På oppdrag fra skotske helsemyndigheter har forskerne Maria Truesdale og Michael Brown utarbeidet rapporten «People with Learning Disabilities in Scotland: 2017 Health Needs Assessment Update Report». Hensikten med rapporten er å gi beslutningstakere og personell i helse- og omsorgstjenesten et bedre grunnlagt for planlegging og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester til voksne med utviklingshemning.
Gruppen mennesker med utviklingshemming som helhet har få muligheter til å få innpass på ordinært arbeidsliv, begrensede muligheter for å eie egne hjem, dårligere helse og behov for både å styrke sine egne forutsetninger for å ta gode beslutninger og til å få hjelp i form av beslutningsstøtte (NOU 2016:17). Det er dermed gode grunner til å prioritere et tidlig og kvalitativt godt faglig skoletilbud, for å sikre et så godt fundament som mulig, for å motvirke de nevnte uheldige faktorene.
20. mars fikk vernepleier Bernt Barstad tildelt prisen Årets sosialarbeider av FO. Prisen ble han tildelt for sitt sterke engasjement knyttet til fokus på og fagutvikling innen temaet seksualitet hos personer med funksjonsnedsettelser. I det daglige jobber Barstad ved Habiliteringstjenesten for voksne ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Hvordan løse utfordringene med krav til nødvendig kompetanse i arbeid med utviklingshemmede og personer med autisme? I seksjon for Tilrettelagte Boliger (TBO) i Velferdsetaten, Oslo kommune, er det gjennomført et kompetansehevingsprosjekt. Gjennom prosjektet er det etablert et system for løpende kompetansebygging hos alle medarbeidere.
Heter det rusmisbruker, rusbruker, eller mennesker som er avhengig av rusmidler? Heter det utviklingshemming, eller utviklingshemning? Er det å plassere betegnelsen «mennesker» foran betegnelsen «utviklingshemming/utviklingshemning» greit fordi det fokuserer på mennesket fremfor funksjonsnedsettelsen, eller er det krenkende å måtte spesifisere at det faktisk er snakk om mennesker?
Profesjonsutøveren er bundet opp av en forpliktelse til å følge juridiske bestemmelser, inklusivt internasjonale juridiske forpliktelser. Profesjonsetikk er overflødig hvis den i praksis har blitt identisk med juridiske forpliktelser – det blir en type dobbelføring som ikke bidrar med noen nye hjelpemidler til profesjonsutøveren, utover det som allerede presenteres av kunnskap fra jussfaget.
24. oktober publiserte Vernepleier.no er oversikt over 202 ulike videre- og etterutdanningsprogrammer som kan være aktuelle for vernepleiere. Slik utdanninger tar ofte litt tid, man kan føle seg bundet og man kan føle et press fra arbeidsgiver om å prestere på et høyt nivå. De som ønsker ytterligere kompetanse, men av ulike årsaker ikke ønsker å begynne på et utdanningsprogram, kan ha glede av å ta et mer uformelt nettkurs.
Vernepleier.no redigeres etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.
