Fag

Tirsdag 18 juni overleverte tvanglovutvalgets leder Bjørn Henning Østenstad NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven til helseminister Bent Høie.

Noen funksjonshemmede er svært avhengige av det offentlige tjeneste- og velferdstilbudet for å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. For at funksjonshemmede skal få sine rettigheter oppfylt, må derfor de som arbeider i tjenestene, arbeide i tråd med menneskerettighetene.

I 2010 innledet vernepleierutdanningene ved høgskolen i Molde, NTNU og Nord universitet samarbeid i et prosjekt om å gi og motta tjenester i private hjem, «Mitt hjem – Min arbeidsplass. Samarbeidet inkluderte personer med utviklingshemming, og et sentralt element i prosjektet var inkluderende forskning.

I det siste har det vært et par artikler knyttet til vernepleierens helsefaglige kompetanse på vernepleier.no. Jeg er sterk tilhenger av at vernepleiere har en integrert helsefaglig kompetanse som er en naturlig del av den vernepleierfaglige yrkesutøvelsen, og er glad for at diskusjonen om vi i det hele tatt skal ha en slik kompetanse er lagt død. Vi er en helsefaglig profesjonsutdanning.

Vi ser stadig oppslag i nyhetene om hendelser som kaller på en vernepleiers engasjement og innlevelse. Eksempler kan være Tolga-saken, Vågå-saken, flere saker om «gjengs husleie», og om 15 årige Elena fra Bergen som må bo sammen med eldre.

Spørsmålene FO får handler ofte om hva vernepleiere har lov til og ikke lov til å gjøre, og hvilke restriksjoner eller begrensninger det er for vernepleiere. Vernepleiere har ingen begrensninger i sin autorisasjon eller legemiddelhåndteringskompetanse.

E-læringskurset ELPIDA – E-lærningskurs om personer med utviklingshemming (E‐learning platform for intellectual disability awareness) – retter seg hovedsakelig til foreldre med utviklingshemmede barn, men også til nære pårørende, fagfolk og studenter.

Fra presentasjonen: Hva er en god hjelper? Hva er kjernen i en god hjelperrolle? Kjernerollemodellen er inspirert av vernepleiernes praksishverdag, som krever en reflektert og fleksibel bevegelse mellom ulike hjelperroller. Modellen har vekket interesse også hos andre helse- og sosialprofesjoner, og vi ønsker her hjelpere og studenter med ulik fagbakgrunn velkommen til rollerefleksjoner.

Vernepleier Thomas Owren publiserte i mai en «open access»-fagartikkel i Tidsskrift for omsorgsforskning. Tema er funksjonshemmende fysiske og sosiale barrierer i omgivelsene. Artikkelen, skrevet med støtte fra FO, munner ut i ni innspill til tjenesteytere som vil bidra til et mer tilgjengelig samfunn.

Mange funksjonshemmete bor i kommunale bofellesskap, særlig de som har store behov for tjenester. Denne boformen vokste fram for utviklingshemmete i 1990-åra, og har blitt vanlig også for personer med psykiske vansker eller omfattende bevegelsesvansker. Kommunale bofellesskap har blitt vår tids alternativ til institusjoner, men de skal ikke ligne institusjonene, verken i beliggenhet, utforming eller omsorgsform.