår egen historie og til vår nåværende tilstand i den konteksten vi inngår i. Denne teksten er engasjert i spørsmålet «hvor går vi», eller rettere sagt «hvor vil du gå»?

Fag

Første-, andre- og tredjeordensønsker: et bidrag i arbeidet med å forstå selvbestemmelse og autonomi

Førsteordensønsker handler veldig forenklet om ønsker slik som å skaffe seg reine hedonistiske gleder, eller ønske om å fjerne ubehag (Griffin, 1986). Ønsker om gode opplevelser står sentralt og er følgelig svært individuelt, eksempler er folk som ønsker seg godt mat, røyk, vin, kjøre karuseller, gå på date, kysse et annet menneske, se på tv, spille et spill, reise på tur, osv.