Vernepleiar Gunn-Marit Birkeland er plasstillitsvalt for FO i Eining for habilitering i Stord kommune, og står i eit ordskifte med administrasjonen om det framtidige kommunale dagtilbodet til vaksne med utviklingshemming. Vi spør Gunn-Marit, og FO-medlem og vernepleierkollega Sølvi Nygård, kva som driv dei, og kva dei som fagpersonar ser, som leiinga ikkje ser?
Arbeidet med å utvikle nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene startet i 2017 (RETHOS), med programgrupper for den enkelte profesjon. Forslaget til retningslinjer ble sendt ut til høring våren 2018, med et tilleggsspørsmål om målgruppe for vernepleierprofesjonen skulle nevnes i formålet og det bes om en begrunnelse for svaret. Spørsmålet kan betraktes som å være formulert åpent for fortolkninger.
Vårt tilsvar vil omhandle følgende; (a) til tross for at det som skrives er fint, er kritikken av begrepet «sensitive barn» samtidig på sidelinjen i forholdet til originaltekstens hovedbudskap, (b) andre betegnelser enn både «sensitive barn» og «temperament» er mulig, men fortsatt ikke av avgjørende betydning, og (c) vi mener at vernepleiere fint kan inngå som fagpersonell i barnehager.
Førstelektor Lars Rune Halvorsen og Dosent Jon Arne Løkke, begge vernepleiere og ansatt ved Høgskolen i Østfold. I Khrono 20. oktober skriver Halvorsen og Løkke at «Ubetenksomt RETHOS-arbeid kan føre til dårligere tjenester og en detronisert profesjon i form av at profesjonen på sikt kan oppfattes som overflødig dersom utviklingshemmede ikke trenger spesiell oppmerksomhet.
Debatter og diskusjoner rundt vernepleierens tittel har en relativt lang historie. I forlengelsen av HVPU-reformen, som ble innført i 1991, ble navnet et tema. Selv om jeg ikke skal påta meg å gjennomføre en historisk utgreing av navnedebatten, kan jeg som representant for fagprofesjonen i alle fall konkludere med at det har vært oppblussing av slike diskusjoner siden jeg selv ble utdannet på 1990-tallet.
Vernepleier.no redigeres etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.
