Fag

I 2010 innledet vernepleierutdanningene ved høgskolen i Molde, NTNU og Nord universitet samarbeid i et prosjekt om å gi og motta tjenester i private hjem, «Mitt hjem – Min arbeidsplass. Samarbeidet inkluderte personer med utviklingshemming, og et sentralt element i prosjektet var inkluderende forskning.

Vi ser stadig oppslag i nyhetene om hendelser som kaller på en vernepleiers engasjement og innlevelse. Eksempler kan være Tolga-saken, Vågå-saken, flere saker om «gjengs husleie», og om 15 årige Elena fra Bergen som må bo sammen med eldre.

Spørsmålene FO får handler ofte om hva vernepleiere har lov til og ikke lov til å gjøre, og hvilke restriksjoner eller begrensninger det er for vernepleiere. Vernepleiere har ingen begrensninger i sin autorisasjon eller legemiddelhåndteringskompetanse.

E-læringskurset ELPIDA – E-lærningskurs om personer med utviklingshemming (E‐learning platform for intellectual disability awareness) – retter seg hovedsakelig til foreldre med utviklingshemmede barn, men også til nære pårørende, fagfolk og studenter.

Fra presentasjonen: Hva er en god hjelper? Hva er kjernen i en god hjelperrolle? Kjernerollemodellen er inspirert av vernepleiernes praksishverdag, som krever en reflektert og fleksibel bevegelse mellom ulike hjelperroller. Modellen har vekket interesse også hos andre helse- og sosialprofesjoner, og vi ønsker her hjelpere og studenter med ulik fagbakgrunn velkommen til rollerefleksjoner.

Vernepleier Thomas Owren publiserte i mai en «open access»-fagartikkel i Tidsskrift for omsorgsforskning. Tema er funksjonshemmende fysiske og sosiale barrierer i omgivelsene. Artikkelen, skrevet med støtte fra FO, munner ut i ni innspill til tjenesteytere som vil bidra til et mer tilgjengelig samfunn.

Mange funksjonshemmete bor i kommunale bofellesskap, særlig de som har store behov for tjenester. Denne boformen vokste fram for utviklingshemmete i 1990-åra, og har blitt vanlig også for personer med psykiske vansker eller omfattende bevegelsesvansker. Kommunale bofellesskap har blitt vår tids alternativ til institusjoner, men de skal ikke ligne institusjonene, verken i beliggenhet, utforming eller omsorgsform.

Psykososialt arbeid er et sammensatt fagområde som har sammenhengen mellom folks sosiale liv og folks indre liv som sitt utgangspunkt. Kunnskap om psykososialt arbeid er derfor en viktig del av den vernepleierfaglige kompetansen.

Profesjonsutøvere utsettes for betydelig krysspress i sin profesjonsutøvelse. Det er få holdepunkter for å si at profesjonsutøvere i sin alminnelighet er indifferens til det betydelige ansvaret som følger av å opprettholde kvalitativt gode og forsvarlig tjenester.

Mennesker er vanedyr. For de fleste inkluderer det uheldigvis også utviklingen av uhensiktsmessige vaner. Imidlertid er hva som blir definert som uhensiktsmessig på ingen måte et nøytralt spørsmål.